Dagen derpå - Eurovision Song Contest, MGP 2017.

På en regntung søndag morgen i hovedstaden er det artig å lese kommentarer og reaksjoner på Europas mest elskede og/eller utskjelte TV - program. Melodifestivalen, eller Melodi Grand Prix som vi sier i Norge.

TV programmet som ingen vil se på, men ser på likevel. Programmet som diskuteres og presenteres både i media og på sosiale medier. 

Like morsomt hvert år. 2017 ikke noe unntak. Fest, fart glamour og følelser. Sprudlende programledere og imponerende sceneshow. Det er MGP det. Sånn er det, og sånn bør det fortsatt være. På denne ene lørdagen i mai måned hvert år, kan vi koste på oss litt fart og spenning, blandet med glamouren som følger med. Like imponerende hvert år. Og Kiev var i så måte ikke unntaket. Kan ikke unngå å bli imponert over den tekniske gjennomføringen av dette kolosale mediashowet. 

Nå er ikke jeg spesiellt opptatt av denne konkurransen generelt. Bryr meg ikke om alle forbredelsene og omtalen på forhånd.  Ser aldri på hverken den norske finalen eller semifinalene. Hadde ikke på forhånd hørt på en eneste sang før jeg så hele finalen.  Da blir det mer spennende og interesant det hele.  Er bare litt fasinert av showet, sangene og artistene denne ene dagen i året.  Så også i år benket jeg med ned i gostolen for å få med meg årets MGP.

Syntes egentlig kvaliteten på melodiene i år var bedre enn de pleier.  For det har vært mye rart tidligere.  Og registrerer jo at nasjonene har ulik musikksmak og stemmene fra landene ofte baseres på annet enn musikksmak og kvalitet. Enkelte land stemmer jo aldri på hverandre, eller motsatt alltid på hverandre. Ingen "bombe" at Kypros gir Hellas alltid "full score" og motsatt. Eller at Irland gir 12 poeng til Storbritannia som det eneste landet.  Eller at de nordiske land stort sett stemmer på hverandre. Bortsett fra i år, hvor Sverige ikke ofret Norge et eneste poeng, mens Island gav oss 1 poeng!  Det er jo sånn det skal være, stemmingen skal baseres på musikksmak, ikke hven vi best liket "trynet på"!

Jeg er egentlig et musikalsk analfabet. Har overhodet ikke greie på musikk.  Men jeg har fortsatt evnen til å tolke hva slags musikk jeg liker, og som gjør meg glad.  Hva som fenger.  Men alt til sin tid.  Noen ganger er det hyggelig med rolig meningsfyllt sang og musikk, med fine tekster som kan appelere til ettertanke.  Andre ganger er det glamusikk med dans og fart og høy stemning som er tingen. 

Den ene lørdagen i året, når det arrangeres finalen i MGP, syntes jeg det skal være fart, fengende rytmer og glamour som skal prege kvelden.  Ikke triste tekster  som skal sette følelsene i sving.  Det syntes jeg passer bedre i andre typer programmer. For MGP skal jo være et gladprogram med stor underholdningsverdi. Så derfor syntes jeg nok vinnermeldodien i år ikke burde ha vunnet.

Ingen tvil om at vinnermelodien til Portugal var en vakker og følelsesladet sang.  Nå fikk ikke jeg med meg budskapet i sangen, da mine ferdigheter i portugisisk ikke er særlig velutviklet.   

Men uansett. Det som er så flott med MGP er at det er lov å være uenig og kritisk, både til vinneren, sangen og hele programkonseptet. 

Noen søndagsbetraktninger, "dagen derpå" etterat Euorovision Song Contest er ferdig for i år. Ett år til neste gang. Så får noen glede seg andre grue seg, alt ettersom. 

Ha en fortsatt fin helg. I dag, søndag, byttes MGP med norsk fotball! Forandring fryder!

----------------------------

Facebookgruppe: perspektivet mitt  (lukket gruppe, men alle er velkommen til å søke medlemsskap)

Bloggadresse: www.bloggi no/arnbunblogg

-----------------------------