Vestens ragnarokk, artikkel 1

Noe skurrer. Avstanden. Mellom elite og folk, mellom fremstilling og virkelighet.

Tilbake til fortiden.

Riktignok utvikles stadig teknologien i Vesten, da med USA som tyngdepunkt.

Men det kommer noe gammelt, som gufs fra før, som dras over den.

Samfunnsutviklingen reverseres. Demokratiet uthules.

For å ta Frankrike hvor jeg bor og er født. Et land som har spilt en sentral rolle i fremveksten av det moderne demokrati.

Macron ble president nærmest som på et bananskall. Det måtte til en "perfekt" storm for at han skulle bli president. Først var det Hollande som ble president i 2012 etter at Dominique Strauss-Kahn som følge av en skandale måtte trekke seg som kandidat til fordel for ham. Deretter fikk Macron sitt gjennombrudd ved å bli utnevnt til minister. Dermed hadde han en base til å delta i presidentvalget 2017. I valgkampen lå han bak François Fillon i meningsmålingene, men en skandale sammen med utbredt misnøye i samfunnet med partiene som hadde vekslet på å ha makta gjorde at Macron kunne bli president ved å fremstille seg som "annerledes". Hans toppstyrte parti med navnet "Republikken i bevegelse!" plasserte seg utenfor det øvrige politiske system og gjorde så godt det kunne for at folk skulle legge litt hva de ville i lederens kandidatur.

Det viser seg at Macron ikke har gjort annet enn å forverre det som allerede ikke var bra. Han og hans parti har så godt som ingen lokal forankring (så godt som ingen ordførere, osv.) utenfor hovedstaden. Kontakten med landet, med folket, med Frankrike er minimal. I et land med et såpass sterkt innslag av sentralisering som historien har gitt Frankrike, får dette ekstra påtagelige følger, også i media.

Jeg lytter jevnlig til programmet med den noe (for å si det pent) pretensiøse og ikke spesielt demokratiske tittelen "De informerte" på fransk offentlig radio. Ikke fordi jeg er enig med det som sies der, men fordi det sier noe om dagens politiske klima i Frankrike. Det dreier seg om diverse synsere som snakker om det som fremheves mest i nyhetsbildet via etablerte medier.

En gang var det snakk om den manglende tilgangen til leger. En av dem sa at dette var et problem bare på landsbygda. Ingen av de andre reagerte på dette. Virkeligheten er en annen: I byer som Belfort og Mulhouse er det også svært vanskelig, ja til og med umulig, å finne seg en fastlege. Skjønt, makta i Frankrike er nå blitt så sentrert til Paris at folk som bor i for eksempel Belfort og Mulhouse og ikke finner fastlege til og med får høre på offentlig radio at dette bare er et problem på landsbygda, attpåtil uten at det blir motsagt. Årsaken er ganske enkel: Maktens bevissthet rundt hva som skjer i Frankrike utenfor Paris har nådd et lavmål som nærmer seg tiden før det moderne demokrati så dagens lys.

En kan jo lure på hva denne uheldige utviklingen kan få for følger. Vil det ende så ille at Frankrike får seg en fransk Trump? Trump kunne jo ikke blitt president om ikke Det demokratiske partiet hadde havnet såpass langt unna folks hverdag og såpass nær kapitalen. Skjønt, en kan si det samme om Macron: Han kunne ikke blitt president om ikke Parti socialiste hadde havnet såpass langt unna folks hverdag og såpass nær kapitalen. Det virker åpenbart at Macron ble inspirert av Trump: Trump ble første gang valgt i 2016, året før Macron, og akkurat som Trump fremstiller han seg som en som gjør det som er best ved å være fri og ubunden, selv om de begge er bundet til kapitalen. Demokratisk organisering er ikke noe som står høyt i kurs hos noen av dem. Begge er svært vertikale.

Republikken i bevegelse - mot diktatur?

Nå har forøvrig partiet skiftet navn til Renaissance, som jo kan bety både fornyelse, ny æra og lede tankene til 1300- og 1400-tallet, for ikke å si antikken. En kan kanskje argumentere for at det er en fornyelse og en ny æra å reversere samfunnsutviklingen til tider før det moderne demokrati - ikledd dagens teknologi. Elon Musk, lensherre? Gammelt på nytt kan saktens være noe nytt på den måten at en ikke har levd det før, men gammelt er det like fullt, og det vi la bak oss av gode grunner forsvinner aldri helt og kan komme tilbake igjen dersom ting går feil.

Riktignok gir Macron et skinn av å følge demokratiske spilleregler, han gir et skinn av å respektere fagforeninger, innbyggere og parlament - men i praksis kjører han sakene sine igjennom eller lar ting gå i surr om han ikke får viljen sin.

Så hva nå, Vesten? Det moderne demokrati forvitrer, høyreekstremismen når stadig nye/nygamle høyder og kapitalismen tar mer plass enn noen gang før. Hvilke lyspunkt har vi? Et tema for neste artikkel.