Ferieuke i Langsua

18.06.2023, 07:17

2 kommentarer

Årets første ferieuke skulle tilbringes i naturen. Vi hadde først tenkt og planlagt Femundsmarka, men det gode rådet "lytt til lokale" gjelder og vi utsetter Femunden til senere pga. Den pågående insektsituasjonen. Sekker er ferdig pakket og vi ordner nytt kart og plotter rute i Langsua.

Dag 1 Lørdag 

Skulle tidlig avgårde. Hadde bare noen småting å fikse i opppakningen, men som vanlig er vi ikke klare før en tretimers tid etter planlagt og er framme ved Liomseter klokka 17. Værmeldingen er fin både for lørdag og søndag, men vi skal åpenbart gå inn i skikkelig dårlig vær.

Så fort vi har skiftet, fått på sekkene som veier 38 og 30 kilo (....) og labber avgårde begynner det å regne. Vi har shorts og tskjorte for det er varmt, men blir rådville. Går til bilen igjen og sitter litt under bakluka og håper det er en lokal skur. Sola skinner samtidig, det er dørgende vindstille og 26 grader. Stille før stormen. Regnet stilner og vi går igjen. Mørke skyer i vår retning.

Treffer et knippe hyggelige turfolk og fiskere (kjekke, unge gutter, hvor er jentene?) på vår vei oppover. Et par av dem, gående i pysj med teltet under armen- fikk ikke fisk og hadde bare med øl. Vi skal over Vakkerlifjellet i kveld og ender med å gå 5-6 km. for å finne en bekk vi kan telte ved. Det tordner rundt oss på alle kanter, men vi går i et felt av sol hele veien. Helt til vi skal sette opp teltet. Himmelen åpner seg, vi får opp teltet på rekordtid og kaster både oss og tingene inn. Molo er tørr, han ligger i vanntett og varmt jervehi og venter på at vi skal bli ferdige. Selv om vi var raske er jeg våt til skinnet. Litt matte etter en lang, varm dag, nå våte og litt kalde blir vi sittende og stirre på alt som skal ordnes. Fikse senger, plassere sakene der de hører hjemme og så stelle seg, skifte til tørt og lage mat. Det endte med at vi gjorde alt i vilkårlig rekkefølge, men la oss til slutt tørre og varme og sovnet med det samme til lyden av regnet som trommet.

Dag 2 Søndag

Våkner først i 4-tiden, men alle sovner igjen. Ca. Klokka 7 er vi våkne til sol og varme, men samtidig regn? Nei, ikke regn. Fluer som lander på teltet. Mange fluer og de høres ut som regn.

Det steker inni teltet og vi kommer oss ut. Etter morgenbad i bekken, frokost og kaffe er det bare å pakke alt ned igjen og begynne å gå.

Sekkene kjennes mye tyngre enn dagen før selv om de faktisk er lettere. Oppover, oppover, før det flater ut og vi får flott utsikt til alle kanter.

Vi skal til Nontjønnbua og kanskje sove innendørs. Det viser seg å være noen kilometer lengre enn vi trodde og på veien begynner torden å true igjen. Vel framme er det faktisk folk på den bua. Ikke bare det, men de har også en hannhund og de har i tillegg slått opp et telt på den beste plassen selv om de bare er to pluss hund. Det er kanskje ikke helt god stil og ettersom kroppen min var ferdig for dagen ble jeg litt sur, faktisk. Husbond og jeg ble enige om å gå en kilometer tilbake og campe ved den fine, brede bekken vi krysset. Orker ikke å ha to hannhunder i nærheten av hverandre når begge er like hissige på den andre. Vi har gått langt, båret tungt og det har vært varmt.

Teltet er oppe igjen og vi rekker å få igang maten før det kommer noen regndråper. Nå har vi ihvertfall tak over hodet. Etter mat er det på tide å vurdere veien videre og vi skjønner fort at den opprinnelige ruta vår er helt ubrukelig. Det ligger altfor mye snø i høyden (over 1200 moh) så vi må tenke på nytt. Krysse tversover til Langsubua eller Plankebua. Det er mulig turen blir en dag eller to kortere da, men sikkerhet først. Så kikker vi på YR og det er ikke gladnyheter de neste par dagene, for å si det sånn. Regn og tåke mer eller mindre konstant de neste to døgn er ståa. Værmeldingen gjelder fra klokka 20 samme kveld så det blir tidlig i pysjen mao.

Dag 3 Mandag

Det har regnet og blåst i hele natt og bakken under teltet er temmelig ujevn, overkroppen skjener i én retning beina i en annen. Alt er klamt og fuktig og soveposene er våte nederst av kondens. Fortsatt er det regnbyger i 7-tiden og når vi kikker ut av teltet ser vi ingenting. Tåke.

Værmeldingen har hittil ikke sagt noe om Tåke. Det er skummelt og dessuten ikke verken gøy eller hyggelig og siden vi tross alt er på ferie fortjener vi litt gøy og hyggelig. 

Matlaging med gass inni lukket telt bidrar til enda mer kondens.

Etter å ha vurdert mange rutealternativer blir vi enige. Så kikker vi en gang til på værmeldingen for noen dager framover og det er enda dårligere nyheter. Onsdag blir en litt farlig dag, det meldes tett tåke, tungt regn og vind. Glatt, null sikt og tildels bratt terreng er dårlig kombo.

Ny runde med rutealternativer gir oss en idé: Hva om vi manøvrerer oss gjennom tåka tilbake til Nonstjønnbua hvor det var folk i går? De sa de skulle dra idag! Der kan vi være tre netter, tørt og trygt. Om det mot formodning skulle være noen andre der, så telter vi ved vannet og blir der til torsdag før vi kan gå videre. Det blir litt våtere i teltet, men det skal vi klare. Vi kan spandere strøm til ludo, radio og lydbok, ta korte turer mellom bygene og slappe godt av. Radio trenger vi forresten ikke, vi har jo husbond, der går analog podcast stort sett hele tiden.

Vi får øvd oss på å pakke i øspøs regnvær, det er litt nytt. Slitsomt å sitte på knærne inni teltet og komprimere to 100-liters sekker, men det funker.

Vi kommer til Nonstjønnbua akkurat idet paret med hannhund forlater stedet. Hvilken lykke! Bua er vår for tre netter og vi kan tørke mens vi venter på å gå videre på torsdag.

Resten av dagen er det vekslende vær, vi bruker tiden til å få ordentlig fyr i ovnen, henge opp ting til tørk, spise, vaske opp, vaske oss og gå en kort tur med snøballkasting for Molo. Og hvile litt mørbankede kropper. 

Om kvelden skulle det igjen bli totalt gråvær, tåke og byger fra klokka 20, så derfor ligger hele dalen badet i nydelig kveldssol på det tidspunktet. Fjellet ass...

Dag 4 Tirsdag

Våkner til regn og mer tåke og 30 myggestikk rikere. Hva bruker man dagen til på et sted som dette? Hogger ved, steker pannekaker til frokost, går tur når det går an, ser film og hører på lydbok. Lager mat, spiser, tømmer godteposen. Stirrer inn i flammene med lyden av bjellesau i bakgrunnen. Thats it. Og det går fint an.

Vi får inn en fin totimers tur opp mot Storkvolven i vekslende vær. Snøkledde topper dekket av tåke bekrefter at vi gjorde rett i å legge om ruta.

Det store spørsmålet hver dag er hvilken pose med Drytech vi skal velge til middag. Idag blir det Monsen. Det er egentlig bare tull å ha med mange forskjellige. Hvis hver får med sin favoritt så er det tilstrekkelig utvalg, det smaker stort sett det samme uansett. Vi blander inn potetmos fordi ingen av oss orker hver sin pose uansett pluss at jeg får skikkelig halsbrann av den posematen uten mosen. Husbond elsker potetmos, jeg kan ikke fordra det, like lite som han liker havregrøt og ettersom vi må spise grøt hver dag på tur så er vi skuls.

Etter snart to dager på bua kjenner vi at morgendagen kan bli lang med innevær stort sett hele dagen, men vi skal få til det også. Hadde vi hatt nettilgang kunne vi f.eks hørt litt radio, men akkurat her er det ingen dekning. Kveldsstemning:

Dag 5 Onsdag

Våkner omringet av sau, bjellene klinger rundt bua og Molo er straks på jobb.

Frokost inntas klokka 11, koker risgrøt som avveksling til havregrøt. Vi tar en topptur opp fjellet rett bak bua før vært kommer, det er dagens prosjekt. Fin utsikt til alle kanter.

Vi får inn en utelunsj også, bua ligger i le og det er godt å sitte i veggen selv om det ikke er sol.

Regnet kommer som lovet og midt i lydboka skvetter Molo plutselig opp og bjeffer infernalsk. En klissvåt mann og to store, søkkvåte lab-mix hannhunder er på vei inn døra. Ikke akkurat en drømmesituasjon sånn rent hundemessig, men det viser seg at han er i et følge på flere og tenker å sove inne for å tørke. Det skjønner vi godt. Selvfølgelig rydder vi plass til ham og hundene som på ingen måte går overens.

Etter litt tid legger alle hundene seg på hver sin plass og selv om det krever litt jobbing og mye kommandering, blir det en trivelig kveld med middag og prat. Vi holdt vel ut til halv 9 før vi la oss.

Ved sengetid hopper jeg smidig og elegant opp i den øverste køya og konstaterer at det er 40-50 grader der oppe. Så får vi svaret på hvor varmen fra ovnen blir av ihvertfall. Molo kan ikke være der, han blir fort utilpass og peser. Vi må lufte ut av bua. Så må vi bygge et lite fort sånn at den unge labmixen, Ludvig, ikke finner veien bort til Molo, han prøver nemlig et par ganger, men lystrer faktisk når jeg ber ham legge seg. Molo takler det hele overraskende bra med tanke på hvor mye han har til overs for andre hannhunder. Så kommer en saueflokk klingende i natten og de klinger og de klinger rundt hytteveggene. Ludvigen piper og piper, skulle nok gjerne vært på sauesanking. Det er også en ganske spesiell lukt der oppe under taket, våt ull, våte hunder, våte klær og sko samt et par ulike matretter kokt på primus innendørs samles oppunder taket og der ligger jeg og puster...

Et lite øyeblikk vurderer jeg å flytte madrassen ned på det våte gulvet til hunder, mus, edderkopper og gulvtrekk, men slår det fra meg når jeg har tenkt tanken helt ut. I et minutt med opphold fra regnet vurderer jeg å slå opp teltet utenfor og legge meg og Molo der, men så begynner det å regne igjen.

Dag 6 Torsdag

I 6-tiden gir jeg opp og prøver ikke å sove mer. Først nå kan jeg legge noe over meg. Lytter til vinden som er adskillig sterkere enn meldt, men himmelen er ihvertfall blå. Det er iskaldt, ensifret, og blåser 15 m/s. Gårsdagens uvær tok med seg en annen værtype, det er sikkert. Det blir en interessant tur idag.

Trøsten er at det ligger to telt med folk og fe midt i sauebeitet, de har nok hatt en enda mer strevsom natt enn oss og i tillegg veldig våt. Sau med lam beskytter ungene på samme måte som andre dyr med avkom og hilser ikke blidt på hundene, de risikerer å få seg en springskalle.

Planen for dagen er å spise frokost, pakke, vaske oss ut og deretter labbe avgårde mot Revsjøen.

Vel avgårde er det ikke så kaldt som vi trodde, vi har vinden i ryggen og dagen foran oss. Langsua byr på lang utsikt og slække stier.

Nedover mot Revsjøen blir stien til en bekk og etterhvert bare til myr. Det blir lange kilometre med sugende myr og det tærer litt på både motivasjon og humør. Vi avtaler å aldri starte Langsua ved Revsjøen, ihvertfall ikke opp mot Nonstjønna.

Vel nede på flatmark møter vi et annet problem. Elva. Den må krysses, men er for stor. Vi busher først den ene veien og så den andre, men finner ikke noe sted å krysse. Til slutt følger vi et dyretråkk mot den stien som fører tilbake til Liomseter og der går det an å krysse, riktignok i crocs for å holde støvlene tørre. Rett på andre siden av elva, der det er tørt setter vi opp teltet for siste gang på turen. Det blir tidlig kvelden etter den litt slitsomme natten og en ganske strevsom avslutning på etappen.

