09.06.2024, 16:02
Kongsberg er bra for en kort tur, tenkte jeg. Ca. 2 timer å kjøre, mange ulike vann og turområder og også hytter og buer. Mest på grunn av høyst ustabilt vær med kraftige regnbyger ble det ikke avfart på fredag, vi ventet til lørdag, Molo og jeg. Plan A var å gå til Pråmvika, låne en kano og padle til Fossvannskoia og pakket for det. I tillegg la jeg telt og liggeunderlag i bilen. Klar for alt. Et par timers kjøretur så er vi ved Kolsjøhyttene hvor vi skal parkere. Det er minst en barnefamilie der med hyl og skrik som vi hører i flere kilometer. Velkommen til villmarka! Jeg har ikke noe imot glade barn, altså, men de skremmer jo bort både stillhet, fugl, fisk og bikkjer, det er bare å innrømme.
Jeg tenkte et lite øyeblikk om vi bare skulle funnet en fin teltplass i motsatt retning av Pråmvika, men kom på at jeg hadde glemt lighter og dessuten hadde brenner uten piezo-tenner. Altså ingen mat uten lighter eller fyrstikker. Da må jeg velge: Gå innom barnefamilien og spørre om de har en fyrstikkeske til overs eller uansett gå innom hytta i Pråmvika og "låne" noe der før vi padler til bua. Da velger jeg å gå innom hytta i Pråmvika.
Hovedklekkeriet for knott og mygg ligger også her, det er litt trasig. De møter oss i svermer så fort jeg setter en fot ut av bilen. Her er det bare å begynne å gå og det kjapt. Gå så fort at de ikke rekker å sette seg og før panikken setter inn. Etter 300 meter i oppoverbakke puster jeg som en blåsebelg og melkestyra svir i beina mens jeg vifter med armene som en middels vindmølle og duggen tetter brillene. Det er plutselig stekende varmt i sola som varmer den våte bakken så det damper. WOW, her gjelder det å puste med magen og ta seg en bolle. Autan+ funker fint, tross alt, så helt håpløst er det ikke, men det lukter heftig. Jeg sprayer både meg og vofsen, roer tempoet og tar av jakke og ullgenser.
Forøvrig er Kolsjø en vakker plass. Vannet er brunt, men klart og stien langs vannet er for det meste god. Det er 3,5 km. fra parkeringen til Pråmvika, står det på skiltet. Ut.no sier at man går på 1 time. Det gjør man ikke. Ihvertfall ikke med sekk og hund. Eller unger for den saks skyld, Jeg bruker vanligvis ikke å ta tiden eller se på klokka når jeg er ute i naturen, men jeg kjente på kroppen at vi brukte adskillig mer enn 1 time. Ikke at det spilte noen rolle, vi hadde hele kvelden på oss. Dessuten må tidsangivelsene for turer på ut.no tas med en stor klype salt - alltid. Stedvis er stien myrete, gjørmete, bratt og glatt, stedvis tørr og fin og ren idyll.
Faktisk forsvinner knott og mygg når vi har kommet over til den andre siden av vannet og sola skinner mens det begynner å blåse. Det har jo regnet mye og all vegetasjonen langs stien er høy og våt, stien er smal og etter kort tid er jeg kliss våt gjennom støvler og bukse. Vannet krøp etter hvert helt oppover buksebeina. Men å gå i vanntette bukser er egentlig ikke så mye bedre, det er klamt uansett hvor mange tusenlapper buksa koster og skoene blir våte uansett. Denne buksa kan egentlig vokses, men det gidder jeg ikke. Litt vann om sommeren har ingen dødd av. Og faktisk har Lars Monsen litt rett i at våte sokker og sko egentlig er normalen på tur. Det er ikke så ille som man skulle tro.
