Bygdas ukjente dikter
Gunn-Marit Uverud
En mer enn fullsatt Hedenstad kirke fulgte Dagfinn Røraas (87) på hans siste reise i begynnelsen av påsken
Han var en av de siste i Norge som blei ramma av polio. På tross av handicapet og utfordringene han fikk som følge av sjukdommen- fikk han til imponerende mye. Han dreiv bl.a matbutikk i Passebekk og Dagfinn`s på Numedalsveien i Kongsberg. Han jobba i Sandsvær Sparebank og var en anerkjent rådgiver for små og mellomstore bedrifter.
Det mange av oss ikke var klar over var Dagfinn`s unike evne til å sette ord på livet og naturen. Skriftelig.
Vi var mange som blei mektig imponert da sønnene leste opp diktet han hadde skrevet til ære for Høgdebøfjellet - i forbindelse med 2000 års jubileet. Fjellet som ofte kommer i skyggen av Knuten og Skrim. Fjellet han hadde utsyn og tilgang til fra barndomshjemmet sitt i Kastet, nær Kvennafossen.En beskjedenhet som ...også beskriver bygdas ukjente dikter.
Her er Dagfinn under Gulljazzen på Kongsberg 2019. Foto: Mona Sandviken (Laagendalsposten)
Til Høgdebøfjellet
Høgdebøfjellet - du er fjellet vårt
en gave som bygda av skaperen har fått
Med lillebror "Børjar`n ved din fot - du opp av isøde sto
du ble konge over en bygd - som fikk vokse og gro.
Ei bygd hvor slekter kommer -og slektene har gått- alt annet er forgjenglig - men fjellet vårt - det ha bestått.
Vi mennesker er så rare - vi roter livet til
vi sliter og vi kaver - men er det det jeg vil ?
I blandt vi lengter til noe annet - og hvis vi titter opp til deg
da er det som du sier - ta en tur til meg.
Da bør vi sekken snøre - og niste legge i
og opp til fra Høgdebøjordet det går en velbrukt sti
Med lunger som vil sprenges og mens hjertepumpa slår
problemer -de er borte - når du på Utsiktspunktet står.
Og så - den siste biten - du innover fjellet ser
Tenk - det er jo et ansikt som ligger der og ler.
Tindrende øyne - det er de små og klare vann
nesehull og myrullbart du også skue kan.
Og munnen smiler - hva er så det mine venner -
Jo munnhulen er grottene med bjørkehvite tenner.
Dette var velfortjent ros - mitt fjell - og mere skal du få -
men tilbake til dine venner må og en hilsen gå.
Hytter, skitrekk, og motordur du er forskånet fra -
en stor takk for det - skal bygdefolket ha.
Dine granner - Knuten og Skrim - er både sunget og beskrevet
du vårt fjell - har alltid i beskjedenheten levet -
men ved din soloppgang - du av oss et minne får
som skal smykke din isse i de neste tusen år.
Under minnestunden på Hedenstad menighetshus sang Liv Anna Røsland og Hans Erik Rua "Sangen til bygda" av Roland Cedermark og Anne Marie K.
