Norge har nettopp blitt kåret til "verdens lykkeligste land"! Smigrende det selvsagt, men vi som bor her, føler vi det sånn? Kåringen er basert på intervjuer med befolkningen, og på en skala fra 1 til 10, fikk Norge 7,3. I fjor var det Danmark som kom høyest, da var Norge nummer 4.
Personlig er jeg litt skeptisk til sånne målinger. Men siden det bl.a er FN som står bak, regner jeg med at undersøkelsen iallefall er litt realistisk og seriøs.
Kåringen er basert på visse kriterier, hvor Norge ligger langt fremme. Det vektlegges bl.a velstand, sosial kapital, helsevesen, investeringer for framtiden, inntekt, forventet levealder, lav arbeidsledighet, kjøpekraft, demokratisk styre, frihet og styreform. Alt dette kan Norge være stolte av at vi er på verdenstoppen. Det sies at Norge ikke vant på grunn av oljeeventyret, men til tross for lav oljepris.
Men om det er det det samme som at vi er spesiellt lykkelig i forhold til andre nasjoner tviler jeg litt på. Hadde kåringen heller sagt "verdens beste land å leve i" hadde jeg vært mer enig.
Lykkelig kan være så mangt. Det går mer på personen selv, og hva den enkelte selv føler av lykke. Vi er alle glade fordi vi lever i et velfungerende land, hvor alle kan føle en trygghet og føle seg verdsatt. Selv for de som faller utenfor, er det et sikkerhetsnett som fanger opp de som sliter. Slik er det iallefall ment å være. Men den enkelte må jo selv ville for å oppnå lykken. Og det er ikke en selvfølge for alle.
Jeg tror at lykke ikke er høy materiell standard. Det er det ikke alle som streber etter, selvom de likevel føler seg lykkelige. Det er nok andre verdier som er viktigere.
God helse, nettverk, sikker jobb, akseptabel økonomi, et greit sted å bo. Kunne utnytte mulighet til reise og verdifull fritid. Kunne reise og besøke venner og familie. Det tror jeg gjør folk mer lykkelige.
Det er jo et tankekors at i "verdens lykkeligste land" er det 530 unge mennesker som tar sitt eget liv gjennomsnittlig hvert år. Det er svikt i eldreomsorg, og mange familier sliter med barnefattigdom. Barn som ikke kan være med på aktiviteter som andre tar som en selvfølge. Disse er jeg ikke så sikker på føler de er endel av verdens lykkeligste land.
Hvorfor velger mange nordmenn å flytte til Spania og Thailand, framfor å bli i det "lykkelige" Norge?
Det er nok trolig fordi lykken for mange er bedre klima og lavt prisnivå i forhold til fødelandet. For i Spania er mye bedre enn i Norge. Sykehus og eldreomsorg er iallefall helt på høyden med det norske, i enkelte tilfeller også bedre.
For det er ikke til å legge skjul på at helsevesenet og eldreomsorgen har en del utfordringer i Norge. Spesiellt eldreomsorgen. Så her settes nok ofte "lykken" på endel utfordringer.
Men vi kan skryte av at vi har en av de laveste arbeidsledigheten i Europa. Det til tross for at partier som er i opposisjon har en annen oppfattning av akkurat det.
Nordmenn har nok til en viss grad følelsen av at de har vunnet i "Lotto". Det gjelder bare å verdsette det, og føle "lykken". Noe det jeg tror vi skal være spesiellt lykkelig over er at vi har masse penger "i banken", i form av et solid oljefond. Det sikrer fremtidig generasjoner. Det skal vi være lykkelig for.
Veldig mye er bra i Norge. Men vi har en fortsatt vei å gå. Mange i andre land misunner oss. Kanskje mest fordi vi har et demokratisk styresett og en flott natur hvor sport og utfoldelse kan utnyttes. Det gjør folk lykkelige.
I andre land som Spania og Thailand er generasjonene flinkere til å ta vare på hverandre. Barna sørger for sine foreldrene, og omvendt. Der har vi i Norge mye å lære. I Norge har mange nok med seg selv. Sånt skaper ensomhet, noe det er mye av i Norge. Spesiellt blant eldre, men også ungdom som faller utenfor. Tror mange her ikke kjenner seg igjen i "lykkelige" Norge?
Så lykken er nok sammensatt.
Men uansett er vi nok priviligert som er født som nordmenn. Mange er lykkelige, men ikke alle. Det får vi ta innover oss.
Lykke er så mangt. Uavhengig av hvilket land man er fra er nok dette på bildene nedenfor et eksempel på personlig lykke. Trolig ikke evigvarende, men iallefall i øyeblikket når det oppleves.
Med god mat og drikke, det kan være lykke!
Eller få toppscore i kortspill. Det gjør nok noen lykkelige.
Eller møte denne flokken i naturen, da er man lykkelig!
Oppholde seg i naturen, det gir lykkefølelse.
Og lykkefølelsen når man er forelsket.
Og aller mest lykkelig er en når det blir familieforøkelse.
Så ja om ikke alle føler seg lykkelige, så har iallefall vi som bor i Norge de beste forutsetninger til å bli akkurat det. Det har jo undersøkelsen bevist.
LYKKE TIL!
Del gjerne artikkelen hvis du føler for det.
