Sesongens første telttur aka påskeferie

14.04.2022, 10:57

Vi hadde ingen spesifikke planer for denne påskeferien. Det er jo en frihet man kan nyte når eventuelle planer bare inkluderer to personer og evt. en hund. Å ikke planlegge, altså. Ettersom dagene gikk og vi hadde fått oss årets første padletur syns vi det fristet med litt mer friluft. Ingen hadde lyst på snø. 

Denne våren må ha vært forholdsvis kald, for det er is på det meste av vann og snøen ligger ned til 300-400 meter på vår kant av landet. Det måtte altså bli en telttur på et veldig lavt fjell. Evt  på vestlandet, men vi hadde ikke lyst til å kjøre over fjellet. Telemark ble svaret og Stangefjell ble fjellet. Hvis man kan kalle det et fjell, vel å merke...

Utsikten fra toppen, man går altså ikke hit for utsikten:

Vi starter ved Ulefos hovedgaard. Stiene er blåmerket og lette å finne.

Vannet er frossent, så vi har bare forberedt 1 overnatting, det er det vi klarer å bære vann til. 

Det går bratt opp et godt stykke, men i fint og ganske lettgått skogsterreng. Molo storkoser seg, vi er så og si alene i naturen her selv om det var folksomt på gården.

Middag in the making. Vi kunne tent bål og hatt med annen mat enn drytech, men det er kveld og vi er sultne...

Mens far lager mat ordner mor soverommet. 2 liggeunderlag til hver, sovepose, isolert pute og hver sin quilt (kuldegrader om natten). Molo har med seg jervehiet sitt og et lite,tykt ullteppe. Det er jo en del stæsj... I tillegg har jeg et isolasjonstrekk til liggeunderlaget slik at det får en mye høyere r-verdi. Liggeunderlaget kan ikke bli for varmt, faktisk. Soveposen kan, men ikke liggeunderlaget.

Vi var alle skjønt enige om at teltoppsettet sto til en S, men valg av teltplass en Ng. Allerede før vi setter opp teltet innser vi at vi kommer til å havne nederst i fotenden som vanligvis er hodeenden i løpet av natten, men i det området vi befinner oss er det den eneste plassen det er mulig å i det hele tatt sette opp teltet. 

Den nye klokka mi sier at jeg har sovet bedre i natt enn jeg pleier. MYE bedre. My ass. For det første vet den ikke forskjell på å høre på lydbok og dyp søvn. For det andre bryr den seg ikke om hva du gjorde i periodene med avbrutt søvn. Hjemme i senga dro du kanskje litt i dyna. Denne natta har jeg - der hvor det er lange oransje streker- våknet i en haug nederst i hjørnet på teltet hvorpå jeg har sprellet og buktet meg oppover bakken igjen lik en larve for så å ligge våken en stund til mens jeg lurte på om husbond noen sinne kom til å finne riktig glidelås for å komme seg ut en tur. Ziiiip, zip, zzziiiiiiiiiip, zzziiiiiiiiiiiiiiiiipppp, zip, zip. Innimellom dette får jeg besøk av Molo som har en egen teknikk for å manøvrere seg på plass i min sovepose når han er blitt kald i sin egen. 

Likevel, etter 11 timer i soveposen har jeg fått tilstrekkelig med søvn, altså. Klager ikke.

Frokost i sola før avgang. Digg.

Det er mye lekker påkledning ute i felt, personlig foretrekker jeg dunshorts, dobbel ullstillongs og hjemmestrikkede strømper som natt- og camp-antrekk. Det er bilde av en mammut på shortsen, akkurat sånn jeg føler meg med alle klærne. Topper det med en tykk, høyhalset ullgenser og en feit sky av en dunjakke. Hater å fryse. Crocs topper stilen, men det er en deilig avveksling til høye, stive fjellstøvler.

Vi har campet på toppen, så herfra er det unnabakke. Særlig fordi vi ikke går den veien vi har planlagt, men tar den bratteste stien ned. Fant ikke sti den andre veien og det er tungt terreng å bushe i. Bratt nedover med tung sekk er dog ikke minste motstands vei. Vel nede er den siste biten tilbake til Ulefos bare solskinn.

Grusvei siste biten.

Påskeferie er for noen årets høydepunkt med ski på beina. For meg er det om å gjøre å finne mest mulig vårstemning i påsken og bretter opp både bukse og trøye nedover fjellet.

Turen gikk fra Ulefos til Stangefjell og ned igjen. Det er mange stier i området, blåmerket. Kupert terreng, supert for hengekøye, omtrent null utsikt.

Fortsatt god påske!

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler