Alpene og polenta.

01.09.2020, 19:16

8 kommentarer

Buonasera. Her sitter vi i Agliano på hver vår tue og venter på våre kjære, mens Italia blir rødt. Vi er en liten kohort på 6, som treffes til tider, her og der. Nå tar vi pinadø en tur til Monviso på tirsdag. Værmeldinga sa regn, men så ble det sol. Løkka følger tomsingen. Vi kom avgårde kl 8 i Vitoen. To timers tur. Strålende vær.  Monviso fjellet er litt stas for oss, fordi vi kan se fjellet på en klar dag fra Agliano. Det er 3841m ovh og er lett å se fordi høy og spiss. Etter en stund, røykepause ved en kiwiplantasje, hvor det er bilde, under, av damene i kohorten. Da vi kom til veis ende, delte vi oss. Sveinene og Anja, de spreke, gikk rett opp mot Monviso. Men jeg med dårlig kondis, Tove med skadet tå og Sølvi, som støtte, tok den slake veien. Polentalunsj var bestilt til halv ett. De som har løst kryssord og andre vet at den lengste elva i Italia heter Po. Der hvor elva starter fylte Anja vann fra Po, som hun skulle spare til Jan kom. Vi andre tre damene hadde kaffepause, nesten på toppen av hvor det skulle ligge et vann. Her kom den dype samtalen og vi sang Edelweeis. Takknemlighet preget oss, ingen selvfølge at vi har det så godt. Da vi kom ned, begge gruppene, bød Svein P på en liten boblevann for å feire. Lunsjen var Alpemat. Polenta, selvsagt og mye attåt. Godt. Hva er oddsen for å treffe kjente der. Da vi gikk til bilen, så møtte vi Trine, Endre og mor til Trine og hundene,  måtte bare le. Den VELDIG smale veien opp og ned var ikke for amatører. Please, ikke la oss møte biler. Svein kjørte opp og den andre Svein kjørte ned. Beste sjåfører.  Damene var klar for shopping, men det var bare noe lokal ost å få. Ettermiddagen ble avsluttet med kaffe normale og omvisning i hus og hage hos Svein P. Alle var enige om at det var en flott dag. Hilsen en lykkelig meg, ciao venner. 

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler