Endelig hjemme - Borte bra men hjemme best. Dag 4,5 og 6, på reisen La Manga til Oslo.

Kart over siste del av turen, fra Karlsruhe til Kiel.

Sist jeg blogget om turen min hjem fra Spania til Oslo, hadde jeg overnattet litt uten for Lyon. Tok kvelden litt tidligere enn beregnet, men en bedre løsning framfor å sitte i bilkø en fredag ettermiddag. Da var det bedre med en god natts søvn, og våkne tidlig og utvilt neste morgen. Og det gjorde jeg. Klar til ny dag på veien! Men ble jo liggende enda lengre etter tidsplanen min nå.

Lørdag morgen var det flott vær da jeg hadde sjekket ut fra hotellet i Lyon.

Dag 4, Lyon til Karlshruhe (Tyskland).

Det var rimelig greit å starte fra Lyon en tidlig lørdag morgen. Trafikken på motorveien var relativt beskjeden, iallefall på formiddagen. Men økte ganske kraftig utover dagen. Det startet med sol på morgen i Lyon og 4 grader. friskt og fint. Men været ble skyet med vind og regn etterhvert som jeg kjørte nordover. Det var slett ikke noe aprilvær der heller. Men heldigvis ikke snø som i Oslo.

Kjørte altså i retning Strasbourg, men ville krysse grensen til Tyskland litt før det. Det gjorde jeg via grensebyen Mulhouse på den franske siden. Men jeg hadde fått et problem, hadde ingen GPS eller mobildekning. Men det gikk greit på de store strekningene, der var det meste skiltet. Hadde på forhånd bestemt meg å stoppe i Mulhouse før jeg fortsatte over grensen. Så da var det bare å kaste seg ut i utfordringen med å finne fram i en ukjent by.  Trodde en stund jeg hadde havnet i Islamabad. Det strøket i byen jeg kom inn i minnet ikke mye om Frankrike, men heller en by i en annen verdensdel. Det var ikke så tiltalende å bli værende der, så jeg fortsatt å kjøre videre fortest mulig for å komme ut av byen. Det tok meg 2 timer før jeg klarte. Så nå var jeg både trøtt, sulten og ganske lei. 

Endelig kom jeg over grensen til Tyskland. Fri for bompenger og billigere bensin. Og mange flere som kunne kommunisere på engelsk! 

Men det var blitt sent på ettermiddagen, og jeg måtte finne meg et sted å overnatte. Og uten GPS, var det bare å kjøre på måfå og håpe jeg fant et hotel i nærheten. Og det fant jeg til slutt, inne i byen Karlsruhe.  Da hadde jeg kjørt drøit 70 mil.

Bildet ovenfor er det nærmeste jeg kom Rhinen. Men det var da noe, selv om de store opplevelsene uteble.

Byen Karlsruhe sett ovenfra.

Et hyggelig hotel med engelsktalende personale, og supre leilighetsrom. Og rett over gaten en typisk tysk "bierstube" med tilhørende restaurant med tysk "husmannskost" på sitt beste. Blir så glad når jeg kan spise lokal mat, og slippe pizza, pasta og trendy matretter. Noen ganger smaker gammeldagse matretter helt utmerket. Og tyskerne kan holde på sine mattradisjoner.

Jeg var ikke sen om å oppsøke restauranten, som absolutt svarte til forventningene.  Spiste en utrolig god winerschnitzel (hva annet?) med masse godt tilbehør.  Et utsøkt måltid. Og den tyske rødvinen var slett ikke til å "kjimse" av. Ingen bismak på den. Ikke så mange gjester her heller.

Men en ting jeg reagerte på som jeg trodde var bannlyst i alle europeiske land. Røyking innendørs! På "kneipa" hvor spesiellt byens eldre herrer tilbrakte lørdagskvelden med sine store ølglass var det helt greit å røyke, til og med pipe var det mange som røykte. Så her ligger tyskerne langt etter resten av Europa.  

Nå er ikke jeg noen fanatisk røykemotstander, har selv engang i tiden vært slave av nikotinen, men ganske uvant å oppleve i 2017. 

Med bilen vel parkert i hotellets garasje, var det godt å ta kvelden. Morgendagen ville by på mange nye mil på landeveien, men planen var jo å kjøre langs Rhinen og oppleve litt av elvas sjarm og småbyene langs den. Så fram til en spennende dag, søndagen.

