Lørdag, dag 1 - besøk på prosjektene

Vilde, Emilie, Anna og lærere Gro og Ivona
Vilde, Emilie, Anna og lærere Gro og Ivona

Lørdag 31. januar

Første morgen i Tumaini home fikk vi sovet lenge og bli uthvilt. Vi spiste frokost kl. 10, og hadde et planleggingsmøte etter det. Vi så på hva vi skal gjøre og hvor vi skal være de neste ukene. 

Etter møtet gikk vi for å besøke prosjektene rundt om i nærheten, som alle er i gangavstand. Vi gikk først til døveskolen, Lorena Special School. Her fikk vi møte elevene som går på skole og bor der, en hyggelig dame som passet på dem og en mann som var lærer. Det var sterke inntrykk, fordi vi fikk lære mye om hvordan de døve barna ofte har blitt gjemt bort fra samfunnet i dette området. Tumainis bygging av døveskolen har gitt dem muligheten til å få leve et verdig liv. Alle barna var så blide og fornøyde, og glade for å få oss på besøk. 

Så gikk vi videre til barnehjemmet, Ogada Care Centre. Da det ble bygget, flyttet det inn 14 barn. I dag er det 56 stykker som bor der. Barna er foreldreløse, av ulike grunner. Vi fikk høre mye om historien til hjemmet, og at hver barn har sin bakgrunn. Noen har foreldre som er døde, drept eller har forlatt dem. Andre ble funnet alene på gata. Gideon, sosialarbeideren i landsbyen som jobber for Tumaini, jobber med å holde orden og fange opp barn som trenger hjelp fra dem. Da vi kom ble vi møtt ute på plassen av alle barna som sang til oss som velkomst!Vi synes at barna var utrolig søte, høflige og virket fornøyde. Vi merket at de trivdes sammen der, og var trygge rundt de voksne. Rommene var fine, og delt inn etter alder og kjønn. I stedet for klesskap bruker barna her kofferter til oppbevaring. Vi har tatt med oss 2 kofferter hver, stappfulle av ting ned hit. Koffertene som blir tomme gis bort for å kunne brukes som oppbevaring. De eldste jentene som bor der har sin egen stue for å kunne ta med venner hjem på besøk. Over alt var det rent, pent og ryddig. 

Vi gikk videre til barneskolen Tumaini drifter, Ogada Progressive Academy. Her går det barn fra 1. til 9. klasse, i tillegg til førskole. Skolen er "child friendly" som betyr at den er trygg, og barna her blir ikke fysisk straffet hvis de gjør noe galt. Det er vanlig på andre skoler her i Kenya. Alle barna på skolen ville gjerne vise oss rundt. Selv om det er lørdag, var noen av barna der fordi de bor på internat. De jobber frivillig med skole på lørdager, der de leser og øver til prøver. 

Rett under barneskolen ligger Technical School. Her får voksne mulighet til å ta en utdanning og få opplæring i spesifikke yrker. Her kan de blant annet lære se å bli frisør, sveiser, snekker eller bedre på datamaskiner. Klasserommene er utendørs, og selv om skolen var stengt denne dagen fikk vi godt inntrykk av hvordan ting foregikk der. Vi skal nok få komme innom i løpet av oppholdet for å se når elevene er til stede.

Vi ble hentet av bilene ved skolen, og kjørte til klinikken "Ogada Church medical sentre". Den er kun en 5 minutters biltur unna. Vi fikk en omvisning på klinikken. Her behandler de mye forksjellig, og klinikken minnet oss om det vi ser på som en legevakt i Norge. Robert, biskopen og høvdingen i landsbyen, som vi bor hos, er øverste sjef her på klinikken. Han er også tannlege på klinikken. Neste uke skal vi ha Medical Camp på klinikken - to dager med gratis helsehjelp for de som ønsker og trenger det. Vi skal skrive mer om dette når vi nærmer oss.


På kvelden spiste vi middag og slappet av. Det er alltid mange barn som henger rundt her vi bor som er nysgjerrige og vil leke med oss. Vi har alltid noe å finne på her! Vi la oss tidlig fordi dagen av fylt med mye inntrykk og tanker. Vi visste også at neste dag skulle by på nye opplevelser. Alle har blitt mer vant til livet her, men"african time" må vi ennå vende oss til. African time betyr egentlig at 5 minutter kan bety 30 minutter, og at en time kan bli til tre. Men det kommer an på hvem du spør.


Publisert: 03.02.2026, 17:23


Andre artikler