Tigging i Norge - bør det forbys?

NRK med sitt program "Brennpunkt" hadde forrige uke en stor reportasje om tiggere og prostitusjonsmiljøet i Bergen, som gikk "hånd i hånd"! Det skapte sterke reaksjoner,  i sosiale medier og andre steder. Mange tok til orde for et  totalt  tiggerforbud i Norge.

Tidligere var det kun en kommune i landet som hadde forbud mot tigging, nemlig Lillesand. Forrige uke vedtok Sola kommune det samme, fullt tiggerforbud.

Jeg syntes det er vansklig å vite sikkert hva man skal mene om dette spørsmålet. Det er mange argumenter for og i mot. På den ene siden er det nød og fattigdom for mange av folkene som tigger, på den annen side skaper de mange problemer ved forsøpling, kriminalitet og utrygghet for mange. Som opplever det plagsomt med agressive tiggere, spesiellt i sentrum i de største byene. 

Når man får servert et unyansert TV program på statskanalen NRK, hvor alle tiggere blir presentert mer eller mindre som "horer" eller "halliker", ja da snur folkeopinionen raskt, sånn vil vi ikke ha det i Norge.  Om det i etterkant blir bevist at reportasjen bygget på tildels feil dokumentasjon i form av bildebevis og usannheter, så blir det vansklig å rette opp senere. 

Nå er ikke jeg så naiv at jeg tror alle tiggerne har "rent mel" i posen, så enkelt er det nå ikke. Tiggere er nok en like sammensatt gruppe som alle andre, det finnes alltid et "råttent" eple i kurven. Akkurat som blant oss nordmenn. 

Mange av de fordommene vi har mot tiggere, og da spesiellt de som kommer fra Romania og Bulgaria, er nok ganske så tvilsomme. Leste nylig en rapport hvor det ble bevist at de fleste tiggere var fattige mennesker i nød som sto nederst på rangstigen i sine hjemland, og hadde lite penger til å forsørge seg selv og sin familie. Mange bodde i fallferdige hus, som var preget av stor nød. 

Og så kommer det andre rapporter og repotasjer som sier akkurat det motsatte. At det er de ressursterke som har råd til å reise til Norge , og sparer penger til å bygge flotte hus i hjemlandet. Pluss at de sender jevnlig penger til barn og familie fra Norge.

Det er ikke lett å vite hva man skal tro på.

I intervjuer med tiggere har det kommet fram at de sier de kan tjene 200-300kr pr.dag. Da skjønner ikke jeg hvordan de har penger til å spare til husbygging og kan sende penger hjem til familien.  Og de må jo ha penger til å leve i Norge også. Og her i landet er vi jo ikke kjent for å ha billige matvarer og andre nødvendigheter.

Så de som klarer å få penger til alt dette, må ganske opplagt ha andre inntekter, og da kan det være naturlig å mistenke kriminalitet og prostitusjon. Så reportasjen i "Brennpunkt" var nok ikke helt uten rot i virkeligheten?

Noen av tiggerne livnærer seg jo også ved å selge blader som "Folk er Folk" som selges i Oslo. Muligens også tilsvarende i andre byer. Det kan det jo bli noen kroner av, selvom jeg aldri har sett noen som har kjøpt bladet. Andre er veldig aktive med å samle flasker. Det kan heller ikke bli det helt store, når panten for en flaske er kun 1 krone. Skal samle inn ganske mange flasker bare for å kunne kjøpe seg en billett på T-banen!

Noen prøver jo også å livære seg ved å spille musikk av mer eller mindre vekslende kvalitet. Men de gjør da noen for de pengene de får, framfor bare å sitte apatisk på et fortau med et krus foran seg.

(bildet ovenfor er fra pixabay)

En annen inntjeningsmåte jeg ser med jevne mellomrom er "selgere" på T-banen i Oslo som deler ut penner, innpakkede papirlommetørkler, og andre småsaker, ledsaget av en liten plakat som forteller at vedkommende selger er døv, og samler inn penger til barna som sulter og ikke har råd til å gå på skole. Etter en stund kommer de tilbake og samler inn salgsvarene, og eventuellt penger fra de som ønsker å handle. Og det er ikke mange.

Ganske så tragisk alt sammen.

De fleste tiggere, iallefall i Oslo, er kvinner.  Mennene ser ut til være opptatt med andre aktiviteter. På parkeringsplasser kan en se at de er samlet i flokker rundt bilene sine og diskuterer høylydt. Innimellom går de rundt til kvinnene og samler inn noe av de innsamlede midlene. Bare det virker jo litt påfallende og mistenktsomt.

Jeg leste tidligere om en eldre norsk kvinne som hadde samlet inn penger og klær for å hjelpe rumenske barn i deres hjemland. Hun reiste jevnlig til Romania for å hjelpe. For som hun sa, det er de som er der som virkelig er fattige og trenger hjelp. De som er i Norge er "velstående" og  hun sa vi ikke måtte gi til dem. De var visst mest kjeltringer!

Igjen, det er ikke lett å vite hvem man skal tro på?