En stille søndag morgen fra hotellgaten i Karlsruhe.

Og her er utsikten fra hotellrommet mitt. Sommeren og våren er nok mye nærmere i Karlsruhe enn lenger nord.

Dag 5, Karlsruhe til Bad Segelberg (5 mil syd for Kiel).

Jeg kjørte først litt nordover til Mannheim. Bare noen få mil fra Karlsruhe. Derfra tenkte jeg kjøre langs Rhinen på småveiene, og få med meg mange av det sjarmerende småbyene som lå langs elven.  Måtte se litt hva jeg hadde av tid. Fra Mannheim til Kiel var det ca 70 mil. Båten min som jeg skulle ta fra Kiel til Oslo, Color line, hadde jeg bestilt avgang mandag kl 1400. Altså bare et drøit døgn til!  Da var gode råd dyre. Hvordan skulle jeg rekke alt dette og samtidig rekke båten? Det ville ikke gå. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte droppe turen langs Rhinen, og heller komme meg raskest mulig til Kiel.Samtidig satte det inn et fryktelig regnevær, med kulde og blåst. Rhinen får jeg prøve å besøke en annen gang.  Dermed var det bare å trykke inn på gasspedalen, og komme meg avgårde nordover.

Turen tok ganske lang tid, siden det var søndag ettermiddag og mye trafikk. Så det ble ganske sent før jeg sjekket inn på nok et hyggelig tysk hotell. Bad Segelberg er en liten landsby bare 5 mil syd for Kiel. Et perfekt utgangspunkt skal man videre fra Kiel neste dag. 

Ved siden av hotellet,( tror jeg var den eneste gjesten som bodde der,) var det en usedvanlig hyggelig italiensk restaurant. Også der var jeg  den eneste gjesten! Ble en deilig pastarett. 

Da var jeg nesten hjemme. Selvom det enda var over 100 mil til Oslo om jeg skulle kjørt bil. Heldigvis skulle jeg ikke det. Jeg skulle slappe av og hygge meg på Color line, en meget  flott båt. Ble en fin avsluttning på den lange bilturen fra La Manga.

Dag 6, Stenaline til Oslo.

Dette bildet ble ikke tatt nå. Været var nok mye gråere når jeg reiste, enn tilfellet var her. Bildet er nok tatt en perfekt sommerdag av Color lines sine egne fotografer. 

Det var overraskende mye folk med båten, med tanke på at det var en mandagsavgang i april. Men desidert mest pensjonister. Hyggelig å se at dagens pensjonister hygger seg sammen og "sllår ut håret" på minicruise. Mange tilbud ombord, både av underholdning og aktiviteter. 

Desverre var været dårlig under overfarten. Høye bølger og urolig sjø. Det tok nok fra mange mye av nattesøvnen, inkludert meg! Men været er det jo ikke så mye å gjøre med.

Deilig å komme til Oslo klokken 1000 neste dag. Selvom hovedstaden hadde blitt overrasket med snøfall dagen før, var det fortsatt litt snø igjen. Det vil vi ikke ha når det snart er 1.mai. Nå er det vår og sommer som gjelder.

Noen betraktninger etterat turen er vel gjennomført. Den ble gjennomført helt problemfritt. Savnet GPS og mobilnett til tider. Men det gikk greit det også. Relativt høye bompengeutgifter i Spania og Frankrike, spesiellt i Frankrike. For min del var kostnadene rundt nok 1000,00. Og det er mye.

Frankrike og Tyskland har god dekning av bensinstasjoner og rasteplasser. Med god informasjon om neste stasjon. Veldig bra. Ganske mye veiarbeid, spesielt i Tyskland. Det ble det jo mye forsinkelser av. 

Da ble dette siste innlegg fra min lange reise gjennom Europa. Det har vært slitsomt til tider, ganske monotomt å kjøre mil etter mil på motorveier. Men takknemlig for alle hyggelige og fine opplevelser,

Takk til dere som har fulgt meg på turen. Meld deg gjerne inn i Facebookgruppen min hvor alle blogginnleggene mine blir publisert dersom du ønsker å følge med videre. Jeg blogger om masse forskjellige saker.

Facebookgruppe: perspektivet mitt (alle kan bli medlem, det er bare å søke om medlemsskap).

Bloggadress: www,bloggi.no/arnbunblogg

--------------------------------