En god bok...
Vilja Angelica
Jeg er så lei av å måtte adressere folkemordet som pågår på mitt folk i hvert eneste blogginnlegg. Det hadde värt så mye hyggeligere å kunne anmelde en god bok!
Sitat fra mitt brev til min elskede Anders, datert 10-19. juli 2026 (sendt den 20. juli 2026)
Og nei, det er ingen endring på muligheten til å söke studier for en same i et av de fire språkområdene som tilhörer oss: Russland. Jeg får ikke opp RT.com engang. Men her kommer iallfall anmeldelsen av en god bok!
https://www.adlibris.com/sv/bok/the-complete-father-brown-stories-9781853260032
Jeg etterlot Wordsworth Classic-utgaven av The Complete Father Brown Stories av G. K. Chesterton i hyllen på hostellet hvor jeg bodde tre netter på i Stockholm i bytte for en svensk oversettelse av Bibelen. Jeg er veldig fornöyd med byttet. Samlingen av Father Brown kjöpte jeg i bokhandelen Rosebud i Helsinki sentrum, men etter at jeg ga fra meg begge (eller alle tre, nå er jeg litt usikker) av de biblene mine har jeg savnet dem.
For meg er Bibelen et oppslagsverk! En historiebok! En bok i statsvitenskap. For noen, färre enn vi tror, tror jeg, er boken en veiviser til gudstro. (Det finnes en bok som heter Gud gjör innen troene, eller noe sånt). Jeg kommer tilbake til den svenske Bibel 2000, utgitt i 1999. Jeg holder på å oppdatere den med alt jeg har av informasjon om hvem, hvordan og når deler av den ble skrevet og lagt til i boken. Mine rettelser er basert på John J. Collins bok An introduction to the Hebrew Bible, third edition. Idag skal det handle om Father Brown!
Dersom du har sett krimserien Father Brown, som skal bygge på Chestertons Father Brown-historier - så glem serien! Knut Närum indirekte anbefalte de opprinnelige historiene i et intervju hvor han avfeide serien glatt. Dét er jeg helt enig i.
Chesterton skal iflg introduksjonen av en David Stewart Davies ha basert Father Brown på en prest han selv mötte på reise ved navn O'Connor - og historiene er utgitt som samlinger mellom 1911 og 1935. De er korte, noveller närmest, hvor Father Brown selv tar liten plass i historien og hvor rollene utspilles av andre - men hvor presten til slutt kommer inn og samler trådene og finner svaret på kriminalgåtene, og selvsagt avslörer den skyldige til sist. Også der Father Brown er fortelleren er hans egen rolle nedtonet.
Boken er spekket med rasistiske begreper, som neger eller fremstillingen av jöder. Dette var et språk som var godtatt i underholdningslitteraturen! I avisene! Jödehatet oppsto ikke av seg selv. Det ble dyrket frem, av de med makt! Som pressen, utgiverne og ikke minst politikerne. Boken er slik sett også en tidskapsel - bare av den grunn en hjelp til å forstå historien. Som krystallnatten. Har du ikke hört om krystallnatten - slå det opp! Det var Brunskjortene til Hitler som fikk gå til angrep på jödenes eiendommer og butikker i storbyene mellom 9. og 11. november 1938 - krystallet er de knuste vinduene...
Jeg er totalmotstander av sensitivitetslesing og sensur av forfatterens eget språk og valg av ord, spesielt i böker for voksne. (Selv Astrid Lindgrens valg av å la Pippis pappa väre negerkung på en Stillehavsöy bör etter min mening få stå. Bökene kom ut på 1950-tallet om jeg ikke husker feil. Dette ordvalget gir en gylden mulighet til å adressere nettopp samfunnet da og nå og hvilke verdier slike begrep formidler. I en ufarlig setting! Menneskesyn og menneskeverd kan ikke komme tidlig nok på agendaen!)
Interessant nok rosemales puritanere! Dét er faktisk mer spesielt - med tanke på samtiden bökene er skrevet i - etter mitt skjönn. Det er en grunn til at puritanere emigrerte i hopetall - DE VAR FORHATT PÅ DET EUROPEISKE KONTINENTET! Og ikke uten grunn. Deres tyranniske behov for å inneha DEN ENE SANNHET og kreve at ALLE skulle oppföre seg som dem og ikke minst TRO OG MENE som dem gjorde dem foraktet. Puritaner var i utgangspunktet et nid-begrep! På en gruppe som anså seg som bedre enn andre!
Puritanere har, morsomt nok, mer til felles med jödedom (eller iallfall det gamle testamentet, les om Job) enn kristendom på enkelte punkter i tolkningene sine. Innen det gamle testamentet er en persons rikdom ansett som en bekreftelse på at man er rettferdig og har Guds velsignelse. Slik tolker merkelig nok også puritanerne rikdom! Men kristendommen hevder bestemt det motsatte; stakkars de rike! Det er like vanskelig for disse å komme til himmelen som for en kamel å komme gjennom et nålöye! Predeterminismen, at man er forutbestemt til å väre skurk eller engel för man er födt er heller ikke kristendom, og heller ikke jödisk som jeg kan se. Manikeisme? Vel, nå er min undring iallfall forklart. Den sosialistiske Jesus tiltaler meg veldig, bare så dét er sagt! (Eller kanskje jeg skal si den sosialistiske Johannes Döperen? Iflg Bibel 2000 er de födt samme år, antatt år 7 för vår tid...)
Skal du gi deg i kast med Father Brown er en god ordbok av litt eldre årgang - en engels/engelsk som forklarer litt rundt begrepene helt essensielt. Min engelsk er god, men ikke på langt när nok til å få fullt utbytte av disse svärt innholdsrike, fortettede historiene - som er så typisk for sjangeren novelle.
"Muscari had an eagle nose like Dante; his hair and necker chief were dark and flowing; he carried a black coat, and might almost have carried a black mask, so much did he bear with him a sort of Venetian melodrama. He acted as if a troubadour had still a definite social office, like a bishop. He went as near as his century permitted to waling the worl litterally like Don Juan, with rapier and guitar." (The Wisdom of Father Brown, The paradise of Thieves, 1914/2006:199)
Dante Alighieri (13.5.1265-14.9.1321) lar seg lede av den romerske forfatteren Vergil gjennom helvete og skjärsilden. (Vergil, egl. Publius Vergilius Maro år 70 f.v.t til 19. e.k) og av sin ungdoms elskede Beatrice gjennom paradiset i sitt mest kjente verk La Divina Comedia (Den gudommelige komedie). Han skrev mye annet også, som jeg anser som mye mer interessant, men som jeg aldri har funnet utgitt på et språk jeg behersker.... Venesia i Nord-Italia, byen med gondolene, er kjent for sitt årlige maskeradeball i fantastiske drakter, men det er et mörkt og vemodig maskeradeball uten glede. (Cap Leks 1962)
Betydningen av Don Juan har endret seg over tid. Jeg mener at forfatteren og historiekeren Terje Nordby har nevnt historien til en av dem man mener er opphavet til myten (og det er ikke en spanjol om jeg husker rett, men en italiener...) i en av bökene sine om Myter og Merkedager. Jeg tror Nordby har gitt ut to av dem.
Skal man ha fullt utbytte av bökenes budskap er det nyttig å ha lest klassikere og kunne endel historie, altså. MEN SLETT IKKE NÖDVENDIG FOR Å HA GLEDE AV OPPKLARINGEN AV SPENNENDE KRIMGÅTER I FLENG! Og man behöver ikke engang lese en hel bok for å få svaret på den snedige og fascinerende lösningen! For med klökt, innsikt i menneskenes mörkeste mentale og sjelelige kroker og med en ekstremt utviklet evne til å observasjon og tilstedevärelse + en ubestikkelig lojalitet til sannhet og det som er moralsk rett löser Father Brown de utroligste gåter.
Les den!