Dag 7 Fredag

Vi våkner til vindstille, blå himmel, god temperatur og tusenvis av mygg og knott. Så i det nydelige været må vi spise frokosten inni teltet, det er stas. Jeg tenker meg med til elva for litt fresh-up, men finner ikke myggnettet, det er søkk borte. Etter å ha tømt hele sekken konstaterer jeg at jeg sikkert må ha mistet det den første morgenen med fluene. Den eneste dagen med mygg- og knottplage og jeg har ikke myggnett. Klønete. Vi pakker sammen leiren for siste gang.

Vi crockser (ja, det er et verb) oss tilbake over elva og starter på aller siste etappe på denne turen og skal følge stien fra Revsjøen til Liomseter. Den starter i myr, fortsetter i myr og ender i myr. Bare avbrutt av partier med leire og et par-fire mindre elver som skal krysses. Jeg gidder ikke ta støvlene av og på flere ganger og trekker på meg gamasjene i håp om å holde vannet ute tilstrekkelig lenge til å krysse neste elv. Pøh, dårlige gamasjer, kunne ikke blitt særlig våtere, faktisk. Ikke kjøp stilige gamasjer, kjøp funksjonelle. Derimot dukket myggnettet mitt opp igjen, inni gamasjene, haha. Resten av dagen går jeg i klissvåte støvler og sokker som kan vris opp. 

De 7-8 kilometrene i myrlendt og gjørmete underlag som spiser opp den ene vandrestavgummifoten min sliter ut både oss og Molo. Flatene virker endeløse og i tillegg til at det er blytungt å jobbe imot det sugende underlaget er det også gørrkjedelig. Hadde det ikke vært for at vi er på vei mot bilen hadde det vært dårlig stemning nå. Mygg og knott følger oss hele veien og det er tidvis knallvarmt. På en rask knekkebrødpause går telefonen min i svart. Null reaksjon til tross for fullt batteri. Som et hvilken som helst annet moderne menneske får jeg mild panikk og trykker og trykker for å få skrudd den på igjen. Nei. Skjer ikke. Brått setter telefonen igang en flyalarm som sikkert høres til Lillehammer og ut fra apparatet hører jeg: "Dette er brannvesenets nødnummer, hva kan jeg hjelpe deg med?" Absolutt ingenting. Det viste seg at en rekke Samsung-eiere nylig hadde gjort det samme, det var jo en slags trøst i det flaue. Mulig det har noe med den siste oppdateringen å gjøre, det får vi aldri vite.

I går kveld tenkte jeg at vi skulle tatt en dag til, men når vi kommer til den lille knausen som må forseres rett før Liomseter er det ikke noe som er mer fristende enn å få av seg våte støvler og sølete klær, få på seg shortsen og tskjorta som ligger i bilen og spole avgårde til nærmeste angusburger og iskalde pepsimax.

Molo er utslitt etter en lang tur i dypt vann, myr og gjørme og stuper inn i bilen, sovner og tigger ikke burger engang. Sover seg gjennom de seks timene det tar å komme seg hjem.

Langsua oppsummert: Nydelig, lettgått terreng fra Liomseter innover mot Storkvolven. Naturlige stopp/overnattingssteder med bare noen kilometers avstand på kryss og tvers. Hvis en velger å utforske Nordre Langsua blir det flere høydemetre, men også litt mer spennende utsikt og terreng. Langsua har kanskje ikke den største wow-faktoren, men så lenge en ikke triller ned fjellsiden mot Revsjøen er den nydelig vakker med slake stier og fine fiskevann, åpne buer og DNT-hytter som gir mulighet for ly eller variasjon. Høyeste topp er ca. 1550 meter høy og det er mulig å gå helt fra Liomseter til f.eks. Gjendesheim. Det er litt utfordrende (og potensielt like dyrt som en flybillett til Island) å komme seg til Liomseter med kollektivt, fra Ås/Oslo trengs både tog, buss og taxi, men det lar seg gjøre hvis en vil gå tur i bare én retning og reise tilbake fra et annet sted enn Liomseter. Det er lett å anbefale en tur til Langsua med utgangspunkt i Liomseter, men vent til snøen er smeltet over 1400 moh. hvis du har tenkt deg til den nordlige delen.

Vi takker Gausdal fjellstyre for tilbudet om overnatting i tørr og varm bu. Vipps kommer.

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler