29.05.2022, 16:13
Værmeldingen var ikke nådig denne helgen, MYE vind skulle det være både i lavt og høyt land. Der har jo skogen en fordel for den luner mot slikt. Jeg hadde lyst på lang tur med kort reise og ikke noe fram og tilbake. Nordmarka er utmerket til slikt og vi tok tog og to busser før vi var framme. 67 kroner koster det. BÅDE billig OG miljøvennlig! Lettvint er det IKKE med to bytter, men det går.
Molo liker tog og t-bane. Jeg er enig med ham, de er romsligere og stødigere enn buss. Når du har ryggsekk i 28-kilos klassen på ryggen med telt og liggeunderlag festet utenpå er buss egentlig en dårlig ide. Allerede før vi går av toget på Oslo S har jeg vondt i foten pga. gnagsåret etter bryllupet. Spennende.
Vel framme i Sørkedalen må jeg skifte klær før vi legger i vei. Regnet slutter akkurat idet vi går av bussen og sola titter fram. Jeg legger merke til at Sørkedalen er adskillig endret siden jeg var her sist for hundreogtjue år siden.
Det er brede grusveier opp alle bakkene og de første 2-3 kilometerne er ikke bare tunge, men også sykt kjedelige. Så kjedelige at Molo finner ting å leke med oppover bakkene.
Etter hvert kommer vi inn på fine stier og etter 5 kilometer er vi oppe ved Kobberhaughytta. Vi skal jo bo i telt, men fordelen ved å gjøre det i nærheten av en DNT-hytte er at man kan benytte utedoer og evt. andre fasiliteter som matlager, kajakker m.m.
I Oslo-marka skal det godt gjøres å føle seg ensom. Det gjør vi da heller ikke. Det er folk på hytta og flere små teltleire rundt vannet.
Vi slår leir og spiser til slutt middag rundt klokka 23. Det blåser kattunger, men ved leggetid er det blitt ganske stille heldigvis.
Molo nekter å være med inn på utedoen. Det kan jeg jo forsåvidt forstå.... uansett må døra være åpen, for det er ikke lys der inne og jeg tok ikke med lykt. Går vel greit, det er ikke SÅ mye folk her.
Det han derimot gjerne vil er å ligge i fanget etter frokost, se på livet og skru ørene rundt i alle retninger for å få med seg alt. Den lille gremlinen blir en annen hund her ute i naturen.
Vi bruker god tid og forlater plassen liker før 12. Veien i retning Ullevålseter blir ganske tung om jeg skal være ærlig ettersom gnagsåret gir smerter oppover hele ankelen og leggen. Små lyn skyter avgårde i hvert skritt. Det går greit så lenge jeg holder meg i bevegelse. Såret er beskyttet så det er ikke noe problem egentlig, bare veldig vondt.
Ruta byr på kupert terreng, fine stier, myr og bekkefar. Fin tur. Molo syns jeg er litt treg i de tøffeste stigningene.
Mai er fint....
For å være ute i to netter trenger vi påfyll av vann og da er rennende vann å foretrekke. Jeg renser det uansett, vil ikke bli syk.
Molo får vondt i potene etter ca. 4 kilometer og ber om hjelp. Gårsdagens grusveier opp fra Sørkedalen har tatt hardt på. Jeg smører poter og putter ham i sekken som jeg har kjøpt på Finn og sydd om slik at den enkelt kan hektes på fronten av min ryggsekk med to karabiner. Det er den minst belastende måten å bære ham på.
Jeg har ikke bestemt meg for om vi skal bruke dagen på å gå helt til Sognsvann og dra hjem sent eller om vi skal ta en natt til. Bestemmer meg ikke før jeg må.
Etter 6 km kjenner jeg at det er uaktuelt å gå ytterligere 6 km. Vi tar av fra Ullevålseter og går langs Store Åklungen inn til Lille Åklungen. På dette tidspunktet er jeg bare såvidt istand til å gå i det hele tatt og tør ikke stoppe, foten og leggen er hovne.
Finner raskt en fin teltplass. Litt fuktig i bakken ettersom det er nærme innsiget til vannet med bekk og myr i nærheten. Men det er sol! Trekker forsiktig av meg sokkene og slår leir barbeint. Etterpå ligger vi og hører på lydbok, slumrer og hviler føttene til det er middagstid. Det blir tidlig kvelden også. Vinden er iferd med å avta litt og det er deilig. Fått litt potevoks på ca. alle brilleglassene, og det blir ikke bedre av å pusse dem. Verre faktisk. Solbrillene kan ikke brukes før de er vasket med Zalo. Det har jeg ikke. Høyre brilleglass på sportsbrillene er OK heldigvis.
Våkner i 8-tiden, har sovet ca. 10 timer, men Molo mener det er altfor tidlig. Han vil gjerne sove litt til.
Vi pakker sammen etter frokost og kaffe og labber avgårde igjen. Gårsdagens 8 km. med såre poter og vond fot har satt spor og det er godt det bare er ca. 4 km. til Sognsvann. Noen syns kanskje at 8 km. høres lite ut, men i terreng på smale stier går det ca. 30 min/km, det betyr altså 4 timers tur. 4 km. til Sognsvann regner jeg med tar ca. 2 timer. Såre labber byr på litt bæring når vi nærmer oss vannet og det blir grusvei igjen. Folk flirer av den lille tassen på nakken.
Og folk er det nok av ved Sognsvann. Også akkurat der hvor Molo setter seg ned I veikanten for å gjøre fra seg. Idet jeg bøyer med for å plukke opp ser jeg at han lett desperat hopper til neste tue med saker hengende ut bak. Etter å ha gjort litt til - på båndet - surrer han seg godt inn i det grisete båndet, fortsatt desperat, og raller ut i grøfta hvor han gjør seg ferdig. Nå er både han og båndet full av unevnelig, stinkende masse og idet jeg forsøker å finne ut av hvordan jeg skal få ryddet opp alt griseriet mens syklister, joggere, barn, foreldre, besteforeldre, fiskere, turfolk, hunder og turister passerer i en jevn strøm har han fått griset til meg også.
Jeg bruker en av de posene jeg har i lomma til å tørke av den ene hånda, får lirket den tunge sekken ned på bakken mens jeg holder dyret på en armlengdes avstand, fisker en pakke våtservietter ut av ryggsekklokket og går bananas med våtservietter. Vasker meg selv, dyret og båndet og samler alt opp i den siste posen. Later som ingen ting er skjedd og lemper sekken opp på ryggen igjen.
Etter opptrinnet er foten nå så vond at jeg er usikker på om jeg når fram til T-banen. Jeg måtte jo ikke stoppe! Igjen- later som ingen ting og om litt stiger vi inn i t-banevognen. Jeg dulter borti en av stengene som går fra gulv til tak med liggeunderlaget og ut spretter en neve grus til alle kanter. Zigzag-underlaget samlet nok opp grusen da jeg måtte sette fra meg sekken på veien litt tidligere og mente at dette var et godt tidspunkt å kaste grusen på medpassasjerer. Urgh....
Liggeunderlaget fanget senere opp langt hår og øredobber da jeg forsøkte å bevege meg gjennom 510- bussen hvor sjåføren insisterte på at alle skulle gå på foran i bussen. Hjelp.
Velvel. Moralen er: Ikke gå i bryllup i nye pensko!
Bildet under er tatt ved demningen i enden av Lille Åklungen. Det er i dette området de fineste teltplassene ligger.
Turen ble totalt 5+8+4 kilometer og det var akkurat passe for fredag kveld-søndag formiddag for oss to.
God tur!