Skogsetappen, 19. mai

Det verka som om det var så skremmande at me skulle springa, men i det startskotet gjekk trilla alle sammen nedover i skogen. Ylva tok meg i spurten. Oppløpet går i motbakke. 

Tilbake igjen hadde eg ryggen til Idun. Eg tenkte; skulle me ikkje gå av og til? Ylva var først i mål. Ho har ilt i håve no, men jammen har ho det i seg. Det vert som Rolf seier; kva gjer du når dei tek deg att?