Kakaotreet, 3. februar

Gnistrande kalt, stavar og ski som knirkar i snøen og blå himmel. Trakkemaskina har køyrd til langt forbi Kallbakk, og det er som å gå på ein autostrada - nesten for lett. 

- eg veit det, seier Idun, at det kan vera hardt å leva med at nokon har leverpostei på skiva
 

- me er vener likevel, seier Matja

Linda har strikka vottar til Alma, og Åsta har nettopp kome inn på modellhøgskulen. 

Til slutt var me samla. 

Forfattaren høyrer med keramikaren om arbeida hennar. 

Nedatt var gleda aller størst.

Det toppa seg då Ylva sette utføre Dammfall med dødsforakt og stavane høgt i vêret og ropte "LIVET!"