27.07.2021, 18:12
Tirsdag våkner vi tidlig til en supply-båt som plutselig skrur på aggregatet, det rister i føttene mine... Det er et bryggeanlegg rett bortenfor her og drøssevis av supply-båter som siger forbi hytta døgnet rundt, men ingen har bråket som denne.
Etter luftetur, løpetur og morgenbad i en helt gråfarget verden kikker jeg ut av baderomsvinduet under tannpussen og tenker: i Hellas ville det fulgt delfiner i kjølvannet av den supplybåten.... Tre niser dukker dermed opp og leker i bølgsestripene. HÆ??? Takk, tusen takk for magien 🐬. Under løpeturen kokte sjøen helt inntil land av fisk, så de hadde nok fått seg en god frokost sammen med alle fuglene. Jeg oppdaget samtidig at jeg var brent av brennmanet under badingen, det ene kneet brant. Pytt, har fått et avslappet forhold til norske brennmaneter etter noen sesonger med lammende maneter på stranda i Kamari. Ved nærmere ettersyn var det plutselig MANGE maneter i vannkanten utenfor hytta. De var ikke der i går.
Husbond har pådratt seg en liten matforgiftning og det regner så vi tar en rolig morgen med bøker og kaffe. Når baken verker etter å ha sittet for lenge i sofaen pakker vi sekken og kjører til arboretet ved Sandnes for dagens utflukt. Det tordner ubarmhjertig og skyene er ikke av bomullstypen. Vi har med regnjakke, har hørt advarsler om mulig styrtregn. Skjer sikkert ikke.
Etter å ha lett desperat etter et toalett og trasket oss gjennom både Statskog, Nord-Amerika og Sør-europa kom de første dråpene. Molo skjønte antagelig hva som skulle skje, for han ville oppi sekken. Dro på oss regnjakke og han fikk på seg frakken og vendte nesa nedover igjen. Midt i rhododendron-dalen kom det, styrtregnet. Molo ville ikke gå et skritt lengre, jeg tok ham under armen, fikk lagt mobilene i en vanntett jakkelomme, deretter håpet vi at vi gikk rett vei til bilen, det var bare å gjemme seg inni hetta.
Våte til skinnet fikk vi av oss jakka og fisket frem bilsykekladdene til Molo som vi kunne legge i bilsetene, de ville ellers ikke tørket før neste uke.
Bildet er tatt FØR skybruddet:
Hvem skulle trodd at svigermors sykehjemskladder skulle komme slik til nytte?
Onsdag morgen blir det ikke morgenbad etter løpeturen. Manetene har inntatt stranda. Selv om de ikke er spesielt farlige er det ikke særlig fristende å hive seg uti.
Det med å ha egne kajakker rundt forbi er en noe mer romantisk tanke enn det som er virkeligheten. De må fraktes ganske nærme vannet (om en ikke har med seg plasskrevende traller), det er ikke lov eller mulig å parkere overalt og det er ikke mulig å legge dem utpå hvorsomhelst, det skal jo være mulig å komme både inn og ut også. Ofte er det lettest å ta dem med til et kjent sted, så vi kikker etter egnede plasser når vi kjører rundt.
Vi kjørte avgårde med kajakkene for å padle innaskjærs på Mosterøy/klosterøya. Det ble en dag med sol og ørn og glassklart, grunt vann. Fantastisk.
Vi gikk i land for å spise matpakken og ta en padlepause.
Grønt og vakkert.
3 majestetiske ørner holdt på rundt en knaus lenge. Vi ble bare sittende å se på til vi drev på land
På vei tilbake fikk vi regnet i hodet og ble gjennomvåte....igjen.
Det er ikke tørkestativ i hytta og dessuten veldig fuktig etter lang tid med regn og høye temperaturer om hverandre. Vi må lage tørkesnorer og skru på varmen og hytta blir et tørkerom.
Et spøkelsesskip dukket opp utenfor hytta. Det kunne kanskje vært sommerskuta, men viste seg å være Christian Radich.
Torsdag tok vi turen til Kvitsøy, Norges minste kommune. Molo har aldri kjørt ferge og vi har ikke hatt med hund på ferge heller. Turen tar 35 minutter og vi kan ikke sitte i bilen. Hunderommet tar Max 2 hunder/personer, men med Corona avstand vil jeg si 1. Har liten lyst til å la ham sitte i bilen såpass lenge selv om han er vant til å sitte alene mens vi er på butikken. Vi får heldigvis ta ham med på dekk ute. Han syns det er rart, men det går greit helt til det kommer noen barn...
Kvitsøy er et fredelig sted og hadde det ikke vært for at det er ca. 12 timers bil/fergetur hjemmefra hadde jeg gjerne hatt en hytte med brygge og båt her.
Skifer korset har ukjent alder, man mener det er satt opp ca. år 900. Kjente vikinger har stått akkurat her og gjort avtaler. Stilig.
Øya er full av dyr -overalt- og Molo er overbevist om at de er etter ham. Litt slitsomt i starten, men det går seg til, helt til en stor sau begynner å (faktisk) følge etter ham, antagelig vant til at folk med hund har noe godt å spise i lomma.
Mye steingjerder og grønne bakker...
Og sauer, sauer, sauer.
Sliten og litt engstelig ber han om å få komme opp på armen. Sånn hund har vi, som liker å bli løftet når livet er slitsomt. Vi passerte ei lita øy full av sel på vei tilbake, de lå og solte seg. Det er i det hele tatt mye dyreliv i området.
Han sov i mange timer etterpå.
Fredag morgen er det tåke og yr, men vi har bestemt oss for en tur til Sola Strand, den øverste på Tripadvisor.
Det blåser og yrer litt, men det betyr også at vi er nesten alene.
Fra parkeringsplassen ved hotellet er det 2 km. til enden av stranda ved bunkeren.
Her kan du velge mellom å få sand i skoene eller å gå uten sko.
Etter turen svippet vi innom og hentet pizza, det var en digg avveksling fra matlaging på sparsomelig kjøkken med verdens minste kjøleskap og to kokeplater (misforstå meg rett, vi har spist god mat altså).
Kveldstur en gikk til sverd i sten og med det takker vi for oss her i Rogaland, i morgen pakker vi oss ut og drar videre.
