Surrehuet og Heldiggrisen i Femundsmarka

03.10.2023, 08:23

I fjor var vi i nordenden av Femunden i høstferien. Der bodde vi i de gamle buene langs tømmerleden og hadde det helt topp. I tillegg hadde vi egentlig tenkt oss til Femunden i sommer, men ombestemte oss pga. myggskrekk. Høstferien er bedre på den måten, men det går ingen båt da, så turen kan ikke bli veldig lang. Vi tenkte denne gangen å være ute 4-5 netter. For å kunne starte å gå så raskt som mulig på fredag morgen kjørte vi til Båtstø camping som hadde en ledig hytte til oss for natten på torsdag kveld. Båtstø camping i Elgå viste seg å være et kjempekoselig sted nede ved vannet, hit reiser vi gjerne igjen en annen gang også, men denne gangen skulle vi bare sove en enkelt natt.

Fredag morgen spiser vi frokost og pakker sekken, legger fiskestanga inn i bilen og snører på oss fjellstøvlene. Fjellstøvlene? Velvel, ihvertfall kunne jeg (Heldiggrisen) snøre på meg støvlene, husbonds (Surrehuet) støvler sto fortstat pent plassert på parketten hjemme i Ås. Bittelitt #%@ på seg selv stopper husbond å tenke et lite øyeblikk, men vi tar raskt kontroll over situasjonen og finner ulike løsninger. Jeg tar et par telefoner og finner ut at Joker Drevsjø har et lite hjørne med sportsutstyr, det samme har Surrehuet funnet ut i resepsjonen. Drevsjø ligger en halvtimes kjøring unna, det er helt overkommelig. Planen blir nå altså å kjøre så langt hjemover som vi må for å få tak i et par nye støvler, i verste fall kjører vi tilbake hjem og så tilbake igjen. Kjedelig, men det har skjedd verre ting i verden. Hytta er sikkert ledig en natt til. Joker Drevsjø står på hodet for å finne sko i riktig størrelse og i en krok ligger de: Et par La Sportiva fjellstøvler som overhodet ikke er i Surrehuets stil, men gode på foten og rett størrelse. En god pris ble det også. Med en is i hånda kjører vi tilbake til Elgå, parkerer ved Femund Lodge og lemper sekken opp på ryggen med et drøyt stønn. Så labber vi avgårde og ser hvor turen tar oss. Kart og kompass har vi selvfølgelig.

Molo er vanligvis ikke redd for noe, men det ble litt for mye for ham å passere Monsens hundegård, det ble nemlig full oppstandelse der da Molo kom forbi. Hvilket lydnivå! Molo passet på å få siste ordet et stykke opp i skogen, vel forbi.

I godt høstvær med fin temperatur legger vi oppover mot Gråvola for turens første camp. Vi kom oss litt senere avgårde enn tenkt ettersom episoden med støvlene, men har likevel tilstrekkelig antall timer til solen går ned. Vi er nesten alene på turen, treffer kun et par mennesker på vår vei. 

Det var mitt ønske å få litt fjellfølelse og det fikk vi såvisst. En skikkelig fin fjellcamp med passerende reinsdyr og rett ved et lite vann samt panoramautsikt ble det på oss, hvilken lykke! Riktignok er det litt kaldere oppe på fjellet enn nede i skogen, men pytt. Utsikt trumfer le, det har jeg jo sagt før.

På lørdagen vandrer vi nedover fjellsiden igjen, over blokkmark og langs steinete skogstier. Ingen enkel sti selv om det ikke er særlig bratt. Såpass vanskelig og slitsomt at vi ikke har så lyst til å gå samme vei tilbake selv om det er plan A. Ved Svukuriset blir været litt ustabilt og når vi vel har satt oss på en benk for å spise åpner himmelen seg med regn og hagl. Svukuriset er lett tilgjengelig på vei også, så her er noen syklister og andre folk som tar en pause under tak. Mens vi sitter her passer vi på å legge om ruta og vår tur til Revlingsjøan blir til en annen tur til Revlingodden. Skulle kanskje tro det var i samme retning gitt navnene, men det er i motsatt retning faktisk. Mens vi sitter der og spiser lunsj gjør Molo noe han aldri pleier å gjøre, han forskyner seg med litt spansk spekepølse som ligger på benken mellom oss, ikke veldig store mengder, men det skal vise seg å få konsekvenser. 

Rett etter vi forlater Svukuriset, bare en times tid etter måltidet (vi måtte jo skravle litt med et annet par på stedet) stopper Molo opp og vil ikke gå lengre. Rett etter kaster han opp. I seg selv ikke så dramatisk, det kan ha mange årsaker og han drikker litt vann rett etterpå. Vi går rolig videre og han både jager reinsdyr og virker i fin form helt til han kaster opp igjen. Og igjen og igjen. Nå er det helt stopp, han legger seg ned i lyngen og er helt ferdig. Skjelver og kan ikke stå på beina. Ennå er vi ikke så engstelige, dette har skjedd før når han er sliten og kald, men han virker medtatt. Vi putter ham i hundesekken og bærer ham til målet, etter pausen i sekken kvikner han litt og surrer rundt i camp, jager reinsdyr og i det hele tatt. Selv er jeg kald og sliten, det har regnet og alt er rått og klamt. Så er det noe som skjer med ham. Molo trekker halen mellom beina krøker seg sammen og vil bli holdt. Vil ikke stå på beina, har åpenbart smerter, sjangler og velter. Vi tenker først at han trenger mat, for han har jo kastet opp alt han har spist, men han er ikke engang interessert i det beste han vet. Han blir dårligere, er åpenbart redd og kan verken ligge eller stå, bare skjelver og rister, vil bare bli båret, veldig smertepåvirket. Jeg legger meg med ham i soveposen for å holde ham varm og akkurat idet jeg tenker at vi må pakke sammen og komme oss til vetrinær reiser han seg for å spise.... Etter maten blir han nok engang svak og dårlig, men i 0100-tiden sovner vi alle. Jeg har sikkert sjekket 20 ganger gjennom natten at han pustet og om morgenen er han sitt gamle jeg. Spekepølse er ikke for (små) hunder! Mest sannsynlig fikk han en saltforgiftning der og da av de pølsebitene han fikk stjålet. 

En reinsdyrflokk på 8-10 dyr passerer teltbardunene med noen centimeter og brummer og pruster helt inntil oss. Molo tar sats og prøver å hoppe gjennom myggnettingen for å redde familien sin, men bouncer tilbake, meget indignert før han prøver å grave seg ut av det ene hjørnet på teltet. Vi betrakter dem på avstand etterpå der de beveger seg rundt oss i terrenget og jeg må bare beklage, han klarer ikke la være å bjeffe med så mange dyr rundt familien sin. Reinen virker ikke til å la seg merke av bjeffing, de forholder seg rolig.

Søndag er fiskedag! Vi har kjøpt spesialsluker og ny teleskopstang og skal grille fisk på bål etterpå. Helst ørret selvfølgelig, men vi tar det vi får, ikke sant?! Tenker vi skal gå ut på odden og prøve fiskelykken der. Jeg til ham: Hvor har du fiskestanga? Han: Hm? Fiskestanga? Skuffelsen er til å ta og føle på. Vi oppsummerer at fiskestanga ble liggende i bilen da vi i hui og hast kastet alt inn for å kjøre til Drevsjø og på ingen måte ble pakket i sekken. Umiddelbart begynte jeg å finne ut hvordan vi kunne bruke det vi hadde og lage en fiskestang av en vandrestav. Heldigvis hadde jeg ikke montert snella PÅ den nye fiskestanga, så snelle og slukboks hadde vi med oss. Derimot kom jeg ganske raskt fram til at fiskestang av vandrestav ble i overkant McGyver-style og måtte tenke litt til. Hjernen husket skiltet "Venterom" på et av husene ved brygga litt lengre bort. Hva om noen ventende hadde glemt igjen fiskestanga si i venterommet!?!? Ikke bare var det en fiskestang der, det var to! Og den ene passet utmerked til vår snelle. Heldiggrisen slår til igjen og Surrehuet blir minst like glad. Ingen av oss hadde helt trua på fiskelykke i store Femunden uansett, men det å fiske er likevel noe eget så vi hadde sett fram til det.

Vi har et stort telt og må velge teltplasser med omhu hvis vi skal sove godt. Denne var fin med gammel bålplass nede ved vannet.

Om vi hadde vært profesjonelle hadde vi likevel ikke fått fisk på Revlingodden denne dagen. Mye vind og høy vannstand gjorde det nesten umulig å kaste ut noe som helst. Men Revlingodden er kul, 10000 år gammelt landskap bare ligger der og ser ut som det alltid har gjort. Blokkmark og stein, krokete gamle trær, ingen stier eller tilrettelegging her. Det krystallklare vannet innbyr til bading, men det er litt mye vind det blir for kaldt, Femunden er iskald og blir aldri varm. Det er en innsjø man skal ha respekt for.

Vi prøver også fisklykke fra brygga. Fullstendig uten hell, spesialsluker til tross.

Etterpå blir det likevel bål og middag, men ikke fiskemiddag. 

Vi kjøpte en dehydrator i sommer. Etter litt prøving og feiling har vi kommet til at rent, rødt biffkjøtt, løk og rotgrønnsaker i tynne skiver egner seg godt til tørking og blir skikkelig GOD mat. Real er bare mat, dette er skikkelig mat. Blandingen bløtlegges om morgenen i kaldt vann i en Nalgene-flaske hvis man er på vandring eller en kjele med lokk om man er i camp. Så står den der hele dagen og hydrerer samtidig som det blir en god kraft i kjelen/flasken som en kan bruke i potetmosen (type: Mills eller whatever). Når det er dags for mat er det bare å koke opp kraften med smør og litt mer vann, lage potetmos og steke kjøtt-/ grønnsaksblandingen i smør og krydre det hele med hva man liker. Hvis man vil tørke seg en dessert før turen er epleskiver dyppet i sukker og kanel før tørking nydelig snacks. 

Mandag morgen og jeg ser fram til en lang og fin gåtur i sol tilbake til Elgå.

Sommertemperatur, men høstfarger, det er jo tross alt oktober.

Disse her er overalt.

Denne siste dagen ble bare helt fantastisk med sol og knallblå himmel hele veien. Shorts og t-skjorte er ikke noe jeg ville veddet på at vi skulle få bruk for nå i oktober. Vel framme i bilen er vi superfornøyd med både oss selv og denne fine høstferieturen til tross for glemte gjenstander og uheldig hund. Surrehuet og Heldiggrisen har tross alt etter hvert litt erfaring med at det meste ordner seg.

Litt om selve turen: Fra Båtstø camping flyttet vi bilen til parkeringen ved Femund Lodge for der kan man stå lenge mot en symbolsk sum penger som vippses. Vi har på forhånd studert kart og terreng og laget alternative ruter i allle himmelretninger, det viser seg svært ofte å være nyttig.

Når du skal på tur i Femundsmarka må du være forberedt på det meste. Myr, gjørme, blokkmark og stein avløses av brede skogsstier, åpent fjellandskap, sandstrender, små og store vann, bekker og elver og luftig, 10000 år gammel skog. Terrenget varierer veldig i løpet av noen kilometer og du må være godt skodd. Jaktstøvler eller gode og høye fjellstøvler er å foretrekke her så lenge du skal utenfor veiene. Gamasjer kan gjøre litt nytte. Underlag med mye myr, stein og blokkmark er krevende å bevege seg i, særlig med hund, turen kan derfor ta mye lengre tid enn du har planlagt. Området har ulike vernegrader, sjekk hva som gjelder der du befinner deg og løs fiskekort som gjelder for det vannet du skal fiske i. Selve Femunden er kald og utfordrende. Hvis du skal på padletur vil jeg heller anbefale Isteren. På vår tur opplevde vi både mygg, knott og fluer, men ikke mengder og dessuten litt sløve og ikke så pågående. Det har ikke vært frost ennå, når den kommer forsvinner også insektene selvfølgelig.

Takk for følget og god tur!

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler