Morgenstund i Østmarka

Vi forbereder oss til en litt lengre fjelltur med telt til sommeren og det gir ekstra inspirasjon til å bare dra ut i marka litt nårsomhelst og teste utstyr og venne Molo til teltliv. Norgesferie blir det i år også, om enn på en litt annen måte enn i 2020. Vi gleder oss ihvertfall til mange fine turer og steder.

Østmarksetra er et godt utgangspunkt for mange fine turer i Østmarka. Stinettet er så og si ubegrenset og det er fine grusveier på transportetappene. Ulempen med grusveiene for oss som er vant med godstemning i Kroerskogen er alle med topp utstyr og dårlig tid med og uten hjul. Her er det bare å holde seg på en side av veien og holde hunden i kort bånd. Akkurat det er jo ikke spesielt gøy, så det er best å komme seg vekk fra grusveiene og inn på stiene. Både UT og Naturvernforbundet har merket mange muligheter. Deler av østmarka er likeså spennende som andre, mer fjerne skogs- og fjellområder med ekte urskog, bratte klipper og ikke minst alle vannene. Rett ved parkeringen. Østmarksetra byr på gratis parkering i 48 t. btw.

Hadde tenkt å ta denne turen i pinsen, men fremskynder pga. været. Det blir torsdagstur. Spiser middag hjemme, pakker sekken, tar ikke med annen mat enn litt vann, kakao, frukt og en flaske brus for jeg skal jo på jobb fredag. 

Tar også med litt ved, faktisk, utfra erfaringen fra dette området på forrige tur. Trenger en tursag.

Først går vi den bratte veien forbi Sarabråten til Hauktjern. Tenkte å campe der og svetten siler når vi er vel oppe med den tunge sekken. Der er det også en gjeng klatrere i det fine været og Molo syns at de kan gå et annet sted der de henger og dingler i fjellveggen og det sier han tydelig ifra. Hauktjern er et lite eldorado for klatrere, advarsel om farlig terreng. Klippene er loddrette og nesten helt ned til vannkanten. Vannet er også delvis sperret av pga. hekking.

Vi går ned igjen. Det begynner å bli kveld og vi leter etter annen teltplass nedenfor Sarabråten. Det er ledig ved den store bålplassen, men hvorfor ligger det trær som mikadopinner overalt? Bever! Han har sagbruket sitt på den store bålplassen og ber oss gå videre. Har du sett tenna på en bever?

Vi går videre, krysser fossen og havner der vi var sist. Det er blitt såpass skumring at vi stopper der. Det får være bra nok og det er en fin plass, det er ca. en kilometer til neste leirplass på kronglete sti, det får bli neste gang.

Kvelden er stille og fin og det er bare å la roen sige inn... Molo elsker å rusle nedi vannkanten eller sitte på fanget foran bålet. Tenker å ta den brusen nå, den har jeg mistet på veien...antagelig oppe ved Hauktjern. Går IKKE opp igjen for å sjekke.

Natten blir litt såsomså, men altialt ikke så verst. Har sovet en del. Står opp og drikker varm kakao foran bålet og samler litt stillhet før jeg pakker sammen. Skoene er våte fra igår, men vi skal jo over den fossen på vei tilbake så det får være greit. Er ikke kald og har husket klær til Molo også, han frøs sist. Det har nok vært nær null inatt, men ikke kuldegrader. En del hull i ullbuksa etter nærkontakt med valp påvirker ikke isolasjonsevnen heldigvis.

Våkner først til sol, men når vi skal stå opp er det skyet og litt disig.

Pakke leir går fort og så er det bare å labbe til bilen. Sekken er 8 kilo lettere uten ved og vann, det er digg. Molo kan vimse litt nå, folk som trimmer i Østmarka står tydeligvis ikke så tidlig opp. Klokka er over 8 og jeg hadde trodd det skulle vært flere ute tatt i betraktning mengden folk kvelden før. Deilig morgentur for ham også, han er ikke vant til kort bånd og strenge regler. Først måtte jeg overtale ham til å dra...

Krysse den store bekken med den lille Fossen og bli våt på beina igjen.

Beverhytter er spennende greier og ikke lett å gå forbi.

Stille i Østmarka. Bare oss og noen regndråper.

Så er det bare å logge på Teams med kongler i håret. Sove og spise kan vi gjøre senere.