Alvdals Vivaldi

12.09.2020, 01:00

Vi benytter enhver anledning til å komme oss ut om dagen. Normalt ville vi kanskje vært på Spahotell i Budapest, London eller Berlin, men nå er det telt i Langsua, Rondane eller Jotunheimen som gjelder. Sånn er det blitt 😊

Østerdalen er en treig kjøretur, asså. Litt forsinkelser i rushen ut av byen og et langt veistrekke med veiarbeid la på reisetiden en god del. Vi har også lært oss at vi spiser heller matpakke underveis enn å lage middag i 22-tida, så vi brukte totalt ca. 5 timer opp til Gjelten Bru camping. Fin plass rett utenfor Alvdal sentrum.

Man får så god service på camping utenfor sesong. Denne gangen har vi nøkkel i døra på hytta ved siden av, sånn helt uten å ha bedt om det. Og tilbud om å bruke TV-stua, når som helst, nydelig. Og selvfølgelig kan vi sette opp teltet akkurat der vi vil.

Så begynte trøbbelet. Litt trøtte og seige etter hektisk arbeidsdag og lang kjøretur smokker vi opp teltet og setter på varmen. Det er 3 grader ute. Ovnen virker i ca. 7 minutter. Så død. Vi gjør oss heller klar til natten og setter på vårt favorittprogram på paden for litt musikalsk underholdning. Paden dør etter 3 minutter og nekter deretter å lade. Natta.

Det BLIR kaldt. Som antatt. Klokka 0432 bestemmer ovnen seg for å skru seg på igjen. I 21 sekunder. Så død. Bare å pakke seg godt inn. Det går helt greit takket være ulltøy og soveposer for tusenvis av kroner. Jammen godt at friluftsliv er helt gratis. Noen hetetokter- sendt av han med horn og tripod- senere skjønner jeg at natta er slutt. Det er tid for filosofitime. Fram til butikkene på Tynset åpner og vi står opp for en pre-frokost kjøretur. Ovnen skrur seg på mens vi kler på oss. Og stopper ikke. Vi prøver Tools, Maxbo, Byggmakker og Felleskjøpet før vi ender opp med ny ovn, det er utsolgt for det meste. Betaler 80!?? kroner i kassa og legger derfor på en ovn til. Stoler ikke på utyske i teltet som fortsatt virker når vi er tilbake som ingen ting har skjedd.

Nå er det blitt shorts-temperatur ute, ihvertfall i sola som skinner fra blå himmel, så vi kler oss lett, temperatur som om våren, sol som om sommeren.

Dagens tur starter ved Kjemsjøseter og målet er en rundtur beskrevet på UT som "Kjemsjøfjellet rundt". Vi valgte denne fordi det ikke er en bestigning, bare en gåtur over en fjelltopp med flott utsikt. Det starter med at det ikke er mulig å starte turen ihht. kartangivelsen. Velvel, det går alltid en sti et annet sted, null stress. Det står også at turen kan gjøres i joggesko. Det vil jeg på ingen måte anbefale, vi var glad for fjellstøvler.

Oppover langs umerket, men relativt tydelig sti til vi kom opp på første platå. Der forsvant all sti. Bare dyretråkk å se. Fargene, terrenget og været er postkort-aktig. Vi kikker på kartet igjen og legger en rute ihht. kartbeskrivelsen på UT. Det viser seg raskt at dette ikke er en etablert rute, det er ingen merking, sti, varder eller annet som angir hvor det er lurt å gå.

Det er mye rein i området og det er også det eneste vi ser spor av.

Terrenget er lett, men underlaget er tungt og hastigheten deretter. Vi skjønner at det ikke vil være mulig å gjennomføre hele den satte ruta. For nå snur været. Det blåser iskaldt, skydekket tetner og på et tidspunkt hadde jeg ikke mindre enn fem-5 hodeplagg på! Typisk høstvær i høyfjellet, vil jeg si. Vi spiser lunsj med iskalde fingre, kler på oss mer og karrer oss ned igjen. Fin tur selv om det ikke gikk helt etter planen.

Det er fortsatt tidlig på dagen og vi kjører til Alvdal for en titt. Aukrust har vært der, det er lett å se 😊.

Vi bestemmer oss for en tur på Tronfjellet, opp Norges nest høyest beliggende vei, forbi inderen Barals grav og opp til toppen 1666 moh. Det er som en annen planet der oppe. Været er av en annen verden, full vinterstorm. Fytti grisen. Normalt kan en se like langt herfra som fra Gaustadtoppen, men akkurat nå er det begrenset utsikt.

Med varme i teltet er resten av kvelden bare nydelig. Natta også. Trengte ikke ulltøy i soveposen engang. Har begynt å misunne min mann den oransjerøde dunskyen av en sovepose han har. Min er tykk, militærgrønn, har 15-ish knapper og er lagd av 100% bomull. Fordi den faktisk kommer fra forsvaret. Der er alt tykt og grønt og upraktisk. Men den er veldig god og varm. Og bråker ikke. Pluss i boka for akkurat det. Dessuten sover jeg ekstra godt i den fordi den er så innmari tung.

Ingen var lystne på frokost, så det ble en kaffekopp i sol før pakking og hjemreise med null sikt.

Turen: 6,7 km. på 2 timer effektiv gåtid. Litt vått, noe bratt, men enkel tur hadde det ikke vært for at vi måtte gå i kratt, lav og mose de fleste kilometrene. Ville gått ned til vannet over kammen og bortover til foten derfra, fremfor ruta på kartet, den er helt ubrukelig. Det er likevel enkelt å navigere i området og liten sjanse for å gå seg bort med mindre det kommer tåke. Må ha kart og kompass (mobil funker).

Hvor skal vi neste gang, mon tro? Får jeg med meg husbond opp på en tind? Klarer vi en tur til før jeg opereres? Kjøper jeg ny sovepose? Følg med på neste episode av Fossens på tur 😄

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler