Påskeroadtrip til Porsche-Museet i Stuttgart

Lørdag Ås-Præstø

Molo er plassert i byen og skal tilbringe påskeferien der. Vi har pakket bilen og er klare til avreise klokka 0930. Sørover går det og Marius får bare kjørt til svenskegrensen, så er han forvist til baksetet resten av uka til vi er tilbake til svenskegrensen.

Etter en kort stopp med påfyll av snop og drikke er det lunsjpause på Torstensviks havsbad. Det er kaldt og det blåser, men oppholdsvær. Vi spiser matpakke på en benk og skynder oss til bilen igjen.

Videre sørover likner landskapet mer og mer Danmark og etter bro- og tunnell passering er vi der. En times tid videre mot Rødby finner vi vårt første overnattingssted i Præstø, et fint, lite kyststed. 

Vi må handle. Jeg orker ikke spise alle måltider på restaurant/cafe, det er bare slitsomt. Derfor er vi forberedt på å lage mesteparten av maten selv, så skal vi spise ute der det passer sånn. I Præstø finner vi butikker som vi også har i Norge, Rema og Meny, men vareutvalget er likevel dansk. Prisene er også danske, WOW. Hadde glemt hvor gøy det er å handle mat i Danmark (selv om kronekursen er stiv). Av alt det gøye man kan få tak blir det burger og pommes til middag, det har husbond lyst på.

Vi ankommer airbnb uten tegn til huseier, men det er nøkkelboks og enkel adkomst. Superkoselig, kunstpreget sted med sjukt gode senger.

Alle er litt matte etter 10 timer på reisefot, så en episode av kompani Lauritzen etter middag er det vi orker før natta.

Søndag Præstø-Lübeck

Jeg som er oppe før fuggern har fisi tar en treningstur og vekker fuggern.

Vel tilbake soves det fortsatt i huset så jeg lager en kaffe og foreslår at gutta drar til bakeren. I mellomtiden har huseieren fått med seg at vi er oppe og lurer på om det er greit at han tar strømmen for de driver og pusser opp. Han spør pent og vi avtaler at vi ikke trenger strøm om 45 minutter. Sånn er det på Airbnb... Vi kunne blitt sure og sagt at det passet dårlig, men det passet helt greit, vi skulle uansett avgårde.

Jeg lager frokost og matpakker mens gutta drar til bakeren og skaffer litt kake. Det kan ikke være mindre når man er i Danmark en søndag morgen ☺️.

Rask utvask etter instruks på airbnb-avtalen (dette er ulikt for alle airbnb-steder så her gjelder det å følge med på hva som står). Første stopp for dagen er Dodekalitten, en kunstinstallasjon ute ved kysten et sted på vei til Rødby og fergeleiet. Vi kombinerer rask gåtur med dagens kulturinnslag, to fluer i ett smekk.

Matpakke inntas mens vi venter på ferga som bruker 45 minutter over til Puttgarden. Den ferga har jeg tatt mange ganger, men det er lenge siden nå. Et sted på veien mot Lübeck melder bilen at den ikke lengre finner noen fartsgrense å forholde seg til og forvirring oppstår inne i Skoda-hjernen. Det er for øvrig ingen steder i verden det kan regne som i Tyskland.

Etter å ha kjørt litt feil og gjennom noen brosteinsbelagte gater kommer vi til møtestedet og to damer som snakker vesentlig dårligere tysk enn meg småløper i forveien for å vise oss ned i parkeringshuset og overrekke nøkler til leiligheten. Uten et smil, men med orientalsk effektivitet viser hun oss inn, gestikulerer at vi skal legge nøkkelen på bordet når vi drar og forsvinner deretter. Leiligheten er ny og fresh, mer som et hotellrom med kjøkken og ligger i et aldeles uferdig kompleks rett ved elven. Vi bor på en byggeplass mer eller mindre. Når man har med bil er det øverst på kravspeken til overnattingssted at det følger parkering med. I bykjerner gjør det sjelden det, dette var ett av de stedene som hadde parkering. Det var også det dyreste stedet på vår reise og når dette komplekset blir ferdig blir det absolutt verdt prisen. Her er det heller ingen instruks om utvask. Byggestøyen er ikke plagsom, heldigvis.

Vi lager dansk lam, nypoteter og grønnsaker til middag. Måtte passe på å handle i Danmark, for i Tyskland er det mer stengt enn i Norge på søndager. Avtrekksviften klarer ikke ta unna, så røykvarsleren tar fullstendig av, den er plassert like ved komfyren. Det holder ikke å blåse på den heller så PC skrur den ned og er i ferd med å kaste den i elva før vi klarer å trykke på alle tre knappene samtidig ved et uhell og det var det som skulle til, den ble tyst. Vi legger den under senga. Så rusler vi en kveldstur i regnet for å se om vi finner en søppeldunk. Det gjør vi ikke, men søppelbøtta til fysio-klinikken rundt hjørnet blir plutselig full. Jeg blir litt svimmel av å se på denne porten. Er det brillene, eller bygget?

​​​​​Lübeck by night.

Så er det tid for påskekrim, vi velger Wisting og får akkurat sett første episode før jeg sovner.

Mandag Lübeck-Kassel

Litt over 0300 våkner jeg av at begge armene sover, senga er nok litt hard. Ligger og lytter til byen; sirener, kirkeklokker og kjøretøy og i 5-tiden også nydelig fuglesang her nede ved elva. For et privilegium å kunne ligge her midt i natten og bare lytte. Lytter litt til han som sover ved siden av meg også, han har vært syk en drøy uke og det høres ut som om lungene krangler med luftrøret om hvilken luft som skal ut og hvilken som skal inn og hvilke åpninger som skal benyttes. Så kommer gradvis dagslyset og jeg sover en halvtime til.

Dagens løpetur går langs elva. Det er lite som slår å løpe langs en elv en tidlig morgen. Sola skinner, det er mild, vårlig luft og fuglene kvitrer.

Etter frokost fra bakeren tar vi en byvandring og kjøper med påskemarsipan herfra: 

Ikke noe galt med Freia, altså, men...

Vel ute på veien igjen trenger vi lunsj og stopper ved Würmsee for der skal det være sååå fint (kilde: Google). Det fineste med Würmsee er kanskje den smurfelandsbyen vi må gjennom for å komme dit. Würmsee i seg selv er som et hjørne av Østensjøvannet, men noen gjess krangler til vår underholdning.

Kjøringen bærer ikke preg av mye fri fart så vi er alle enige om at dette er litt oppskrytt, ren transport. Slitsomt er det også å kjøre gjennom regnbygene så det er godt å komme fram. 

I Kassel kom vi fram til vår Airbnb i Brasselberg, slo av en liten prat med huseier, fikk nøkler og låste oss inn i en romslig leilighet. Denne leiligheten vekker omtrent alle minner fra mitt barndoms Tyskland hos Gundi og Norbert. Den besynderlige utsmykningen med stæsj fra hele verden og mange tidsepoker, inkl. en pianolakksrød boble i garasjen, siste produserte bobla. Det beste var kanskje sengetøyet. Spesielt Marius var fornøyd 🤣

Vi fikk på oss turtøy, marset opp bakkene til Bismarckturm og fikk et siste blikk over området mens sola gikk ned. Marius fikk utsikt over VW-fabrikken som dessverre hadde pause i sine omvisninger pga. oppussing, ellers hadde vi nok besøkt.

En biff og en episode av Wisting senere var det klart for senga. De beste sengene så langt på turen (til tross for sengetøyet).

Tirsdag Kassel-Ingelfingen

Morgentrening, dusj, kaffe, frokost og pakking. Sånn blir det når en skal videre, men vi er ganske rutte på pakking, så det går fint. Før vi forlater Kassel skal vi innom Löwenburg slott for å lufte oss litt, etterpå kjører vi feil et eller annet sted og må kjøre ganske langt tilbake for riktig vei videre.

Fulda er lunsjstoppet vårt. På veien dit havner vi i en ekte stau og får dermed forklaringen på hvorfor sat-nav og google-nav hadde ulik tidsangivelse for turen. Det går helt greit likevel. Vi skal parkere i sone 2, men innen jeg får betalt med våre siste mynter har noen andre tatt alle plassene, så vi må finne et annet sted å parkere. Plassene ved siden av er i sone 4 så der må vi nå for all del ikke parkere. Gir opp gateparkeringen og finner et parkeringshus der vi i det minste får stappet søppelposen ned i en litt trang søppelbøtte. Det er ikke alltid plass til søpla på airbnb og huseier krever ofte at du selv tar ansvar for søpla. Picnicsekken stappes med sitteunderlag, matpakker og vann og så går vi innom bakeren og kjøper med noe ekstra godt før vi finner en benk. Den gamle kirken (til høyre i bildet) er fra ca. 800 og domkirken er imponerende. Fulda var et fint sted for lunsj.

Videre til Ingelfingen kjører vi feil igjen og må nok en gang kjøre ganske langt tilbake for å snu. Langt om lenge og lengre enn langt skal vi endelig vekk fra Autobahn og innover i landet. Vi kjører og kjører langs froskegjerdene som er satt opp langs småveiene for at det ikke skal bli så glatt i svingene... og nærmer oss Stuttgart som er snuplassen. Vi har jo valgt å ikke overnatte i de store byene og i natt skal vi være i Ingelfingen. Den ene smurfelandsbyen etter den andre passeres en halvtimes tid, veien er omtrent som Gamle Kroervei, bare i 100 km/t. Ingelfingen er smurfelandsby god som noen, gatene er smale og bindingsverkshusene mange.

Leiligheten er kun til utleie og drives mer som hotell, men ligger midt i byen og har egen parkeringsplass. Du må riktignok bruke skohorn for å kjøre bilen inn gata, men det går. Leiligheten er ikke lekker, litt mørk og har et litt dystert preg, ikke veldig god energi, men sengene er OK og den er ren og romslig. Det er ikke innlagt vann på kjøkkenet, derimot en seng. Oppvaskbenk på det romslige, nyoppussede og heldigvis freshe badet løser saken. Heldigvis skal vi bare være her 1 natt.

Ute er det derimot veldig fint,17 grader, museører på trærne og blomster overalt. Det er nesten verdt hele kjøreturen i seg selv.

Vi hadde bestemt før vi kom at vi skulle spise kebab idag og gikk til sjappa da mørket falt på (det blir stup mørkt halv åtte og det kommer jo litt overraskende på). Den var stengt. Det var også de andre restaurantene vi passerte med unntak av slottsrestauranten. Helt ærlig vil jeg heller ha en skikkelig god babb enn en fisefin schnitzel så vi gikk til den andre enden av byen til pizza'n som viste seg å også være en kebabsjappe. Det var et riktig trivelig spisested, sjangeren tatt i betraktning og dönern var god, den.

Wisting og ingefærøl før senga klokka ti. Vi er ikke natteranglere akkurat.

Onsdag Ingelfingen- Stuttgart- Ober-Ramstadt

Morgenens joggetur foregår oppe i åssiden, ovenfor vinrankene med topp utsikt til dalen. Det er 15 grader og slørete morgensol, akkurat det jeg trenger.

Når vi etter hvert kommer oss ut i bilen og setter GPSen på Porscheplatz gir kartet oss en litt kryptisk melding om low-emission zone. Hva betyr nå det? Først ignorerer jeg den, men så kommer meldingen igjen. Og dette er ikke et opplegg som er lagt til rette for turister: vi må til biltilsynet for å få godkjent bilen for kjøring inn i sonen og kjøpe et fysisk oblat til å lime på ruta. Det er bare flaks at vi er ute og kjører på en hverdag og at biltilsynet er åpent. Ei litta omvei til Tüv så håper vi det ordner seg. Dieselbiler er generelt forbudt i Stuttgart-zonen. Vi snakker med han i disken som snakker med han på bakrommet som snakker med han ute i garasjen og får et "null stress, joggedress" vår bil er 6-utslippsutgaven og godkjennes med grønt oblat på ruta. Vi kan dermed kjøre videre. Det ville ellers kostet et ukjent antall bøter á 80 euro å krysse sonegrensa. Klistremerket koster 17.

Porsche-museet er lett tilgjengelig. Vi parkerer riktignok på "bare for de som skal på restaurant-plass". For vi har jo tenkt å spise lunsj. De andre plassene er opptatt.

Vi ble stående ved en spesiell bil og beundre ladeluka som var veldig kul da tre uniformerte vakter/guider kom raskt mot oss. De syns kaaaanskje jeg hadde fingern litt nærme bilen. "Lurer du på noe?".... Hahahaha. Men jakka til Marius reddet meg kanskje litt så vi fikk en hyggelig forelesning om bilen ☺️ Poden var i sitt rette element idag, han kan det meste om alle modellene, hva de har vært brukt til, hvem som har kjørt dem, motor - alt. Gøy.

Etter vandringen var vi kjempesultne, men cafeen var litt full, restauranten svindyr (men takk for parkeringsplass) og Marius hadde lyst til å rekke Mercedes-museet i tillegg. Det var egentlig ikke så langt unna og vi satset på cafeen der eller kanskje et spisested i nærheten istedet. Det ble enkel, men grei cafemat på Mercedesmuseet.

Det var mye interessant på Mercedesmuseet. Verdenshistorien siden 1800, biler og andre kjøretøy, teknologhistorie og verdens første Mercedes:

Selvfølgelig verdens første bil som forøvrig også var elektrisk (og den virker):

Og massevis av kule biler:

Men det gøyeste var nok heisen:

Å kjøre inni Stuttgart var ingen udelt fornøyelse:

Og det var nesten deilig å komme seg ut på Autobahn igjen for å sette nesa mot neste airbnb. En burgerstopp, en handlestopp og to kjøretimer senere var vi framme i det stiligste airbnb noen noensinne hadde sett. Et 400 år gammelt bindingsverkshus bygget om til leilighet. Innredningen vitner om at det går an å innrede minimalistisk og nakent uten at det virker kaldt og upersonlig.

Fy flate, så stilig. Her har det ikke vært nordmenn før, så det ble fus! 

Tirsdag Ober-Ramstadt - Lampspringe/Glasshütte 

Nå er frontlyktene vendt nordover og vi kjører videre etter en god frokost mot Glasshütte. På veien skal vi innom Eschwege for lunsj og kultur, men stopper innom McDonalds for frokost nummer 2 til Marius pluss litt kaffe. Vi fikk  bare deler av det vi hadde bestilt og måtte gå tilbake 2 ganger for resten. Godt utpå Autobahn fant Marius en boks med 20! kyllingnuggets nederst i posen. De hadde vi absolutt ikke bestilt.

I Eschwege skulle vi parkere igjen. Endte med å tigge veksel fra et ungt par i campervan. Appen funket ikke på norsk sim. SMS-betaling virket ikke fra norsk sim og automaten tok bare mynt. Den observante leser husker sikkert at vi ga bort våre siste mynter til en annen parkeringsautomat, riktignok uten å få parkert, men uansett. Ikke så turistvennlig med andre ord. Vi hadde et par euro-sedler fra sist utenlandsferie og ellers betaler PC med klokka, noe som kommer litt brått på de fleste. Jeg har i det minste en lommebok fortsatt. Heldigvis kunne altså disse folka veksle og vi kunne vandre ut i byen.

På caféen i Eschwege gamleby:

Hun: Hei, hva skal det være i dag?

Jeg: Hei, jeg lurer på om det er kanel i gulrotkaken? (Poden er allergisk og vi måtte også Google kanel for jeg husket ikke hva det het. Resten av verden kaller kanel for kanel eller noe som likner evt. cinnamon, tyskerne kaller det Zimt)

Hun: Nei det er gulrotkake (peker på gulrotpynten)

Jeg: Ja, gulrotkake, men vi er vant til at det er kanel i den og det kan ikke han (peker på poden) ha.

Hun: Det er mest sannsynlig nøtter i den, men hvorfor i alle dager skulle det være kanel? Det er jo en gulrotkake! (Peker på gulrotpynten)

Jeg: Da blir det gulrotkake, eplekake og mandarin kake, en cappuccino og en svart te. 

Hun: Og hva mer? 

Jeg (lett, panisk ubesluttsom): Denne (setter en vannflaske på disken).

Hun (lett hoderystende): Fint, NESTEEE!!!

Regnet kommer plutselig i store plask så vi rømmer tilbake til bilen. Oppdager at McDonalds-søpla på gulvet i bilen dekker over både milkshake og ketchup og må rydde og vaske litt. Husbond er ikke imponert for å si det sånn, men det var han som åpnet ketchupen. På tide å komme fram for dagen. Det er den siste dagen med "kort" (ca. 4 timer) effektiv kjøring.

Glasshütte-gata er spesiell. Husbond mener de fører gjester inn i det grå huset og dreper dem der. Han har kanskje sett litt mye påskekrim. En hyggelig kar (herr König) tar oss imot og minner om å ikke legge mat ute på terrassen pga. vaskebjørnene og bare snakke nynorsk til fjordingene bak huset, for de skjønner ikke noe annet.

Vårt sted for natten:

Jeg tror alle er litt slitne nå. Vi har vært på farten i ett kjør siden lørdag og det ble veldig stille i stua da bagasjen var installert og sofaen og lenestolen var inntatt. Alle tok en tur inn i sitt eget hode og ingen sa noe på en stund, før: Hva har vi til middag og når er den klar (gutt, 17)? Vi hadde handlet på REWE, en velassortert butikk, typ Meny, bare større, så maten var planlagt. Laks i airfryeren. Det høres sikkert rart ut at vi har med airfryer, men det er gull på en sånn tur. Oser ikke, griser ikke, rask og enkel. Det kan man ikke alltid si om en komfyr en ikke kjenner. Det var laks med gnocchi, asparges og fløte til middag.

I matkassa vår (ja vi har med en egen kasse med krydder, kaffe osv.) hadde vi en liten beholder med soyasaus. Jeg tenkte soya kunne bidra til god fisk og helte den oppi formen inni airfryeren. Umiddelbart spredte det seg en duft av sure, våte sokker i hele huset. Obs! Når soyasaus kommer i små plastbeholdere som ser ut som en akvariefisk så kan det være....fiskesaus... Flaks for meg at fiskesaus er en enda bedre smaksforsterker enn vanlig soya, men lukten!!! Maten ble aldeles nydelig.

Etter desserten, Creme brulèe, skulle jeg avslutte med noe mageregulerende. Jeg har på denne turen f.eks. brukt sviskejuice. Mye stillesitting, annen kost og andre rutiner (ja, jeg vet, høres ut som Sheldon Cooper) bidrar jo ikke akkurat til god fordøyelse. De hadde ikke sviskejuice på butikken og min flaske er tom, så jeg måtte finne noe annet. Jeg fant denne:

Jada, sauerkrautvæske rundet av med salt, for smakens skyld. WOW. Åpnet den og husbond forsvant ut i stua. Helte i en halv kopp og samtidig en halv kopp brus. 1.2.3...bånnski! Jeg lover. Det smaker akkurat det det er, men det er ikke verre enn sviskejuice. Skylte ned med litt brus, som også smakte sauerkraut. Nå lukter altså dette huset som sure, våte sokker OG fermentert kål. Det står i instruksen at man ikke må røyke på terrassen hvis ikke naboen liker det. Lurer på om naboen liker denne duften? Kanske bedre med sigg?

Note: Jeg må lære meg å lage sauerkraut, den saften er åpenbart bra for magen.

Fredag Glasshütte - Århus

Jeg våkner ca. 0430 til øspøs og skjønner at dette kommer til å bli en lang dag. Det skal slutte å regne etter hvert, men morgentur foregår i regn. Vi har effektivt ca. 6 timer kjøring foran oss. Må ha en rolig stund med kaffe og radio før frokost. Her finnes ikke dekning, men det er wifi i huset som funker litt bobbob. Radioen spiller i 30-sekunders intervaller... 

