Med bil fra Spania til Norge - dag 1 og 2.

Dag 1. (19 april). La Manga til Andorra.

Da var jeg endelig klar til å starte den lange bilturen fra La Manga i Spania til Norge. Kom avgårde ved 0900 tiden i overskyet vær og 16 grader. Perfekt for bilkjøring. Denne første dagen på turen ble mer en transportetappe. Det var målet å kjøre fra La Manga til Andorra, ca 80 mil. Og det klarte jeg!

Det var litt trist å reise fra La Manga, etterat vi hadde hatt fullsommer de 3-4 siste dagene. Men nå var det ingen vei tilbake, bare å kjøre på. Og unna gikk det. Egentlig hater jeg å kjøre på motorveier, foretrekker heller småveier hvor en får med seg naturen, og alle de fine småbyene en passerer. Men det går desverre for sakte. Skal en komme seg fram i rimelig tid, er det motorveiene som gjelder. Men det er slett ikke gratis. Både spanske og franske styresmakter har lært av de norske. Bompenger er tingen! Bare fra La Manga til syd for Barcelona, ca 50 mil, betalte jeg nesten 400 kroner i bompenger!

Her er reiseruta for dag1.

Denne strekningen på motorveien er det ikke mye å berette om. Turen gikk fort og greit. 10 mil før Barcelona, tok jeg av fra motorveien, og kjørte i retning Pyreneene og Andorra. Da var det ca 30 mil til jeg var framme. Men nå likte jeg mye bedre å kjøre. Fine veier selvom det var mer riksveier. Kjørte igjennom herlig spansk natur fra kysten og oppover på den spanske høysletta. Våren var i full blomstring, og jeg brukte lenger tid enn beregnet fordi jeg måtte stoppe ofte for å ta bilder og dra innom noen av de sjarmerende småbyene. Store kontraster til feriebyene på kysten.

Fin veistandard og flott natur opp mot høyslette og videre mot Andorra.

Mange av de små landsbyene jeg kjørte innom var egentlig litt triste, samtidig som sjarmerende. Desverre var det lite folk å se. Mest eldre folk. Ungdommene hadde forlatt byen sin. Mange hus sto tomme og uvirksomme. Samme tendens som jeg har observert også andre steder i Spania.

En av småbyene jeg kjørte innom.Ikke mye liv akkurat.

En annen gammel småby, like dystert og stille der.

Begynner å nærme meg Andorra. Fjellene blir mer og mer høye og imponerende. Dette er foten av Pyreneene. Og fortsatt mange småbyer som passeres. Men ettersom Andorra kan skimtes i det fjerne, er disse grensebyene på spansk side mer folksomme enn de lenger vekk.

Naturen fortsatt grønn og fruktbar før klatringen opp mot fjellene starter.

Det var litt rart å kjøre inn i Andorra. Dette lille fyrstedømme med rundt 90000 innbyggere, og på størrelse med en norsk kommune. Som har turisme og avgiftsfritt salg som hovednæring. Det er hit spanjolene og franskmennene drar på "Harryhandel".

Grensekontrollen var ganske streng. Men med norske skilter gikk det veldig greit. Ble bare vinket rett igjennom. Det var verre med den bilen foran med skilter fra Romania. Der ble det mer kontroll gitt!

Andorra er egentlig som en gjennomgående by hele landet, Huser over alt, høyt og lavt. Mest høyt. For dette er jo et land med bare fjell. Da bygger man hus på de underligste steder. Og selve byen, der var det bratt og ulendt. Og med tax-free forretninger i store mengder. Det var mest juveler, parfymeartikler, elektriske varer og sprit og sigaretter. Veldig billig. Men jeg kjøpte kun 1 flaske vin, hadde ikke behov for noe av det andre. En flaske vin kan jo være kjekt å ha!

Fikk plass på et supert hotel. Hotell Pyrenees som lå sentralt i byen. Men siden det nå var utenfor sesongen var det billig og lite folk.

Så da ble dagen avsluttet med med mexikansk middag. Helt greit det.

Bildet er fra den mexikanske restauranten hvor jeg inntok en fortreffelig middag. Fredagsmddagen i Norge, Tacos!

Dag 2, (20/4) Andorra til Quillan (Frankrike).

Etter en god natt søvn våknet jeg til minus 4 grader og sol med blå himmel. Etter en dårlig frokost ble den en vandring i byen. Mye flott arkitektur, og mange kunstverk. Flotte parker, og spennende bebyggelse.

Skikkelig vårstemning. trærne står i full blomst.

Bildet er tatt fra hotellrommet mitt. Ikke så veldig spennende, men det viser morgenaktivitetene utenfor.

Og husene var bygd på de utroligste steder.

Etter å ha spasert litt rundt i byen på formiddagen, og tatt endel bilder, måtte jeg videre. Skulle fortsette igjennom hele Andorra og videre til Frankrike. Men først over det høyeste fjellet. Det var en fantastisk tur. Naturen er overveldende og kan nesten ta pusten fra en. Ikke bare i Norge vi har flotte fjell og og suprert skiterreng.

Det var en spektakulær reise over fjellet, som var verdt hele omveien ved å kjøre om Andorra. Anbefaler alle til det, som har anledning. Følte mye jeg kjørte i hjulsporene til Tor Hushovd. Møtte mange syklister som lå i hardtrening til Tour de France. Da fikk man et inntrykk av hvilket slit det er i klatreetappene i dette berømte sykkelløpet.

Så da er det bare å spenne setebeltet og sette i gang med videre kjøring. Men måtte flylle tanken først. 10 kroner literen for en liter 95 oktan lar seg høre!

Jo lenger opp i fjellene jeg kom, dess flere hoteller og skisentre møtte jeg, Riktignok ikke så mye snø igjen nå, men fortsatt enkelte skitrekk i drift. Og noen ivrige alpinfolk. Og kom ganske høyt til slutt. Toppen jeg passer var nesten 2500 meter. Der var det kaldt og friskt. Og veien opp og ned var omtrent som å kjøre Trollstigen i Norge.