A place to call home.

Buonasera. Reisen mot Casakaren, som ble en gøy liten ferietur: Fredag kl 08, Superspeed, så kjørte vi direkte til Lønstrup, kjempehyggelig kaffe og dansk « frokost « hos Elisabeth og Kim i sommerhuset deres. Etter noen timer dro vi til Sonja og Peter i Hammel, Ålborg, hvor de har en gård. For et sted, hagen var en « park « , en opplevelse.  Sonja hadde sagt tidligere at vi bare måtte ta med tannbørsten, men vi var litt usikre på om vi bare skulle kjøre videre. Etter en fantastisk middag med mye snakk og latter, ble vi der. Kjørte videre kl 9 neste morgen. Hadde planer om å overnatte syd i Tyskland, men Sigurd SKULLE til Casakaren. Så vi duret av gårde. . Niste og kaffe fra Sonja holdt liv i oss. Omkjøringer og problemer med å få fylt diesel gjorde at vi kom fram kl 3 på natta. Da vi steg ut av bilen måtte vi ta sjøbein, vi sjangla, etter 18 timer i bil. Bra vi ikke fikk blodpropp. Sigurd rett i seng, jeg fikk maten i kjøleskapet, brunosten, mills majonesen o a. Måtte sette meg ut i måneskinnet og nattlufta. « Et sted å kalle hjem»,  tittelen er fra serien NRK TV. Her senker jeg skuldrene. Neste morgen oppdager vi at bassenget er grønt av alger og alt på vaskerommet er fuktig på grunn av uværet, som var dagen før. Absolutt alt ut i sola og melding til basseng gutta, de kom. Gino kom innom på skuteren for om å se om jeg var i live etter koronaen. Vært på vinbaren for lunsj og en aperol. Så på La Milonga i går kveld. I dag bare en pizza fra La Capanna, (take away) og Casakarenvin. Ellers er « ballkortet « fullt, skjer noe her hver dag, stay tuned. Se bilder fra dagene, buonanotte, Berit.