25.07.2022, 11:22
Før vi endelig reiser til kjære Hellas igjen tar vi noen dager på fjellet. I Telemark. Været er høyst ustabilt, men med gode temperaturer så vi velger telt. Det store teltet, med full comfort. Noen syns jo det er rart å velge å bo i telt når det finnes hytter, men dem om det, de har ikke opplevd magien. Denne gangen blir det telt.
Søndag morgen er det klarblå himmel og bare stas. Vi prøver oss på et morgenbad i Nisser, men pga. lav vannstand må vi gå langt utover for å komme dypt nok til å svømme. Vassende på vei utover blir jeg dratt ned i et knedypt hull og sitter bom fast med crocs nederst. Nekter å legge igjen crocsene i bunnen av Nisser og kjemper meg opp igjen, men har mistet lysten på å fortsette utover. Etter egg og bacon kjører vi til Fjone for å finne Hægefjell.
Det er parkering på bomvei ved Hægefjell og klatreklubben vedlikeholder utedo og søppelhåndtering ved foten slik at de mange klatrere fra hele Europa som ligger der og venter på fint vær ikke skal belaste naturen. Det er 4 telt og et par campervans der og god stemning til tross for at finvær la på røret og sendte den tungsinnede fetteren gråvær istedet.
Etter grusveien langsmed foten og de store buldresteinene kommer vi raskt opp i høyden.
Vi følger ryggen på baksiden oppover og det er flott turterreng. Turen er beskrevet på UT.no som en fin tur for hele familien, det kan jeg ikke si meg enig i. Jeg kan forestille meg opptil flere familiemedlemmer som ikke hadde satt pris på denne turen uten at det sier mer om dem enn om turen. Det er bratt og ulendt når en tar av fra grusveien og etter ca. 800 moh. er det glatte svaberg uten mye tak. Stedvis er det også på grensen til luftig. Litt styrke, erfaring og gode støvler/skikkelige fjellsko er å anbefale. Jeg har en mistanke om at enkelte beskrivelser på UT.no er skrevet av geiter, ikke mennesker og jeg er ikke alene om å bli lurt iblant. Så er dere advart.
Idyllisk terreng før de verste stigningene.
Det begynner å regne, vi drar på oss jakke, men angrer. Skulle heller bare blitt våt og skiftet etterpå. Det er varmt og klamt og ekstremt fuktig luft siger inn foran regnværet. Brillene dugger og svetten siler. Av og på med klær.
Stilig terreng oppover.
Nærmer oss toppen og det skifter fra skogsterreng til svaberg. Regnet tiltar, men vi prøver litt til.
Utsikten er foreløpig upåklagelig.
Så kommer tåke og lave skyer sigende.
Det tetner til og nesten oppe på toppen velter tåka mot oss så vi bråsnur.
Vi kan ikke lengre se målet, det pøsregner og Molo vil gjerne ut på kantene.
Molo liker ikke pøsregn og glatte svaberg mer enn et gjennomsnittlig menneske og orker ikke mer oppi der.
Vel nede på veien - våte, skitne og sultne. Det ble jo ingen matpakke på toppen. Vi kom hit (toppen ligger noen hundre meter lengre inn):
Altialt en finfin tur. Med skitne klær,hender og hansker og en drikkeflaske full av jord fordi den hadde trillet ut da jeg måtte legge meg på bakken for å komme under et rotvelt et sted fulgte det med litt sand i lunsjen som ble inntatt gående tilbake i bilen. Tipptopp.
Mandag morgen våknet vi til regn som etter hvert gikk over til høljeregn og tilbake til regn søttielleve ganger. Da er det bare å rigge til med brunch, sette på radioen, finne fram boka og kose seg. Det er godt og varmt og ingen mygg og teltet lekker bare litt en 6-7 steder. Det er nå så mye vann enkelte steder under teltgulvet at det føles som å gå på en vannseng. Blir ikke bedre.
