En god mor! (Oppdatert 10.4.25)

"Jag behöver din hjälp!" De fire ordene var etterfulgt av navnet på en kjær venninne, og de var sendt fra en epost som jeg gjenkjente som hennes.

Vi hadde ikke hatt kontakt på flere år. Høsten 2006, mens hun enda gikk gravid med barn nummer to, mistet hun mannen i sitt liv. Han døde under det jeg oppfattet var mistenkelige omstendigheter gry tidlig en morgen på vei til jobb. Han var ansatt innen byggebransen som faglært arbeider og også svært aktiv i fagorganisasjonen hvor han var tillitsvalgt og kjempet for gode arbeids- og lønnsvilkår innen bygningsbransjen.

Tapet var en katastrofe for den lille familien, men jeg fikk vite at familien hennes, som var relativt stor, slo ring om henne, datteren og det ventede barnet. Selv gikk jeg gjennom en skillsmisse, traff min første store kjærlighet (Anders er min andre, tenk å få elske så dypt to ganger i livet! Jeg er heldig!) og kom til å slite med helsen over de neste årene - 2007 var som kjent "Svineinfluensaens år"  med varige bivirkninger for mange av oss. Livet og avstanden mellom Oslo og Stockholm kom mellom oss - uten at dette forandret at vennskapet vårt var like dypt og ekte for meg. Jeg ringte henne derfor straks jeg hadde lest meldingen: Hei, det er meg! Så akkurat meldingen fra deg. Hva er det som skjer????

"Dom har tagit mina barn!", svarte hun. Jeg kunne ikke tro det jeg hørte. Om den perfekte mor fantes var det min venninne! Hun hadde slitt så for å bli gravid, gleden hennes da hun ble gravid var endeløs og til tross for at hun allerede ble kalt "lille mamma" i familien med mange søsken ble jeg overrasket over hennes ro og tilstedeværelse som mamma. Hun ble et forbilde.

Det viste seg at hun var på flukt fra svenske myndigheter og levde på hemmelig adresse med barna. Barna som hun til slutt måtte redde ut av klørne til barnevernet med list og mot. Barna var svært traumatiserte etter uker i det offentliges varetekt uten tilgang på morskontakt.

"Det hele begynte med en misforståelse", kunne hun fortelle. Datteren på rundt åtte år hadde stillferdig stilt seg bak moren mens moren dekket middagsbordet. Da min venninne snudde seg etter at bordet var dekket traff hun datteren hun ikke visste sto bak henne med albuen. "Det var et uhell! Sånt som skjer! Jag har aldrig slagit mina barn!", fremholdt hun.

Dagen etter hadde datteren et blåmerket i ansiktet etter uhellet. En lærer undret hvordan det hadde oppstått. "Mamma slo meg!", er svaret, slik det gjerne kan ha sett ut fra hennes ståsted. Uten at saken ble videre utforsket hentes begge barna med makt fra mors omsorg - uten noen forutgående anklager mo t mor om vold eller overgrep. Mor fikk heller ikke treffe barna, senere kun under påsyn. Når hun igjen og igjen forteller hendelsesforløpet ble hun ikke trodd. Barnevernet opprettholdt vedtaket om tvangsinternering. 

All forskning sier det samme om dette - dette er grov vold mot barn, noe av det mest traumatiske barn kan oppleve. Et slikt vedtak skal derfor være solid forankret i bevis om omsorgssvikt. Men dét har ikke barnevernet i Sverige. Etter at hun har måttet "kidnappe" sine egne barn gikk hun til sak mot barnevernet - og vant saken over svenske myndigheter, ikke bare én gang, men to! Likevel valgte Sveriges barnevern å nekte å oppheve vedtaket og opprettholdt krav om omsorgsovertakelse. 

Slik sto saken da vi pratet på telefonen, min venninne og jeg. Jeg så ikke at jeg fra Norge kunne bistå med noe i denne saken. Det eneste jeg kunne gi var min uforbeholdne støtte moralske støtte og tillit til henne som mor - noe hun fikk. Kanskje det hjalp litt. Både familien til barnas avdøde far og en av hennes søstre svek henne grovt i denne prosessen. At hennes mor var klippen i livet hennes i denne perioden gjorde godt - og overrasket meg ikke. "Si fra om du kommer på noe jeg kan bistå med!", var min avskjedsreplikk, og vi la på.