Ved frokosten får vi nesten besøk av en katt og det er tydelig at den er vant til å være her. Det kan jo forklare all nysingen og at nesa mi er rød og hoven.

Vi var enige om å kjøre så effektivt som mulig til Århus for å komme fram tidlig. Hadde matpakker, men måtte innom fôringsautomaten til gutt 17, en tur i tillegg.

Vi har ikke vært i Århus siden ungene var små, men ble ikke skuffet. Louise sin leilighet i Frederiksberg var kjempefin og selv om husbond måtte foreta en treningsøkt av en lukeparkering for å skvise vår altfor store bil inn i en luke i gateparkeringen var vi kjempefornøyd med bostedet. Her kunne vi fint ha bodd.

Det ble en hyggelig siste reisekveld med rusletur i byen og god mat på restaurant. Danmark flagger forresten for halv stang for Jesus på Langfredag.

Nabolaget til leiligheten:

Plukkeforrett:

Og svinekjaker:

Der på restauranten husket vi å ha sett et skilt om low emission zone også i Århus, og vi passerte den grensen. Frenetisk googling viste til bot på 1700!!! Euro, hvis man ikke registrere bilen senest samme dag som en passerte sonegrensen. Dieselbiler er generelt forbudt i Århus uten partikkelfilter eller minimum EU6 standard, altså kunne vår bil også her passere grensen lovlig. Det vi ikke klarte å finne ut var om vi skulle hatt et oblat som i Stuttgart. Hvis vi skulle hatt det kan vi vente oss en bot på 2500 DKK..... Time will show.

Midt på natten var det plutselig fyrverkeri i gata....Alle våknet og bare noen fikk sove igjen.

Lørdag Århus - Ås

Litt trøtte etter fyrverkeri og litt smal seng, men fin, solfylt morgen.

Louises leilighet er i det blå huset.

Du vet du er i Danmark når du kjøper frokosten her:

Vi bestemte oss for et par dager siden for å ta båten fra Frederikshavn til Gøteborg. Det var også utgangspunktet for hjemreiseetappen, men vi ville holde det litt åpent i tilfelle det var dårlig stemning i bilen. For sikkerhets skyld sjekket jeg prisen for Kielfergen før vi bestemte oss og det ville kommet på 11000!!! kroner med billigste lugar. Èn vei. Særr??? Det var ingen av oss som syns at den båtturen ville være verdt prisen. Så dårlig stemning var det ikke selv om vi alle gleder oss til vår egen seng, bad og kjøkken og stillheten på Ås. Og å ikke bo i bag og plastkasse. Det er et par timer fra Århus til Frederikshavn så vi hadde en klokke å følge denne siste dagen, ellers har det vært en ganske klokkeløs ferie.

Vi var litt tidlig ute på kaia, så tidlig at vi rakk å handle litt på bakeren før vi gikk ombord. Etter å ha stått en god stund på brygga, langt fram i første kø, bestemte jeg meg for at jeg likevel måtte på toalettet og hadde blinket meg ut hvor det var. Idet jeg åpner døra på vei ut ser jeg en personbil som kjører opp rampen til ferga. Begynner å jogge mellom bilene, deretter løpe langs trailerrekka for så å spurte tvers over alle filene mot bilen og kaster meg inn i setet idet husbond tråkker på gasspedalen. Så ble jeg sikkert underholdning for alle andre som sto og ventet. Den verdenskjente flyplassmeldingen: "Family Fossen, please hurry to gate", lød inni hodet mitt.

Innseilingen til Gøteborg er kanskje ikke den mest sjarmerende og heller ikke fergekaia, men det var deilig å spare 5 timer kjøring.

I land viser det seg at vi må kjøre om Trollhättan pga. stengt E6 og det feirer vi med et blunk fra en fotoboks i en 60-sone. Da håper vi at det bare var trafikktelling. 

Det blir en lang dag på reisefot for å komme hjem igjen, men alle er enige om at det var en bra ferie.