On the Road again - med bil fra Oslo til La Manga i Spania. .

Jeg har nettopp gjennomført min lange ferd på motorveier gjennom hele Europa fra Oslo til La Manga. Det ble 340 mil i bil  pluss en båtreise. Gjennom 6 land på 6 dager. Det ble masse kjøring, og mange ganger underveis stilte jeg meg spørsmålet om det virkelig var verdt slitet? Når jeg endelig kom fram til La Manga var jeg overbevist om bilturen var verdt det. For det var ikke bare en fornøyelse å tilbringe mesteparten av dagen bak bilrattet. I regn og mye dårlig vær. Tåke og nedbør som hindret sikten og farten. Bomstasjoner og veiarbeid. Det tok sin tid.

Første etappe fra Kiel var til Eindhoven i Holland, en strekning på 62 mil. En hyggelig by på grensen til Belgia. Greit sted å overnatte. Fant et gammel ærverdig hotel fra forrige århundre, med moderne tilbygg.Men det var litt som manglet, gjester. Jeg var den eneste, så tydlig sesongen er på hell. Men maten og omgivelsen var det ikke noe å si på.

de Collse Hoeve i Eindhoven var et trivelig sted å overnatte.

Og spisesalen på hotellet var ikke mindre hyggelig. Gammel og erverdig stil.

Ute på tur aldri sur. Her gjelder det å komme seg videre sydover, vekk fra kulda. 

Ferden går videre fra Holland gjennom Belgia og inn i Frankrike. Mye trafikk ved de store byene, og spesiellt Brussel. Men det gikk greit og snart var grenseovergangen til Frankrike passert. Merket godt overvåkningen der. Fransk politi stoppet alle biler og tittet inn. Mine norske skilter var imidlertid av liten interesse. Jeg ble bare vinket videre. På grenseovergangen mellom Holland og Belgia var det imidlertid ingen kontroll av noen. Merket ikke engang at jeg passerte grensen. Det var ingen synlig mgrensemarkering.

Dagens etappe gikk fra Eindhoven til Honfleur i Frankrike, en etappe på rundt, ca 60 mil. Honfleur er en sjarmerende liten kystby, helt ut mot kysten ved Le Havre og den engelske kanal. Har vært der før, men det var på våren. Nå var det kaldt og høstlig. mest fastboende. Artig å kjøre over den store og imponerende broen over Seinen.

Det påfallende  ved å kjøre gjennom Frankrike er hva det koster å kjøre på hovedveien. Det er bomstasjoner konstant, og kortet drar en så det blir helt varmt. Og ganske stive priser også.  Men det verste var at bomstasjonene hadde ulike systemer for betaling, og ingenting forklart på engelsk. Ikke engang damen som satt i buret og skulle ta i mot betaling klarte å si 8 euro på engelsk. Hun måtte bruke 8 fingre for å forklare prisen.

Utrolig at franskmennene er så lite språkmektige. De gidder ikke prøve å snakke engang. En arrogant holdning når en tenker på hvor mange utlendinger som besøker landet hvert år. De hadde ikke engang engelske menyer. Og jeg kan ikke fransk. Da blir det ikke lett å få mat en ønsker seg. Fransk meny, og kelner som ikke snakket et ord engelsk, bortsett fra "thank you".  Jeg ga nesten opp når jeg bestilte et glass rødvin, og fikk et glass rød rosevin med isbiter i.På hjemveien fra restauranten til hotellet observerte jeg denne flotte vannfontenen. Flott by.

Etter dårlig middag og vin i Honfleur ble det en god natts søvn og jeg var klar for en ny dagsetappe fra Honfleur til La Rochelle, en liten kystby nord for Bordeaux.

Det var bare 3-4 grader på morgenen i Honfleur. Fikk fyllt opp tanken,  så turen kunne starte. Beregner en dagsetappe på rundt 50 mil. 

Ikke så mye å berette for denne turen. Ok veier, og bomstasjonene dukket opp som "paddehatter". Ikke så mye å gjøre med det. Jeg kjørte på GPS så det gikk lett å finne riktig vei. Imponerende egentlig hvordan utviklingen har sjedd med data og  tekniske hjelpemidler. Uansett fint å ha på veien. Stort sett traff GPS riktig også. Bortsett at den  kunne oppføre  seg litt forvirra i småbyer. 

Det var stort sett småregn helde denne dagen. Så det var viktig å komme fort sydover. Det mest irritrende på motorveien var alle innsektene som traff frontruta på bilen. Og da hjalp det ikke med vindusvisker. Måtte ofte stoppe for å rengjøre ruta.

Rent kjøremessig er nok både tyskere og franskmenn mer vant til høye hastigheter på motorveien enn oss nordmenn. Det merkes at farsgrenser ikke er til for å overholdes. Ganske guffen følelse når man kjører forbi en lang kø med trailere i rundt 120 km i timen, plutselig har en bil bak som er 2 meter fra bakskjermen din. Signal at man bare får komme seg inn i høyre felt snarest. Eller når trailere på død og liv skal kjøre forbi hverandre. Og traileren i venstre fil ikke klarer å kjøre forbi den i høyre som absolutt ikke akter å senke farten så kollegaen kan passere. Med resultat at all trafikk bak blir hindret. Alt dette for å tjene en trailerlengde for å komme forbi.

Denne dagen skulle jeg ende opp i La Rochelle. En kystby litt nord for Bordeaux. Dette ble siste overnatting i Frankrike i denne omgang. 

Byen er nok en livlig by på sommeren. Nå var det helt dødt her. Noen få restauranter som var åpne, med veldig få gjester. En flott og stor småbåthavn. Det er nok det som huskes best fra fra denne byen.

Nå begynner jeg endelig å føle at jeg nærmer meg Spania. Det er nå 425 km til grensen til Spania. Reisen dit går via Bordeaux gjennom  mange vindistrikter jeg kunne se fra motorveien. Men jeg hadde verken tid til vin eller særlig annet. Jeg ville bare til Spania. Etter "ørten" nye bomstasjoner kom jeg til slutt til grensen. Artig med disse kjente navnene i Frankrike som alle har et forhold til. Som Bayonne og Rochefort. Bayonne er grensebyen på fransk side.

Som en siste hilsen fra Frankrike måtte jeg betale  Euro 3,70,  5 meter før selve grenseliinjen ble passert.  Og 50 meter på spansk side var det en nye bomstasjon.

Endelig i Spania! Her passeres grenseovergangen.

Den spanske grensebyen heter Doanstia og ligger i den delen av Spania som er i Baskerland. En superflott by, som lyser av moderne byggestil, velståenhet og høye fjell. Naturen ligner veldig på Norge. Høye, bratte fjellpartier med store hus flott plassert i naturen. Selve bysentrum mer i gammel stil. Det var håpløst å få hotel her for en grei pris. Det meste var fullt og veldig dyrt. Derfor fortsatte jeg 2-3 mil til en mindre by helt ved kysten. Byen heter Zarautz, ikke akkurat noe spansk navn.  Fikk hotell i hovedgata med restauranter og barer godt fordelt.

Her er bilde av solnedgangen tatt fra strandpromenaden i Zarautz:

Og når man er i Baskerland spiser man tapas, selvsagt. Nydelig mat til veldig "unorske" prisen. Hele tapasmåltidet inkludert 2 glass utmerket vin kostet ca nok 90,00!

Nå var det bare rundt 90 mil igjen til det endelige målet, La Manga. Etter en dårlig natts søvn, og  elendig spansk frokost på hotellet, var det å starte opp igjen. Det hadde startet å regne, tildels ganske kraftig. Og det holdt det gående de neste 2 timene. Kursen ble satt for Madrid, eller helst litt lenger. Etterhvert kom solen også, og midt på dagen viste temperaturen 20 grader. Herlig. Middelhavet nærmet seg. Jeg kjørte gjennom Madrid (dvs. rundt byen på motorvei), og stoppet til slutt en times kjørtur fra hovedstaden, i byen Tarancon. En sovende by "in the middle of nowhere"!  Derfra var det bare 38 mil igjen til La Manga.

Ikke så mye å skrive hjem om, bortsett fra at det var kaldt om natta der, bare 4 grader. Men jeg fikk fort igjen varmen da jeg kom meg videre på motorveien i retning Murcia. Nå gikk det radig framover. Lite trafikk siden det var lørdag.

Ca 3 timer etter avgang fra Taracon så jeg Middlhavet endelig. En herlig følelse. Om en time var jeg på La Manga. På skiltet framfor meg så jeg også for første gang det sto skrevet La Manga. Paradiset for meg, iallefall akkurat nå. Og temperaturen viste 24 grader, og det var skyfritt. Den siste strekningen gikk nok litt over det lovlige, men det får nå så være!

La Manga er veldig spesiell og et yndet feriested for mange. Mange nordmenn overvintrer her. Bare se nedenfor på disse fantastiske oversiktsbildene over den langstrakte øya.

Ikke noe dumt sted å tilbringe store deler av den kommende vinteren. Men hvordan det er får jeg skrive mer om etterhvert. Det er deilig for kropp og sjel å flykte hjemmefra noen måneder. Takk for at du har lest om turen min, gøy å formidle litt videre av både gode og mindre gode opplevelser. alt hører med. Velkommen tilbake til bloggen min.

www.bloggi.no/arnbunblogg