I Oslo, hvor jeg bor, er det horder av tiggere, spesiellt i sentrum. Mange veldig aggresive, andre bare sitter der med sitt krus og stirrer apatisk ut i lufta. Med så mange tiggere ,kan det  ikke bli mange kroner til hver av dem.  Nesten ufattelig at de orker.

Oslo kommune har i dag lagt fram et forslag med 15 punkter som de mener skal hjelpe på forholdene både for tiggere og for oss som bor i denne byen og føler oss utilpass over alle som tigger. Syntes ikke disse forslagene virket særlig virksomme, så lenge det ikke var tiltak som skulle gjøre det mindre attraktivt å tigge. Tvertimot skulle det legges tilrette for flere toaletter (det kan nok trenges), større vakthold i parker og ved T-bane og noe mer. Men stoppe tiggingen tror jeg ikke vil bli resultatet.

Jeg bor ganske nærme en T-banestasjon som jeg benytter ofte. Der sitter det alltid en voksen dame og tigger. Jeg gir vanligvis ikke penger til tiggere. Men en skikkelig kald dag i desember, satt hun også der. Hun sier alltid med sine blide røst "Hei,Hei"! Siden det var så kaldt, og jeg hadde skikkelig sympati for damen i kulda så gav jeg henne 50 kroner. Og det var jo snart jul, og da blir en jo litt mer gavemild enn ellers.  Og hun ble skikkelig glad, reiste seg opp og kysset hendene mine. Det var jo jo hyggelig at hun satte pris på gaven!

Men i ettertid angret jeg. Hver eneste gang hun ser meg meg nå, starter hun å rope og gestikulere for å få oppmerksomhet, og tigge etter mer penger. Det liker jeg dårlig. Det er direkte plagsomt, og jeg føler meg ganske plaget. Men jeg tåler selvsagt det. 

Nei dette med tigging og forbud er en vansklelig sak å ta stilling til. Det er så mange ulike oppfattninger om tiggerne. Tror noen av dem sliter mer enn andre. Men det kan vi jo ikke se utenpå dem. Dermed blir det til at vi putter alle i samme gruppe, og stempler dem som kriminelle. Det blir jo også helt feil. For mange av tiggerne er sikkert både ærlige og skikkelige mennesker.  Jeg har møtt noen av dem.

For en tid tilbake jobbet jeg som frivillig på et overnattingssted for "fattige tilreisende", som ikke hadde råd til overnatting. For 15 kroner fikk de en seng, og mulighet for toalett og en dusj. Noen ganger fikk de også en kopp kaffe på morgenen. Det var mange takknemlige mennesker som var glade de slapp å sove ute. Speiellt vinterstid.

Fikk anledning til å snakke med noen av dem gjennom tolk. Og noen sankket litt engelsk.

Det var mange triste sjebner. Grunnet taushetsplikt har jeg ikke mulighet til å gå inn i nærmere beskrivelser om det.

Så jeg har et stort dilemma. På en måte skulle jeg ønske vi fikk tiggingen vekk fra gatebildet. På den annen side er det viktig å hjelpe folk. Men om riktig hjelp er å gi penger i en kopp er jeg tvilsom til. Det er alltid noen som ødelegger for andre. Sånn er det alltid. Desverre. For det er mange som trenger hjelp. Og hvem er det viktigst å prioritere i så måte? Tiggerne eller flyktningene? Tror jeg havner på standpunktet at tigging er en uting som bør unngår. Det hindrer folk i å utvikle seg og prøve å få seg skikkelig arbeid. Det må alle bestrebe seg på, framfor tigging. Så får heller bidragene komme fra det offentlige til de som ikke på annen måte klarer å forsørge seg selv og sin familie.

Jeg var for noen år siden på en rundreise i Thailand. Ledsaget av en thailandsk guide. Da besøkte vi bl.a en liten fattig landsby, hvor folk levde veldig kummerlig. Det var ikke en landsby som vanligvis ble besøkt av turister.  Så de som bodde der, spesiellt barna, så på oss som noen "raringer". Sånne rare mennesker hadde de  nesten aldri sett før. Så de flokket seg rundt oss, og lurte  på hva slags skapninger vi var? Og vi hadde virkelig lyst til å gi dem noe, penger kanskje?

Men vår guide sa. Ikke gi dem penger. De har en utrolig stolthet. Barna er opplært til å ikke ta i mot. De skal læres opp til å selv å tjene til livets opphold og ikke få fra andre. For et stolt folkeferd, som hadde slike idealer. De hadde ikke rikdom og materielle goder. Men de hadde det de trengte etter egne behov, og var fornøyd med.

For hvem ville ikke gitt noen bath til dette charmtrollet? Fra langt nord i Thailand, og langt opp i fjellene.

Og sånn bodde noen der i nord Thailand, . Men de hadde nå 3 høner, og var fornøyd med det!

I ettertid har jeg tenkt mye på dette. Tror tigging bare er en form for utnyttelse av andre mennesker, og bør hindres, slik at folk får tilbake selvrespekten og stoltheten. Derfor er jeg for at vi innfører et nasjonalt tiggeforbud, slik som i Danmark.

------------------------------------------------

Bloggadresse: www.bloggi.no/arnbunblogg

Facebookgruppe: perspektivet mitt  (lukket gruppe, men alle er velkommne til å bli medlem).