Buonasera. Fikk dette vakre bildet av Eva H Lie. i går. Hun tok det i høst, herfra, da hun var på Casakaren med vinklubben til Øystein. Tenkte med det samme, at sånn er det nå. En klam coronatåke dekker hele landet. Her er alt, unntatt matbutikk og apotek, stengt. Ser nesten ingen biler på veiene og jeg kan se langt herfra. Ser veien til rundkjøringa og veien videre mot Nizza, også veien som går mot Canelli, og den lange bakken fra Dani og rett opp til Agliano. Her går dagene fort og aktiviteter sakte. Har nok sittet for mye på rompa, for i forgårs kom lumbagoen tilbake i den andre sida i ryggen. Fikk annet å tenke på. Tar øvelser jeg har fått av fysioterapeuten, 100 av hver i løpet av dagen, varmepute i mikroen, sterke Ibux og tur i vingården. Er mye bedre allerede. To turer hver dag. Jeg teller vinstokkene, 226 stk. Og de har begynt å spire. Den nyplanta rada er det 62 stk. Er så spent på hvor mange det er liv i. Vanskelig å se, de er bare ca 20 cm høye. Speidet samtidig etter villsvin, de skremmer meg, men tror de er nattdyr og satser på det. Rosene spirer for fullt nå, har sånn gled av å følge med på de. Har selvsagt ikke mange bilder og selfiene er grusomme. Tre måneder uten hårfarge eller klipp vises, gidder heller ikke sminke meg for å ta en selfie😂. Det er igrunnen ok å ikke ta seg sjøl så høytidelig😂, men kan jo kjenne litt på det. Er optimist og tenker denne situasjonen kan gå over fortere enn prognosene, må ikke miste troen og håpet. Takk til alle som tenker på meg, med å ringe, meld, messenger og kommentarer på bloggen, elsker det. Ciao!❤
