Bloggen er mitt lerret, ordene min malepensel...
Vilja Angelica
Bloggen er mitt lerret, ordene er min malepensel.
Livet, mine erfaringer, tanker og innsikter - er malingen jeg med omhu lager mine malerier av, brikkene i mine mosaikker.
Min sorg, min glede, mine tap og min lykke er fargene jeg maler med.
Dette er mine kunstverk.
Derfor gjør det noe når noen forsøker å stjele min stemme, kneble min ytringsfrihet, ødelegge mine omhyggelig forberedte kunstverk ved å bryte inn i loggen - uten at jeg noensinne har gitt dem tilgang - og endrer ting, ord, informasjon i bloggen. Ordene som blir lagt i min munn er justismord, å skape en identitet under mitt navn som er falsk - noe jeg har erfart har blitt gjort mot meg hele mitt liv. Det har ikke blitt noe verre etter at jeg flyttet nordover tilbake til mine røtter, men heller ikke bedre.
Til de som bedriver den kriminelle adferden i mine blogger: All elektronisk aktivitet etterlater seg spor for den som vet å tyde dem......
Det er ingen respekt for autonomi på "norsk" jord. Kort tid etter at jeg kom til Tromsø begynte jeg på bryllupsantrekket mitt, en hvit topp i ren ull av tynt garn. Mannen jeg skal gifte meg med er i stridende styrker i denne merkelige uoffisielle krigstilstanden vi alle lever i - et bryllupsantrekk må være tilpasset en mann i stadig bevegelse hvor bryllupet vil bli i det han er i området for en kort, kort stund. Til tross for at genseren jeg laget var tilsynelatende enkel tok den "en evighet" å gjøre ferdig. Den skulle være helt unik! Laget av meg! Ingen mønstre og med teknikker jeg utviklet underveis. Jeg var svært fornøyd med resultatet da den var ferdig. Jeg la den til vask hvor den ble liggende en stund, for så å erfare at da jeg tok den frem for å vaske den var den ødelagt! Noen hadde klippet i stykker flere masker foran på genseren! Noen uten rett til å komme inn hadde vært innom og ødelagt bryllupsantrekket mitt! Et uerstattelig, unikt, håndlaget lite kunstverk laget av meg TIL MIN STORE DAG!
"Først gir man det man har stjålet tilbake, deretter snakker man om erstatning." Gideon Levi, israelsk journalist og forfatter
Hvordan krever man erstatning for noe uerstattelig? Tid er uerstattelig. Viggo Kristiansen satt uskyldig i fengsel i over tyve år, avvist gang på gang da han ba om å få sin sak gjenopptatt i rettssystemet for å renvaske seg. Han mistet sine beste år, iallfall de aller fleste av dem, og ble avspist med usle 26 millioner. USLE TJUESEKS MILLIONER KRONER! FOR OVER TYVE ÅR ETTER ET JUSTISMORD!!!! Det er til å gråte over...
Føler de som svek ham og nektet ham muligheten til å renvaske seg at de hadde gjort opp for seg med den stakkarslige summen? For dét er min bekymring! Jeg vil ikke gi overgriperne som stjeler noe uerstattelig fra meg noen unnskyldning til å hevde at de har gjort opp for seg. Dersom jeg krever ti tusen kroner av Norges Arktiske Studentsamskipnad, avdeling Tromsø, for bryllupsantrekket mitt vil jeg sitte igjen med en ussel timelønn! Det er alt! Men den var unik, et stykke brukskunst laget av meg til en helt spesiell dag! Hva er et kunstverk med innvevde drømmer og håp verdt?
DEN VAR UERSTATTELIG!!!!
Nå er planen å stille i mitt eget bryllup i college-dress med hette og gode fritidssko. Jeg vil ikke såre meg selv ved å legge tid, håp og drømmer ned i et nytt bryllupsantrekk som blir ødelagt med vilje av individer som trenger seg inn i mitt helligste uten invitasjon...