Starter ferien i finvær, Randaberg

26.07.2021, 17:32

Strengt tatt så er dette andre ferieuke, men første av den lange ferien. Vi har leid en hytte ved Stavanger gjennom Airbnb.

Vi starter relativt tidlig lørdag morgen, tar med matpakke og husker såvidt å legge kajakkene på taket, takket være naboen med kajakk på taket som stoppet midt i veien og hadde glemt noe.

 Det er stekende varmt, så pausene blir ikke så lange, men litt mat må vi ha.

Husbond er sikkert kjempefornøyd med at fruen skal ha med seg badeleker på tur, men jeg tar altså med sup. Vil trene med Molo.

Vi velger å kjøre over fjellet, ikke langs kysten med det resultat at Molo blir kvalm og det blir flere pauser enn antatt. Han må også sitte på fanget et stykke. Over heiene det siste stykket får vi ihvertfall et første møte med sau. De er skeptiske begge to.

Siste stykket sovner han og vi kjører på. Totalt 10 timer tar det. Må stikke innom og handle før vi tar en spansk en og kjører gangveien ned til hytta for å lesse av all bagasjen. Jeg pakker IKKE lett når det er bilferie, for å si det sånn. Parkeringsplassen til hytta er 200 meter unna.

Helt nede ved sjøen i utkanten av et boligfelt utenfor Stavanger, midt i et friområde, men med privat tomt og "strandlinje" ligger hytta. Dvs. man kan legge ut sup og kajakk der, men bading er ikke å anbefale. Noen meter med sleip, tett tangvekst må forseres for å komme utpå. Det er 100 m. til stranda, bedre å gå dit. Badevannet er delikat klart og kaldt.

Hytta er større enn den ser ut utenfra, luftig, lys, fresh og nyoppusset. Jeg fikk ved første øyekast assosiasjoner til hytta i Enebakk som morfar bygget under krigen og var litt glad for det smakfulle interiøret og freshe inntrykket som slo ned lukten av restemaling fra Alf Bjercke og jordkjeller i hytta ved Gjeddekjenn. Det eneste de to eiendommene egentlig har til felles er at ingen vedlikeholder tomten noe særlig (hytta i Enebakk er ikke lengre i familiens eie, men jeg har mange barndomsminner derfra).

Vi går kveldstur, ser på sommerskuta som fortsatt surrer rundt i tåka og legger oss i rått, nesten vått sengetøy og over 20 grader ute.

Søndag morgen våkner vi til strålende sol og nesten 30 grader. 

Molo og jeg tar en tur ut med supen før løpetur og frokost. Han legger seg mellom føttene mine og har det på G. Jeg setter meg likevel ned for å ta bilde, stoler ikke på at han ikke plutselig gjør et krumspring. 

Husbond har også lyst til utpå sjøen etter frokost og vi padler en tur langsmed land. Det er søndag og finfint vær og mye båttrafikk, så vi må være forsiktige. Molo har IKKE tenkt å bruke plattformen jeg har laget.

Bedre å sitte eller ligge mellom knærne selv om det blir litt vanskeligere å padle da. Det er jo ikke hans problem, tross alt.

Etterpå gjennomfører vi sesongens kanskje eneste strandtur med blomstrete håndkle og det hele. Sandstrand og valp og håndkle er ikke spesielt romantisk selv om bok var involvert. Valp går på håndkle med sandete, våte labber, mor rister håndkle og legger det pent ned, valp sier: Takk! og labber oppå håndkle igjen. Valp prøver å jage bråkete barn (litt ufint) som plutselig kommer på stranda og må derfor aktiviseres med steinkasting. Valp blir manisk med steinene og høres ut som sjimpanse mens han holder på.  Båtbølge skyller plutselig over halve håndkleet, mor er ferdig på stranda.

Bytur er nok ikke så stas for hunder, men vi hadde lyst på is og tok en tur til Stavanger sentrum. Masse liv på spisestedene og en hyggelig bytur altialt selv om det er lett å se bare glasskår, sneiper og sparkesykler i full fart når du går der med utrent valp. Fikk assosiasjoner til både Berlin, Athen og Stockholm på vandring gjennom byen. Og fikk den største softisen jeg noen gang har spist, en Oilers Puck.

Mandag morgen er soloppgangen dramatisk. Det er fortsatt svært varmt og jeg starter dagen med joggetur og morgenbad (som jeg jo liker det i ferien).

Det er for varmt til å gå noen langtur så vi bestemmer oss for et par småturer til kjente steder i området. Pakker regnjakke og matpakke og kjører avgårde.

Første stopp er Tungenes fyr. Koselig plass, men kanskje mer spennende i dårlig vær? Stedet har uansett historie også fra krigens dager og man kan vandre ganske langt gjennom beiteland og langs svaberg om man vil. Svetten siler med det samme vi går ut av bilen, så vi går ikke så langt.

Neste stopp: Utstein kloster. Jeg hadde lyst til å gå opp på knausen bak klosteret for å se på utsikten og spise matpakke, men det var ikke lov så det ble en parkbenk. En fugl hadde bæsja på sekken min underveis, flaks at den ikke havnet i håret....

Bak lyden av sittegressklipper, firehjuling, traktor, andakt, kirkeklokker og rauting er det faktisk lett å sette seg inn i at dette var en ideell plass for et kloster en gang på 1260-tallet. Så fredelig og med følelsen av å befinne seg ytterst ut mot havet. Vi parkerte ved hotellet og gikk langs en irriterende trafikkert vei, det hadde kanskje vært bedre alternativer med hund, men landskapet var ikke mindre fint. Molo vil gjerne over til dyra, men det er piggtråd foran snuta hans.

Fint område.

Fra i morgen skal det komme en del nedbør selv om temperaturen er ganske høy, vi får se hva vi får ut av det 😄

Del artikkel:


Relaterte artikler