En fornøyelig må-ha-serie!

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da vi fikk TV i hus for første gang. Det var et eldre sort-hvitt-apparat som mamma arvet etter sin bestemor i Sverige. Dette var i en tid hvor man sto på venteliste i måneder og år for å få telefon i huset og å få lov til å kjøpe en bil. TV-tilbudet over eteren var tilsvarende begrenset. Én norsk kanal, og fordi vi bodde i Oslo-omegn, to svenske, alle med begrensede sendetider. 

Skulle jeg valgt i dag ville jeg ikke ønsket det annerledes. Færre programmer ga høyere kvalitet og at vi alle benket oss rundt TV'n på fredagene for å se krim og noen år senere, benket oss foran TV'n på onsdagene for å se Dallas og Dynastiet - populært kalt Dynestyret, med Bleik og Krystall i hovedrollene ga oss alle en enda sterkere følelse av en felles virkelighet. Bleik og Krystall var til og med - i karikert form - på forsiden av Dagbladet! 

Mine fineste minner fra barndommen er dessuten helt TV-frie. Det er sensommerturer i skogen for å høste av naturen; blåbær, tyttebær og sopp. Sistnevnte sto mamma å forvellet sent på kveld etter endt tur. Det er skiturer over gnistrende hvite fjellvidder, tilgjengelig for oss først gjennom lån av andres hytter, senere leide vi hytte på Hemsedal i flere år. Det er lange dager på stranden, hvor jeg sto helt stille på grunt vann og observerte småfisk og krabber mens de nysgjerrig forsøkte å finne ut om tærne mine var mat. Større krabber kløp hardt, og jeg lærte meg fort hvem som var søte og hvem man burde passe seg for. Og det er at mamma leste høyt for oss mens vi satt pakket inn i dundyner på høst- og vinterkvelder med mammas hjemmebakst og kakao med krem - lyttende i taushet. "Skal jeg ta en til?", spurte hun etter å ha fullført historien om han Blåsar og han Bællling i I Gata. Så klart vi ville dét!

Litteraturen hun valgte var fra Tusen og én natt (ett av dem er Ali Baba og de førti røverne, men det er jo tusen av dem...), det var fra Vett og Uvett hvor dialekten hennes fra nord kom til sin rett, det var Jules Vernes fantastiske historier, som Jorden rundt på åtti dager og En verdensomseiling under havet - klassikere skrevet på 1800-tallet! Hadde dagens serie vært å få tak i da er jeg ikke i tvil, den hadde stått på programmet:

Dette er bøkene jeg har funnet ut har kommet ut, men kanskje det finnes flere på originalspråket. Mine er i norsk, fortreffelig oversettelse! Artemis Fowl-serien av Eoin Colfer:

Artemis Fowl

Artemis Fowl - Operasjon Arktis

Artemis Fowl - Arkivet

Artemis Fowl - Evighetskoden

Artemis Fowl - Opalbedraget

Artemis Fowl - Den tapte kolonien.

Det finnes mange flere! Sjekket akkurat ut siden til forfatteren, hele åtte (8) stykker! Kanskje jeg finner flere oversatte?

Navnet på hovedkarakteren i boken, Artemis Fowl, er et navn med historisk sus og neppe valgt tilfeldig ettersom begge berører jakt. Etternavnet Fowl betyr enkelt og greit "å drive fuglejakt". (Engelsk-Norsk Stor Ordbok, Kunnskapsforlaget 2012)

Artemis derimot, er interessant med sin dualitet. Idag brukes det av både kvinner og menn, men historisk er det navnet på en gresk gudinne:

"Artemis, gresk gudinne, opprinnelig for døden og fruktbarheten, senere særlig for jakten, av romerne identifisert med Diana (romersk gudinne). Beskyttet bufe og ville dyr; bar pil og bue." (Cappelens leksikon 1962:75)

Det mystiske folket etruskerne, som i historiebøkene fremstår som å ha vokst opp av bakken i dagens Nord-Italia, tilba Artemis. En etruskisk statue datert til ca 480 fvt. er avbildet i Cappelens Leksikon 1962:75, og det var etruskerne som grunnla byen Roma i år 753 fvt. (Cappelens leksikon 1962:1303)

Artemis Fowl er serien om en kriminell og genial ung mann (han er 12 år i første bok og på jakt etter alvegull!) som har alt fra "tiss-bæsj-promp"-humor - helt uten bruk av disse ordene! - til sleivspark for oss voksne:

"Var det noen som så at du kom?

Kristtornia tenkte seg om. "FBI, CIA, NSA, MI6 og AIB".

Folén [en paranoid kentaur (halvt mann, halvt hest) med tinnfoliehatt på hodet - kunne han egentlig hete noe annet?] rynket pannen. "AIB?"

"Alle i bygget," flirte Kristtornia." (Colfer, 2003:50, i den første boken)

Folén er Colfers svar på "Q" i James-Bond-universet. Han er genial og står for de fleste av oppfinnelsene de siste 100 årene innen alveverdenen, som er svært teknologisk avansert. De har iriskameraer som brukes i overvåkning, tilpasset brukerens øyenfarge:

"Det kan være litt irriterende å ha det [iriskameraet] der, men ikke gni på det, for det kan føre til at kameraet forsvinner inn i øyet, og da blir vi sittende å se inn i hodet ditt, og der inne er det ikke noe interresant å se, det skal gudene vite." Folén til kommandør Rot, bok én. Colfer 2003:156)

Folén har også konstruert kunstige fingre til å sette på sin egen hånd som skyter bedøvelsespiler. 

Alvenes avanserte teknologi består også av å kunne stanse tiden. Dette er gammel alvekunst som har blitt gjort elektronisk for å øke stabilitet og rekkevidde. (Alvene som holdt pentagrammet oppe ble slitne i armene...) Det beskrives nøye i den første boken. 

Jeg har ikke lest bøkene til Eoin Colfer på originalspråket, men humoren og oversettelsene svinger det av! Det er lenge siden jeg har ledd så mye av å lese en bok!

Dette er en bok-anbefaling! Derfor har jeg ikke lyst til å gi bort for mye av handlingen. Jeg håper at jeg har gitt deg lyst til å lese den, og å dele tipset med andre. Kort oppsummmert synes jeg at bøkene er underholdende med noe for både liten og stor. Et viktig budskap har den også, presentert i den første boken Artemis Fowl:

"Korporal Kålorm fniste og sikret seg dermed en øyeblikkelig ørefik. Han mumlet et eller annet om at han skulle fortelle det til mamma og dro på seg hjelmen i full fart." (Colfer 2003:268)

Kålorm, lille mark på vei til å bli en sommerfugl - si det til mamma! Mamma er her og dekker ryggen din så lenge du trenger det. Det er dét mammaer er til for. Mamma elsker deg!