Når “likebehandling” ikke føles lik

Likebehandling er et ideal. Samme regler for alle.

Men mennesker er ikke like. Situasjoner er ikke like.

To personer kan oppfylle samme kriterier på papiret, men ha helt ulike forutsetninger.

Systemet kan ikke ta hensyn til alt. Det må forenkle.

Likevel kan det oppleves urettferdig når individuelle forskjeller ikke spiller noen rolle.

Likhet i regelverk er ikke alltid det samme som rettferdighet i praksis.

Men alternativet er skjønn. Og skjønn skaper uforutsigbarhet.

Balansen er vanskelig.