Det periodiske system i flashcard-versjon - URAN

Alle energi-kilder på jorden som ikke er knyttet opp mot jordens egen energiproduksjon, som gravitasjonskraften som dannes ved at jorden går rundt seg selv eller solen, midtpunktet i vårt solsystem - er ikke-fornybare ressurser. Det betyr at alle andre kilder enn dette vil gå tomme - før eller siden. Dette inkluderer hydrogen-energi, hvor nærmest all hydrogen er bundet i det livsviktige vannet og grunnstoffet uran, og det er sistnevnte det skal handel om idag.

Uran, engelsk benevning uranium, atomnummer 92 - kjemisk tegn U

Hvitt, meget hardt radioaktivt metall som finnes i mikroskopiske mengder i  nesten alle bergarter. Utvinnes av blant annet uranbekerts (U3O8) og karnotitt (KUO2(VO4).

(Nå må nok Anders komme tilbake for å sette istand pc'ene, for tretallet og åttetallet skulle vært små og nederst til høyre. Vi har dessuten kun to pc'er tilgjengelige nå, og en "Rigmor Alise Vatland" har anektert en pc helt for seg selv av de få som er tilgjengelige. Jeg HAR VARSLET I SKRANKEN FOR FLERE DAGER SIDEN, MEN INGEN HER VED BIBLIOTEKET I TROMSØ BRYR SEG OM YTRINGSFRIHET ELLER MENNESKERETTIGHETER)

Alle isotoper av uran er radioaktive, men bare U-235 (uranisotopen u-tohundreogtrettifem), naturlig forekomst bare 0,72% (nullkommasyttito prosent), brukes innen nukleær-teknologi som kjernekraftverk og atomvåpen. Den vanligste uran-isotopen U-238 anrikes, dvs. bombarderes med nøytroner og omdannes til Plutonium (Pu-239) som brukes i atomreaktorer. Ulike grunnstoffer kan, grunnet ulike  egenskaper, skilles, og restproduktet i prosessen, U-235, blir tilgjengelig i ren form. Uran er en ikke-fornybar ressurs.

Egenskaper: Atomnr. 92 = 92 (nittito) protoner i kjernen, atommasse 238,029 (tohundreogtrettiåtte komma  nulltjueni) (=samlet vekt av gjennomsnittet av alle isotoper; protoner og nøytroner til sammen), tetthet 19,1 (nitten komma en) (gram per cm3), smeltepunkt 1131 (ett-tusen-etthundreogen) grader Celcius, kokepunkt 3820 (tretusenåttehundreogtyve) grader Celcius, heat capacity (termonukleær iboende energieffekt) 117 (etthundreogsytten) Jkg-1K-1 (joules per kelvin per kilogram).

Kilder: Cap leksikon med verdensatlas, ny utgave 1962:1639, Caplex leksikon 2004, 1. opplag ss. 49,1196

Atkins, P. & De Paula, J. 6th edition 2013, 1. impression ss 46,56

Stark, J.G. & Wallace, H.G. 2nd edition in SI 1982, reprint 2012: properties (egenskaper ved grunnstoffene)

Jeg har funnet en fantastisk kjemibok for videregående skole! Den heter Himmelsk Kjemi av Bjørn-Gunnar Sten. Den er en dialog med Sankt Peter og forfatteren. Les den med Sankt Peters rolle som vokteren av perleporten inn til dødsriket i kristen religion i bakhodet. Boken jeg fant tilgjengelig på nett var å få kjøpt hos Ark bokhandel, utgitt i 2014. Min er litt eldre tror jeg, kjøpt brukt, som vanlig. Anbefales!