Vi følger den smale stien opp og ned over myr og gjennom gjørme over denne fine broa og over på den tørrere siden. Sekken er ikke særlig tung ettersom teltet ligger igjen i bilen, så turen går relativt lett etter hvert. Molo hopper og spretter og koser seg. Den stae, grumpy typen er i sitt rette element og selv om han ikke er så god på kommandoen "hysj" eller "kom" så er han dødsgod på "høyre", "venstre", "tilbake" (nøyaktig samme vei), "opp", "hopp", "over", "under", "stopp", "vent", "rolig" og dessuten "gidder du å komme når du er klar, eller?".
Framme ved Pråmvika velter mørke skyer foran sola igjen og det begynner så smått å regne igjen. Vinden står rett mot oss og jeg skjønner raskt at det kommer til å bli vanskelig å padle videre når jeg ser at det er aluminiumskanoer der. 4-manns kano alene er ikke barebare og ihvertfall ikke med disse vindkastene.
Vi låser oss inn i annekset hvor det er lov å ha med hund, ingen andre har bestilt plass her i kveld, så jeg regner med å ha hytta alene.
Koselig hovedrom og et soverom på siden. Jeg hadde ikke satt pris på å måtte dele denne med andre hundeeiere, men alene er det jo helt knall. Det er gass, ved og fyrstikker, seng og tørkemuligheter.
Det første en må gjøre før en setter stekepanna på komfyren er å demontere røykvarsleren.
Liten, våt hund får på seg tørkegenser og koser i sofaen mens det spraker i vedovnen og jeg hører på lydbok til jeg plutselig dupper av.
Kjølig, men absolutt sommermorgen. Jeg steker bacon og Molo sitter musestille og snuser inn lukten av skog, vann, sol og... bacon. Og nå lukter det bacon av alt vi har.
Det blåser friskt, men jeg vil på kanotur. Vi har tatt med padlevester og det er fint for i hytta er det bare barnevester. Tar med fiskestang og drar ut en av kanoene. En fin treåre finner vi også og legger i vei. Finner le i en bukt og kaster ut en spinner som egentlig er spesielt skaffet for Femunden, men jeg tenker det er vel omtrent samme fisk her og den spiser vel omtrent det samme. Mulig det, men den spiser ikke min spinner ihvertfall. Null fisk, kanoen dulter i land et par ganger og det er sånn ca. kul umulig å få den manøvrert tilbake til Pråmvika. Attpåtil har jeg tilskuere når jeg runder odden. Må late som om jeg har full kontroll, da ihvertfall.
Molo koser seg en stund, men han holder ikke ut i evigheter. Kjeder seg litt tror jeg, og nå sitter han også bak meg, så vi har ikke kontakt. Han piper og klager etter en stund.
Små, gule svampbiter hindrer slukene i å skrangle i boksen. Værsågod for tipset.
Denne her angrer på valget om å fiske fra kanoen. Eller kanotur i det hele tatt. I beste fall kan vi kalle det en treningsøkt. Takk til DNT for hytte og kano og værgudene for en deilig tur i vanlig, norsk sommervær mellom de tunge regnbygene. TIlbake i bilen holdt jeg på å tørste ihjel (joda, jeg var nær ved å dø, det er jeg helt sikker på) for jeg hadde med litt lite drikkevannn og tok den uheldige avgjørelsen å ikke gidde å koke litt vann for å ha til tilbaketuren før vi dro fra hytta. Skifter raskt til tørre klær og haster til Mjøndalen hvor vi alltid stopper for brus og is etter tur. Rekker hjem i tide til å lage familiemiddag som står på bordet klokka 18:00. Et fint døgn på tur!
Om turen: Det er flere måter å komme seg til Pråmvika på. Man kan sykle, gå, ro eller padle helt avhengig av hvilken side en kommer fra og hvilket framkomstmiddel en ønsker. Turen vi tok er den korteste, men ikke enkleste fra parkering med bil. Pråmvika er en fin hytte med anneks for hund, ikke lov med hund i hovedhytta. Vedskjul, toaletter, kajakker, kanoer og en robåt er også tilgjengelig, likeså bålpanne og uteplasser med benker.Ta med redningsvest hvis du skal på vannet. Jeg kommer gjerne tilbake hit og hvis en er en gjeng som kjenner hverandre er annekset fint for flere personer.
