Ikke tro alt du leser...ihvertfall ikke turblogger!

27.05.2023, 08:56

Etter å ha studert snøkartet lenge er det tydelig at fjelltur fortsatt er uaktuelt. Men vi kunne tenke oss litt mer utsikt og litt mindre tett skog enn marka gir og kastet oss over noen turblogger. Vanligvis en god idè, så da jeg leste at Follsjåen har mange fine, små viker for opphold og fiske legger vi opp en løype langs sørenden. Et par timer i bilen og dette er det som møter oss på parkeringen. Nydelig, åpent landskap med luftig skog og stort vann. Vi kjører ikke innenfor bommen selvfølgelig, det ville være dumt.

Det sto i bloggen at turen skulle gå på umerket grussti. Det virket ikke til å stemme, ordinær skogsbilvei merket på kartet var virkeligheten. Javel, no biggie.

Lufta er kald og det blåser nordavind rett i fleisen, men sola skinner, det er tidlig fredag og vi er optimistiske. Allerede ved bilen skjønner vi at fiske er uaktuelt. Det blåser altfor mye, sjøen er stor og det går hvitt på den. Det er 5 km. til demningen. Ett sted imellom tenker vi å finne en teltplass.

I svingene er det vindstille og da blir det varmt, små drikkepauser trengs på den støvete, men koselige veien. Det kommer aldri noen sti, vi må gå veien hele strekningen.

Den lille jegeren trasket bokstavelig talt rett over denne. Hva for slags hund er det som gjør slikt? Den er ca. 40 cm. lang og han kunne ikke vært mindre interessert om det var en pinne.

Lite lukter så godt i solvarmen som denne stabelen her:

Endelig ved demningen viser det seg at den flommer over og veien videre nedenfor er blitt en elv. Vi kikker på kartet og ser at det ikke har noen hensikt å krysse for da havner vi i et hyttefelt-ish. Da trenger vi bare en teltplass! Som ikke er en maurtue. Eller myr. Eller i en dump. Eller i en skråning. Eller så nær vannet at bølgene spruter opp. I det hele tatt, vi trenger bare en middels ok teltplass. Det finnes ikke. Enten for nær bebyggelse, for skrått, for ujevnt, for lite, for vått, for nære veien og alle andre ELLER. Ettersom veien er oversvømt går det heller ikke an å følge elva nedover.

Blefjell i bakgrunnen.

Vi begynner å bushe av mangel på stier i terrenget. Det er totalt meningsløst. Ingen av de små vikene bloggen omtalte kan nåes på noen hensiktsmessig måte, det er superkupert og dessuten bratt de siste meterne ned til vannet langs hele. Molo syns det begynner å bli nok og begynner å leke med stein. Han er sliten, møkkete og sulten og det er igrunn vi også.

Etter å ha forsøkt å rydde en pitteliten teltplass helt nede ved vannet 100 meter fra bilen (ja, vi har snart gått tilbake til bilen) bare for å oppleve at vinden tok seg opp og det ble helt umulig å telte der bestemmer vi oss kjapt for å kjøre hjem igjen. Jepp. 

Veldig sultne etter 4-5 timers trasking med tunge sekker stopper vi i Notodden for å lage middagen vi hadde gledet oss til. Notodden  er fint! Riktignok måtte vi bryte et par trafikkregler for å komme dit jeg pekte, men det var det heldigvis ingen som oppdaget. Fra veien hadde jeg sett en parkbenk ved en badeplass, DER kunne det være fint å spise.

Elva er flomstor, men vi finner badeplassen med benken. Det er mest sannsynlig det eneste stedet i Notodden som  ligger i skyggen nå. Plassen har også ligget under vann, så bakken er mix av andemøkk, gjørme og grønske. Molo sørger ihvertfall for at gutteklubben Andrik holder seg på avstand fra maten.

Kokken severer burgere i rekordfart!

Så ble det middag på oss til slutt ❤️

Follsjåen er ikke godt egnet for telting i sørenden og det er skikkelig vindutsatt. Hovedveien går langs vannet på østsiden, men når 15m/s står rett på hjelper det lite. Hvis jeg skulle bruke det vannet til noe så måtte det være å padle en finværsdag. Terrenget rundt vannet er tungt og uegnet for å gå i, det er få stier utenom de du ser på kartet.

Vi var hjemme igjen klokka 21 og sovnet godt til en eller annen krimserie på TV mens vi venter på at fjellet åpner.

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler