Et nytt Kiruna - men i Stockholm....

Vilja Angelica
Jeg har värt hos tannlegen! Raskt unnagjort - og jeg er helt sikker på at jeg fikk rett behandling. MEN....
Jeg informerte om at jeg ikke hadde penger til å betale for behandlingen för den 17. juli 2026. At jeg muligvis vil måtte sove utendörs om jeg må legge ut noe nå. DET BETYDDE INGENTING!!! Jeg ble avkrevd nesten TO TUSEN KRONER - som jeg måtte betale der og da!
Vi dumme nordmenn som har latt svensker ha likeverdige akuttrettigheter i norske områder - nå kan vi angre! Eller kanskje dette er slik de behandler alle her i Sverige? Damen nevnte noe om at SIDEN JEG IKKE HADDE FAST ADRESSE VERKEN I NORGE ELLER SVERIGE.... Det höres ut som samehat for meg!
SAMER ER NEMLIG NOMADER!!!!!!!!
Og da får vi ikke like rettigheter som svensker av germansk opprinnelse, så klart!
Jeg må iallfall klare meg med en tyggegummi over en knekket rot frem til minst 17. juli - det var tannlegens egen beskrivelse av det hun la over den hovne tannen. Og jeg må gjöre det mens jeg sover i en park...
For jeg har vel ikke fortalt om Kiruna...
Jeg ankom på ettermiddagen - og alt var stengt. Byen virket relativt tom, men kvinnen bak skranken på Hotel Scandic hadde ikke rom i härberget. Hun henviste meg til hotellet ved siden av - Hotel Elite, men de hadde kun rom til 3600,- svenske kroner. Dette hadde jeg ikke penger til, så jeg trakk meg tilbake til benken på bussholdeplassen og rigget meg til. Det var en relativt fin natt, varm og lite vind.
Men visavis var altså Hotel Scandic og selvsagt spurte jeg, som den voksne personen jeg er, om jeg kunne vente inne i foajeen den natten, siden hotellet var fullt. Nei, sa kvinnen bak skranken, klokken 23 ble dören stengt og jeg, SOM DEN ENESTE SOM VENTET PÅ BUSS NESTE MORGEN KL 7.15 FIKK IKKE VENTE INNE.
Jeg satt först litt på holdeplassen, men gikk så inn og kjöpte meg en alkoholfri öl og ventet til klokken ble 23. Det var kommet en ny ansatt i skranken, og jeg undret på om jeg fikk låne toalettet mens jeg ventet på holdeplassen over veien. Nei, sa kvinnen i skranken, dét kunne jeg ikke. Og så sa hun noe merkelig, hun sa; "nå som jeg vet at du ikke bor på hotellet får du ikke komme inn igjen." Forstå det den som kan. Jeg spurte om det var mulig å kjöpe frokost ved hotellet neste morgen og det svarte hun surt at dét kunne jeg. Neste morgen, etter en våkenatt på benken kom jeg inn idét dörene åpnet og gikk mot toalettet for å vaske hender og bruke toalettet för jeg bestilte frokost. Kvinnen i skranken, den samme sure fra kvelden för, kom LÖPENDE! Å NEI, BRUKE TOALETTET FÖR JEG HADDE BESTILT FROKOST - IKKE PÅ TALE!
Da var min tålmodighet slutt. Jeg ba om navnet hennes for jeg ville ha et navn å henvise til når jeg skrev en klage til hotell-ledelsen. Svaret henne var; "Hva om jeg kontakter politiet og får deg kastet ut?"
Jeg er same! Politi, prest eller annen "offentlighet" er brukt mot oss i tusen år for å underkue oss i folkemordet som åpenbart fortsatt pågår mot oss her i Stockholm av Folktandvårdtjenstens akut-avdeling! Man truer ikke meg med politiet! Jeg er en lovlydig borger ALLTID! Jeg krevde navn og kontaktinformasjon til hotellets hotellsjef - som var "Torbjörn", noe med ville hun ikke ut med - og kontaktinformasjon var aller nådigst TIL HENNE I RESEPSJONEN!
HVEM FAEN TROR HUN AT HUN ER???? HOTELLSJEF FOR HOTELL SCANDIC KIRUNA???????
Men jeg har et anstrengt forhold til hotell Scandic etter dette. Og jeg kommer til å sende klagen. Det har bare värt litt mye annet å ta tak i, for å si det sånn. Og siden jeg kommer til å sove på en parkbenk her i Stockholm kommer det nok til å ta enda litt lenger tid för den klagen blir sendt.
Men jeg kom meg på bussen til Haparanda, og dét er også en historiet for seg. Men det er for en annen dag.
Jeg regner med at mitt opphold her i Stockholm blir kortvarig. Jeg snur nesen nordover til folk jeg ikke har hört fra - min mail blir hacket ustanselig og mailer fjernet. Så jeg satser på at jeg kommer trygt frem til noen som har et tak til meg, og at jeg kan få et ordentlig måltid på noen uker. For tyggegummien som ligger over den halve tannen jeg har igjen og en sår nerve skal jeg skåne. Det blir ikke mat på meg på en ukes tid til.
Med hilsen fra Stockholm....