Følelse av evigheten!
Berit Strømme
Buonasera. Våknet i går kl 6 til fantastisk soloppgang. Våren er i full gang, bryr seg ikke om at verden på en måte står stille. 5 dag med portforbud. Ikke noe jeg må gjøre, ikke skal jeg rekke noe og ikke vet jeg når dette tar slutt. Kjenner skikkelig på det å leve i nuet. Har mye kontakt med familie og venner på nett, som varmer. Har jo vært alene på Casakaren, på våren, to ganger før, men ikke sånn som nå. Tom spurte i går om ikke jeg ville komme hjem, men det går ikke fly og grensene er stengt. Holder meg til planen at jeg skulle være til 18 mai. Jeg passer på hus og hage, og som jeg sa, jeg får jo ikke treffe barnebarna hvis jeg kommer hjem, heller. Dessuten fikk jeg oppholdstillatelse i Italia dagen før portforbudet, så nå er jeg lovelig her til alt er tilnærmet normalt og er nok litt mer optimistisk enn prognosene sier. Har masse mat, men vanskelig å variere. I går skulle Jan komme med lebepomade, yoghurt og creme fraiche. Skulle ha bakte poteter til middag, men her fins ikke rømme! Anja handlet. Han kan levere mat på døra, det er greit, men så lurte vi oss til en liten prat i porticoen, der vi satt på hver vår ende av langbordet. I Agliano har de begynt, som resten av Italia å synge og spille kl 18 hver dag. Søndag var jeg ute med gitaren og i forgårs var jeg med naboene mine i vingården. De hadde grytelokk og jeg ei kubjelle. Det var ustyrtelig morsomt og hundene til Meri gikk amok da vi satte igang😂. Meri kjeftet på de og Gabriella sa hun ikke ville oversette. 😂. Vi holdt god avstand i hver vår rad. Vi lo og lo. Strikka ferdig Sofie Elise genseren til Anja og holder på med en restegenser. Så har jeg « kontor « i peisestua, se bilde, med alt mulig og gjøremåls liste for hver dag. Hadde tenkt å så urter, men har ikke jord. Sånn er det nå. Vi kommer ikke ut av kommunen og de har ikke sånt i Agliano. Laget to store 70 talls pizzaer i dag. Er så redd for å smitte Meri, men vasket hendene godt, la varm pizza i ny plastpose og ropte på Meri, og kastet posen over gjerdet til henne. Lurer på om hun liker norsk pizza😂. Bodil hadde ringt henne, fortalte hun og var så glad. Hun bor alene og har ikke mye familie. Tenker på de som ikke har så mange i denne tida. Jeg er alene, men ikke ensom, takknemlig. Nok tekst, legger ved noen bilder. Hold ut, we will overcome. Ciao, Berit.