Jeg hørte ikke mer fra henne, men en stund senere så jeg på Facebook at hun hadde sett seg nødt til å flykte helt til Asia for å unngå at Sveriges barnevern - etter to strake tap i svensk rett - skulle ødelegge familien og barna hennes. Situasjonen som flykning var selvsagt ikke ideell, og den svenske staten bærer ALT ANSVAR for barnas oppstykkede og traumatiske barndom.

Da min venninne etter flere års fravær returnerte til Sverige forsøkte jeg å gjenoppta kontakten. Jeg fikk ingen respons, noe jeg selvsagt syntes var svært trist. Likevel forsto jeg henne. Å ha blitt forfulgt av Storebror Stat kan gjøre hvem som helst skyggeredd og kanskje hadde hun mistet troen på menneskene rundt seg etter svikene i nær familie. Jeg sørget over et tapt vennskap, men respekterte hennes ønske. Dersom hun ønsket å kontakte meg visste hun jo hvor hun kunne finne meg om hun ønsket å gjenoppta vennskapet.

Dette er ikke hele historien - min venninne er av finsk opprinnelse, fra Nord-Finland - samisk land. Hennes far døde under det jeg som sykepleier anser som mistenkelige omstendigheter på et svensk sykehus. Hun slet veldig med å bli gravid, til tross for at mannen hennes var usedvanlig fertil - noe de hadde fått konstatert under prosessen fordi det tok så lang tid før de lyktes.

"Finne"

"Fant" - [synonym til begrepet tater iflg Cappelens Leksikon 1962] - nedsettende begrep for "reisendes", mennesker uten fast arbeid eller eiendom, ofte ansatt i midlertidige jobber. 

"Funnet" - same oversatt til norsk fra samisk, begrepet vi har satt på oss selv.

- er min venninnes utfordringer, forfølgelsen og overgrepene fra den svenske stat knyttet til et samisk opphav? Hva tror du?

Det er jo verdt å tenke over at mens befolkningene i de nordiske landene fordoblet seg fra 1945 til 2000-tallet forble den samiske urbefolkningen den samme, mens samene var kjent for å få mange barn frem til mellomkrigstiden og at tiltak for å begrense den samiske befolkningen var offisielt ønsket! (Elstad 2022)

Til å ha vokst opp i et land med felles grense er jeg overraskende lite informert om Russland gjennom norsk undervisning. Til sammenligning vet jeg mye om USAs grunnlov og slaveri, Stor-Britannia og kolonitiden, Frankrike og stormingen av Bastillen og "likhet, frihet og brorskap", og Tyskland og annen verdenskrig - alle land Norge IKKE deler grense mot. 

Og for å bøte på dette hullet i min allmennkunnskap kjøpte jeg dagens bok: Contemporary Russia, utgitt 2010 av et britisk forlag ved navn Palgrave Limited, av forfatteren Edwin Bacon. Boken er fra serien Contemporary States and Societies og denne serien kan man abonnere på - så fremt man bor utenfor Nord-Amerika, står det spesifisert. Det inkluderer Canada, og det finner jeg interessant idag hvor de skal overta USAs rolle i Nato ovenfor Europa...... Fra asken til ilden, eller same sh**, different name?

Dette er boken som jeg er rimelig sikker på står på listen over obligatorisk litteratur for globalistenes lobbyister, alle finansielle aktører i verden og ikke minst fremmede lands etterretning hvor formålet er å bryte ned Russlands demokrati. For ved å lese denne boken har jeg innsett hvor sårbare alle åpne demokratiske samfunn blir av all "samfunnsgeografisk forskning" utført av FN's ulike instanser som Verdensbanken, IMF (International Money Foundation), WHO (World Health Organization; NGO'er (non-governmental organizations) som Amnesty, Røde Kors og ikke minst samfunnsforskning landene utfører selv via sine universiteter og deler fritt og hemningsløs med det internasjonale akademia... 

"Her er systemets svakhet, her kan de med ondt i sinne slå til..."

Men boken blir det motsatte dersom innholdet blir allemannseie - for det er det fantastiske med informasjon: Om jeg selv vet om mine svakheter vil jeg også vite hvordan jeg skal beskytte meg! Når jeg leser om Putins regime fra år 2000 til idag er det nettopp en informert strateg av rang som kommer frem. Og det russiske folket vet! Han har nemlig en enorm oppslutning i sitt eget land, en oppslutning som har vart i 25 år, i et land med demokratiske valg. Gi meg ett eksempel som kan konkurrere med det fra vår samtid. Bare ett!

Jeg har begynt å lete etter verdens "branner i Riksdagsbygningen" - et begrep som refererer til brannen i den tyske riksdagen som medførte at nazistene kom til makten i 1930-årene til tross for dalende oppslutning i den tyske befolkningen. (Sørdal 2000) Jeg undrer for eksempel på om Tjernobyl-katastrofen i 1986 var sabotasje, en handling som skulle ta Sovjetunionen som gissel. I 1991 var iallfall Sovjetunionen et avsluttet kapittel og opp av asken reiste Russland seg. Iflg Bacon vil antakelig Boris Yeltsin fremstå som den mest demokratiske presidenten Russland har hatt i historien frem til idag - men blant russere forbindes han med mye vi ser i Europa og ellers i verden i dag:

Ekstrem prisvekst (hyperinflasjon), valutakollaps (det er sikkert fler enn meg som husker Norges Banks banksjefs vanvittige valutapolitikk som er årsaken til at kronen er så svak i dag - uten at det nevnes i de statsfinansierte avisene Norge har. Hun sitter dessuten fortsatt i stillingen, antakelig kun med EUs og USAs velsignelse), økonomisk tilbakegang med tap av rettigheter for alle ansatte (resesjon), en omdirigering av økonomien fra sosial omfordeling til odling av milliardærer, høy andel premature dødsfall hvor spesielt andelen dødsfall blant menn var høy og sist - men ikke minst - tapet av en rettstat! (Norges Grunnlovs  §121, trenger jeg å si mer???) (Bacon 2010:65-66)

I en global verden brytes grunnlover over hele verden av styresmakter som avgir makt og av multinasjonale selskaper gjennom overnasjonale avtaler utarbeidet helt utenfor demokratiske systemer. Dette er de to mest grunnleggende årsaker til at jeg er totalt motstander av konseptet "en global verdensorden". Fraværet av rettsstaten og fraværet av demokratisk påvirkningskraft er destruktivt på alle nivåer i et samfunn; fra Høyesterett og øverste regent til barns hverdag i en barnehage og vern av natur. Pengegriskhet og maktbegjær blant verdens 0,1% rikeste og mest innflytelsesrike fratar i realiteten oss stemmeberettigete all makt i eget land i et globalistisk system. 

I denne rammen reiste et Russland som brøt med kommunismen seg. Russland har en grunnlov å være stolt av og den er innført gjennom demokratiske prosesser: Den ble akseptert av den russiske befolkningen 12. desember 1993 i en folkeavstemming.

Russlands grunnlov  av 1993 styrket presidentembetet og nasjonalforsamlingens makt på bekostning av regionalt selstyre - stikk imot det folk sikkert har trodd var realiteten under Sovjet-tiden. Russland forlot kommunismen og erklærte seg som et liberalt demokrati og den nye grunnloven bygget på moderne menneskerettslige idealer ble som grunnmuren i en rettstat gjort svært vanskelig å endre for å sikre forutsigbarhet og stabilitet. (Bacon 2010:95,97,98 og 107)

Og etter mye nattlig lesing i årene som har gått av det som en gang var en Grunnlov for Norge er det tydelig at Russlands nåværende og fungerende grunnlov ikke står noe tilbake for den norske da den var på sitt beste - heller tvert i mot. (Bacon nevner flere eksempler i boken der Vladimir Putin har bevist at han respekterer Russlands Grunnlov).

"Among the righs and freedoms to be guaranteed by the Russian Constitution are all those that might be expected in a liberal democracy, including:

- equality before the law (alle er like for loven)

- inviolability of the home and the person (hjemmets og personens ukrenkelighet)

- the presumtion of innocence (uskyldig inntil det motsatte er bevist)

- freedom of concience (trosfrihet)

- freedom of thought and speech (tanke- og ytringsfrihet)

- the right to association (forsamlingsfrihet)

There are also a number of rights and freedoms that carry specific echoes from the Soviet era. Some of these involve statements of rights that were often infringed during the communist years, such as to travel and to live where one chooses, the right to privacy of communication, and the right to own property. Others involve guarantees reminisent of the broad social welfare provision of pensions, certain social benefits, housing and education; the right to a decent environment... "           (Bacon 2010:151)

Noe av det mest underholdende i boken er "surkingen" over hvordan Russland under Putins og Vedvedevs ledelse har begrenset muligheten for The Game of Thrones - selvom det (selvsagt?) fremstilles som at Russland har et demokrati-problem.

"This chapter surveys post-Communist Russian politics on a number of levels. It begins with the institutional, the formal ordering of power, "the rule of the game". However, institutions are clearly not the only source of power." [surk, surk] Bacon 2010:92

"During the Putin years, the notion of rapidly completing a transition to Western liberal democracy began to lose all currency,..." [surk] Bacon 2010:91

"Russia is something of a political desert, with few alternative voices or policy proposals being heard." [surk, surk]" Bacon 2010:93

Påstanden til Bacon er forresten ikke sann, men løsningene Putin har innført fremstilles som en uthuling av demokratiet istedenfor å være organer som har gjennomslag for at folket blir hørt. I Norge hevdes det at landet er et organisasjonssamfunn og det har vært standard å kalle inn relevante organisasjoner for at de berørte skal bli hørt. 

Eksempler på slike organer er: The State Council - et organ som ikke står nedfelt i grunnloven men som iflg Bacon selv fungerer som en skygge-regjering, hvor lederne av alle de autonome statene i den russiske føderasjon har sete rett under presidenten selv. De møter ikke regelmessig i noen andre organer i det russiske statsapparatet, og dette sikrer kommunikasjon og påvirkning fra de autonome regionenes nivå.

The Public Chamber- et organ som heller ikke står i grunnloven men som iflg Bacon fungerer som et skygge-lovgivende organ hvor mennesker utenfor finans og politikk er oppnevnt av presidenten, av landets NGO'er og fra de autonome regionene. 

Disse er bare to av flere slike organer innen det russiske statsapparatet som sikrer kommunikasjon og medvirkning.

Bacon presenterer det slik: "In short, when the state creates institutions such as these, they find a role, and that role arguably dinimishes to som extent the constitutionally established bodies of the executive and the legislature." Bacon 2010:103

Åh, jeg glemte å nevne at Russland under Yeltsin slet med korrupsjon og at de som hadde vært høyt oppe i kommunistpartiet gribbet til seg verdier og posisjoner i privat næringsliv. Parallellen til norsk politikeradel og merkelige pensjonsfond som dukket opp da jeg sjekket i 2022.... #irestmycase

Boken er litt utdatert siden den utkom i 2010 - MYE har skjedd siden 2010. Men Putins popularitet har ikke dalt, tvert i mot. Han har klart å holde en føderasjon av 89 autonome regioner samlet i en forferdelig tid for verden. I en tid med verdenskrig, radioaktivt nedfall og enorme folkevandringer som ender i tragedie for alle gir det jeg leser om Russland håp - har de klart å holde balansen i den sammenhengende unntakstilstanden som Russland som liberalt demokrati alltid har vært i, da er det håp for verden. For oss i Sapmí ville det å bli en selvstendig region i en union med Russland være å bli befridd fra århundreder av forfølgelse og undertrykkelse av de nordiske land. 

During the Putin presidency (2000-2008), the notion of adopting a Russion model of democracy, rather than being dictated to by the West, came increasingly to the fore. Within this discourse there was support for establishing a strong, indiginous Russian civil society, rather than allowing free rein to foreign NGO's." Bacon 2010: 102

Til tross for at alle intensjoner om å oppfylle den russiske grunnlovens idealer ikke har lyktes ennå, er grunnloven uansett å anse som et solid og fastspikret grunnlag i dagens Russland, ut fra hva jeg kan forstå. Dette er mer enn jeg kan si om EUs grunnlov, USAs og ikke minst den norske - som behandles som om den er et helt vanlig lovverk som skaltes og valtes med, og dessuten ikke respekteres av verken storting eller rettsvesenet. Norsk Høyesterett er en skam!

Bacon problematiserer at det russiske systemet ikke gjenspeiler Vestens idé om demokrati - men Russland virker faktisk å fungere mer demokratisk enn Vestens demokratier fungerer i praksis. Det er dessuten ikke Vesten som skal styre i Russland - det er russerne selv. Det er jo hele poenget med et folkestyre, ikke sant? Russerne selv ønsker en sterk leder, noe som har vist seg å fungere godt i en svært dramatisk periode av menneskenes historie. Så herr Edwin Bacon får surke videre for min del. (Bacon 2010:93)

Det hører også med til min kritikk av Bacons bok at den ikke tar full høyde for nettopp katastrofetidene Russland har gjennomlevd siden Tjernobyl-katastrofen i 1986 - som jeg mistenker sterkt og med god grunn var et angrep på Russland - hvor Hviterussland faktisk var landet som betalte høyest pris, og at Tjernobyl slettes ikke var en ulykke. (Mer om dette siden) Russland var motstander av Irak-krigen med god grunn. Etter denne økte terroren verden over med over 70% - noe Bush har visst om hans rådgivere virkelig kunne sine saker og var ærlige med ham. (Dette har jeg fra Noam Chomsky) Hvordan Irak-krigen kan bortforklares med en "war on terror" er rett og slett INGSOC - eller blank løgn for å si det på godt norsk.

Krisetider krever andre fokus enn fredstid. Slik sett er Russland en bragd godt gjennomført!

Boken er så bra at store hull i min kunnskap om landet jeg ønsker å tilhøre blir tettet. Og jeg har bestilt flere titler i serien for å finne flere "riksdagsbranner" og sette dem på kartet. Kommer du over en av titlene i serien i en bokhandel så grip sjansen. Dette er brennbart stoff!

"In a liberal state, the rights of the individual are supreme." Bacon 2010:95

Det ser absolutt ut som Russland har en sak når det gjelder sin bekymring for utenlandske NGO'er (Non-governmental orgniazations). Dette sto i nyhetene for et par dager siden - men kun i medier fra øst og har derfor neppe nådd nyhetsbildet i Vesten ennå:

"USAID paid Czech groups to ‘wage war’ against Russia" - iflg Tjekkias tidligere politisjef Stanislav Novotny i RT 9. april 2025:

"The United States Agency for International Development (USAID) financed a long-running anti-Russian campaign in the Czech Republic, former Czech police chief Stanislav Novotny has told RT."

https://www.rt.com/news/615422-usaid-czech-novotny-interview/

Her følger forresten en link til funn gjort av journalister i sammenheng med Estonia-katastrofen - hvor det viser seg at "nogon har inte berettat alt..."

Og som vanlig er det vi som varsler om at verden ikke fungerer og at våre styresmakter lyver for oss som får svi.... Journalistene fikk visst 80 dagbøter som straff for å bidra til samfunnet det deres jobb krever av dem: å avsløre bedrag!!!!!

https://www.aftenposten.no/verden/i/gW7jR1/svensk-minister-utelukker-ikke-nye-dykk-ved-estonia-straffeforfoelgelse-av-regissoer-faar-voldsom-kritikk

"Ved hjelp av opptak gjort med miniubåt ble det dokumentert et hittil ukjent hull i skroget på fergen, noe som har utløst spekulasjoner om hvorvidt den ble truffet av en ubåt før den sank. Avsløringen har også ledet til krav om ny gransking." Aftensposten 14.10.2020

Her følger også en link til en artikkel i ev ukrainsk avis, datert 2011, som tar for seg CIA i Ukraina - og det altså allerede lenge før 2011:

https://archive.kyivpost.com/article/opinion/op-ed/the-ukrainian-cia-connection-115669.html

"One of the former presidents of Prolog, the late Roman Kupchinsky and more recently the director of its British affiliate, the Ukrainian Press Agency, Taras Kuzio has written thinly veiled attempts to justify the collaborative effort by touting its “central role in achieving Ukrainian independence.” Certainly, serving as paid agents for a foreign government may be questioned on moral grounds, but that is not the purpose of this article. The thrust here is to examine the efficacy of this collaboration in achieving independence.

The independence assertion is based on the presumption firstly that the United States was interested in Ukrainian independence and secondly that the collaborators on balance detracted from Soviet plans.

U.S. policy towards Ukrainian separatism was addressed by President George H.W. Bush in his “Chicken Kiev” speech as late as only three weeks before the Ukrainians proclaimed independence in 1991. That speech was not an aberration. It was predicated on a decades-old U.S. policy and the personal request of Soviet General Secretary Mikhail Gorbachev. As to the work of Prolog, on balance, it did more harm than good." (Kyiv Post 25. oktober 2011)

Contemporary Russia (2010) Edwin Bacon: ISBN 978-0-230-22371-4 i serien Contemporary States and Societies - standing order hos Palgrave LTD England UK: ISBN 978-0-333-80319-6 paperback (outside North America only)