Når ansvar pulveriseres mellom etater

En av de mer forvirrende opplevelsene i møte med offentlige systemer er når ingen faktisk eier saken. Alle er involvert, men ingen har ansvar.

Et konkret eksempel er når du får beskjed om å kontakte en annen etat, som igjen viser til den første. Ikke fordi de er uenige, men fordi saken ligger i grenseland. Og grenseland er alltid noens andres ansvar.

Alle er høflige. Alle gjør jobben sin. Men ingen kan ta beslutningen.

Det føles som å stå midt i et rom der alle peker i hver sin retning, uten at noen er slemme. Bare forsiktige.

Resultatet er at saken stopper opp. Ikke på grunn av motstand, men på grunn av fravær av eierskap.