Ciao, vi er på hytta nå og har satt opp ei fargerik lyslenke på terrassen. For meg er det til minne om mi herlige mor, som hadde slike amerikanske lys i stuevinduet sitt hver jul, i alle år siden vi kom hjem fra Brooklyn i 1962. Hun døde i august og ble begravet på sin 90 års dag, 18 august. Nå er jeg eldst i familien, litt trist, men livets gang. Jeg har ikke blogget på 4 mnd. Forferdelig drukningsulykke i sommer i familien, pluss mi mor som ikke kom seg etter lårhalsbrudd, så har jeg ikke hatt overskudd. Bedre nå og må oppdatere minnebloggen. Før vi dro til Norge, besøkte vi med venner en liten hasselnøtt fabrikk. Hasselnøtt er stort i Piemonte, røsta og Nutella pålegg. Agliano har hatt 4 torsdager på rad med streetfood og musikkband i juli. Sååå vellykka at de dro en 5. torsdag. Håper de gjentar til neste år. Kvelden før vi dro nordover, var vi på paellafest hos Anne og Jakob. Oppover neste dag overnatta i Gøttingen, og på vei til Danmark, fikk vi mob av Tom om ulykka i familien. Livet er ikke rettferdig. Ser hvor viktig det var for familien å være sammen i sorgen, pluss at vi besøkte mi mor hver dag. Hun kom seg hjem etter sykehus og sykehjem, men kroppen tålte ikke påkjenningen, skulle gjerne hatt henne her lenger. Begravelse og minnestunden ble mi mor verdig. Takker alle som gav sin oppmerksomhet, det varmet, og spesielt fra alle vennene i Italia som sende krans. Denne bloggen handler mye om mamma, men hennes ettermæle handler om ei hønemor, med godt humør, selvtillit til tross av hun var enke halve livet og mye kjærlighet. Savner henne, ciao.
