Ingen gramjeger- må ha hodepute

06.06.2023, 07:45

1 kommentar

Det er sommer og sol og bikkja er fullstendig gal etter damer både natt og dag. En av gledene ved å ha hannhund. Da er det best å ta ham litt ut av nærmiljøet og lufte seg litt. Etter søndagsmiddag pakker vi sekken og kjører til Grønmo. Innover der er det mange fine vann og på søndagskvelder kan man velge og vrake i teltplasser. Fin grusvei innover fra parkeringen.

Ved Trollvannet er det en fin teltplass, men den er litt for nærme sivilisasjonen for vår smak. Vi går videre.

Fine stier over koller og gjennom søkk, typisk Østmarka. Det er også en del stisyklister her, men jeg opplever bare godt samarbeid med dem (i motsetning til fartsidiotene rundt Nøklevann).

Vi dro avgårde hjemmefra klokka 19 og etter ei litta tur på butikken for den obligatoriske tur-Pepsi-Max-boksen, kjøring og oppakning er vi framme ved Smalvann ikke lenge før leggetid. Her har vi vært før og vet hva som er den beste plassen for morgensol.

Det er passe varmt, myggmaskinen er framme og kveldslyset svikter ikke...

Hjemme er han helt gal om dagen, piper, maser, løper rastløst rundt, vil ut hele tiden, drar i båndet med tunga på slep. Helt KOKO. Han blir helt rolig ute i naturen og ligger avslappet og snuser inn lukten av skog mens jeg setter opp telt. 

Vi nøyer oss med innerteltet/myggnettet. Det er fordelen med selvstående telt. Gidder ikke sette i plugger engang, det er helt vindstille og værmeldingen for natta er bare god.

Når Molo og jeg er på tur alene tar vi tomannsteltet. Det er akkurat passe til èn mann. Molo hjelper til å rigge... Vi innreder teltet med dobbelt, isolert, luftfylt liggeunderlag, dobbel sovepose og en tynn dunpose til å ha innerst mot kroppen for mor. Den doble soveposen er ny, det var en idè jeg hadde lyst til å prøve ut ettersom Molo gjerne vil sove inni min pose, men det kan bli mye ut og inn og opp og igjen med glidelåser. Kanskje kunne vi få en roligere natt på denne måten? Jeg har også spandert på meg en sommergave til meg selv: Robens dunpose til sommerbruk. Utrolig deilig med sentrert glidelås, noe jeg har savnet på de andre posene mine.

Den doble soveposen er billig og egentlig et ganske ubrukelig produkt. Tung, klumpete, syntetisk og ikke særlig varm. Begrenset bruksområde. For oss er den midt i blinken! Fyller akkurat ut tomanssteltet og gir ekstra varme ved behov. Dyna kan tas av og brukes som dyne eller quilt eller man kan bruke det hele som en ordinær sovepose. For meg som trenger ulik mengde varme gjennom natta gir det muligheter i kombinasjon med den tynne dunposen.

Jeg hadde ikke pakket den store soveposen skikkelig ut hjemme før jeg tok den med og syns den var skikkelig klumpete. Når jeg nå rer opp i teltet velter det ut TO PUTER som lå inni posen. Det betyr at jeg har båret på hele TRE hodeputer på denne turen. Har selvfølgelig med min Tempur-tur-pute i tillegg. Det er rom for luksus når en bare skal være borte en natt, men tre puter er kanskje i overkant. Jeg har forøvrig lest en del ulike pakkeliste-forslag for langtur med sekk og pute nevnes som regel (av menn) som et totalt ubrukelig og overflødig produkt å ha med i sekken. Det er det ikke. En god pute har endret mitt syn på å sove i telt radikalt. En god turpute veier lite, kan komprimeres (eller kan være oppblåsbar) og bidrar til en helt annen nattesøvn. Helt essensielt! Skal jeg bruke gram til noe så er det definitivt en pute.

Ca. 0430 våkner vi første gang (dvs. jeg våkner, Molo prøver, men klarer ikke). Solen titter over åskanten og fuglene går helt bananas. Fantastisk opplevelse. Det er helt vilt mange ulike fuglelyder i samspill, takt og mønster, en hel konsert. Vi sovner igjen til lyden ("Når fuglene synger er verden rolig og trygg, bare sov", gammelt jungelord) og våkner av alarmen til vanlig mandagstid. 

Gidder ikke lage kaffe, spretter bare Pepsi-max boksen før vi pakker og labber hjemover. Lyden har endret seg, vi hører motorveien nå.

Molo venter på avgang. Han gjør ikke fra seg i leiren nemlig.

En billig paracord sammen med en karabin gjør nytten som løpestreng. Uavhengig av båndtvang må denne lille jegeren alltid holdes i bånd i skogen. 

For en gangs skyld tok jeg tiden: 25 minutter tar det å pakke alt ned igjen.

Denne andriken har vært med oss hele tiden. Han lå utenfor teltet i natt og Molo lot han være faktisk.

Det er flere stier inn til Smalvann, men kort vei fra Grønmo. Vi valgte å gå en omvei inn for å gå av litt steam før natta. Man kan gå på små eller store stier og også velge skogsbilveien opp til Østmarkskapellet og deretter bare en kort stitur ned til Smalvann. ca. 2,5-5 km. alt etter hvilken rute en velger fra Grønmo.

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler