Buongiorno! Dette blir en rolig dag, tenkt jeg i går morges og så regnet hølje ned. Sigurd på kontoret, jeg puslet med mitt. Så til Montegrosso for å hente Casakarenvin som skulle leveres til Lionello for å fraktes til Hjørring, i første omgang. Nabokona til John sto parat i porten da vi parkerte for å sjekke at vi ikke var uvedkommende. Hun kjente igjen Sigurd, alle gjør det, og da var det greit! Så opp i Agliano for en lett lunsj. Der traff vi et norsk par som har lagt inn bud på et hus i gata vår, Scorrone. På ettermiddagen kjørte vi til Lionello for å levere vinen. Der traff vi danskene Sonja og Peter som ba oss hjem på pizza og en lille drink. Nydelig hus de har. Så hadde vi invitert naboene våre på middag om kvelden på La Milonga, fordi de hjelper oss mye og er så skjønne. Bare Gabriella kan litt engelsk, så jeg tenkte det blir en slitsom kveld når det gjaldt språket. Ringte Shiela og Brian ( bor i London og har hus nedi gata her og snakker flytende italiensk) de ville gjerne bli med. Kan nok si det ble en veldig vellykka kveld p.g.a. de. Alle kunne delta i samtalen da det gikk på engelsk og italiensk. Vi var alene gruppe, heldigvis for det ble høylytt til tider. En liten morsom greie: Før vi skulle dra kom en bil. Det var det norske paret som vi traff tidligere på dagen. Sigurd i dusjen og jeg klar til å gjøre det samme. Skulle avgårde om en halv time. Kan dere ikke komme igjen i morra, spurte jeg. De skulle reise hjem i morra, men de hadde kjøpt formye vin og lurte på om det var mulig å lagre 6 kasser på Casakaren! He, men her er tomt helt til februar, sa jeg, men det var greit for de. Nordmenn hjelper nordmenn. Buongiornata, Berit. Husk denne bloggen er ment for spesielt interesserte, hvis du synes den er langtekkelig.
