Travelt å ha ferie! USA besøket nærmer seg slutten for denne gang!

Det har vært en travel ferieuke her i California. Det gjelder å få med seg mest mulig av inntrykk, opplevelser og merkedager. Solen og varmen har kommet tilbake, etter noen dager med skyer og litt kald vind. Men for en en nordmann er ikke det noe problem om været ikke alltid er helt på topp.  For etter norske forhold er det jo nesten perfekt!

På mandag var det fridag her i USA. Da var det Memorial day.  Dagen hvor amerikanerne minnes de døde, og spesiellt de som har tjenestegjort i de væpnede styrkene. Dagen blir alltid markert den siste mandagen i mai måned.

 Og samtidig markeres første sommerdag.  Nå kan sommeren bare komme, selvom det kan virke som om sommeren mer eller mindre er tilstede hele året her.

De fleste har fri denne mandagen.  Markeringen kan nok være litt tilfeldig.  Blir mest som når vi markerer Kristi Himmelfartsdag. En fin ekstra fridag som benyttes til noe helt annet enn det dagen er ment som. 

Men noen markeringer er det likevel. Jeg "feiret" dagen på en veldig hyggelig YachtClub i Tiburon, en mindre by litt nord for San Francisco. Markeringen var mest preget av at folk kom sammen, kledde seg i fargene rødt,hvitt og blått, og grillet og hygget seg. En velkommen ekstra fridag med hygge og samvær. 

Det ble en veldig hyggelig ettermiddag. Supert vær og god stemning.

Denne byen er favorittplassen min når jeg er i California. Må alltid innom her. Byen er passe stor og er omgitt av små hyggelige småhus, med et sentrum som har idylliske små kafeer og små forretninger som selger håndarbeid og suvenirer. Tidligere lå det også et svenskt bakeri her som nå er nedlagt. På klarværsdager er det flott utsikt mot San Francisco og Angel Island som ligger et steinkast unna. Her er småbåthavn, sykkelstier, vakre blomsterdekorasjoner. Og et sted hvor folk har tid til å "senke skuldrene". De fleste bor litt i høyden ovenfor byen, med en praktfull utsikt over hele området.

Fra Tiburon med super utsikt mot San Franscisco. Ikke så dumt det, å tilbringe en ettermiddag her!

Fra den lokale YachtCluben i Tiburon, som lå helt nede ved sjøen var , var et perfekt sted å markere Memorial Day. 

Her sitter folk på soldekket på Yachtklubben og hygger seg. Traff forresten mange scandinavere her. Svensker, islendinger og nordmenn. Og ingen jeg snakket med hadde noe godt å si om Presidenten sin. Det var litt overraskende, for her virket det som det var mange republikanere. 

Fra Lagunen i Tiburon

Hadde ikke vært så dumt å hatt et lite "krypinn" her?

Utsikt mot Bay Area, San Francisco og Angel Island.

Jeg er så heldig å ha norske/amerikanske venner som bor øverst i fjellområdet i Tiburon. Og der er det en fantastisk utsikt. Et perfekt sted å sitte og nippe til et glass vin på ettermiddagen i solnedgangen. En får bare nyte de mulighetene en har. Hyggelig å bli invitert hit.

Det er sånn her i USA, som de fleste andre steder. Mye som ikke er perfekt. Mange som sliter med fattigdom og er utenfor resten av samfunnet.  Har sett mange uteliggere, som overnatter i parker og ved shoppingsentre.  Trist å se. Et land som har så mye velstand, og samtidig så mye fattigdom.  Rikdommen burde selvsagt vært mye bedre fordelt. Men desverre er det ikke slik. Og det blir vel ikke særlig bedre de neste 4 årene heller vil jeg tro. 

Et tankekors er det også at et land som forbruker så mye energi, har samvittighet til å trekke seg fra tidenes viktigste klimaavtale. Her hvor de fleste har opptil flere biler, og biler som fororenser mye mer enn biler mange andre steder. Her har jeg ikke sett en eneste ELbil. Heller ikke mange småbiler. For i USA kjører de fleste store biler, over lange avstander. Ganske håpløst når de har en President som fornekter den menneskeskapte klimakrisen. 

Riktignok er det de færreste som kjører rundt i en sånn "doning", men store biler med kraftige motorer er det mange som har. Og det kan man jo saktens unne seg når bensinprisen er under halvparten av det vi betaler i Norge. Men miljøvennlig er det jo absolutt ikke!

Når noen forlater oss i denne verden, markeres det forskjellig ut i fra vår kultur, relgion og tradisjon. I USA er det ikke så vanlig med begravelser som i Norge. De fleste som dør blir kremert, og asken spres i stillhet, eller kun med de nærmeste tilstede på et sted som har tilknyttning til den avdøde. F.eksempel kan asken spres på havet. En en verdig og fin markering for de som ønsker det slik. I ettertid er det mange som inviterer venner og familie til en minnemarkering i friluft. Ikke for å fremme relgiøse markeringer, men for å samle de som sto den avdøde nærmest.  Et ønske om å hedre, si noen minneord kanskje, og ta noen sekunders farvel slik den enkelte føler for. En fin og høytidelig markering i enkle former.

Og hele markeringen  blir gjerne kombinert med picnic, grilling og gode samtaler.

Jeg har desverre det siste året mistet 2 nære slektninger her i USA. Derfor var jeg med på en slik minnemarkering for dem.

Vi møttes i den flotte Tinder parken i Oakland. Et flott park med badevann og omgitt av flott natur. Tett skog og høye trær.  Rundt om plassert bord og krakker som kunne benyttes. Vi hadde en fin ettermiddag med god mat og drikke. Samtidig som vi minntes de som hadde gått bort, med enkle ord og til ettertanke.  Barn og voksne hadde en verdig minnestund.

En kan nesten ikke dra til Caifornia uten å besøke et winery og gå på vinsmaking.

Så søndag ettermiddag var absolutt dagen for akkurat det.

Besøk på Bouchaine Vineyard & Viney, Napa Valley, California.

Det var ingen mangel på gode viner.

Vinmarkene lå grønne og frodige. En lang sommer venter før druene kan høstes, og vinproduksjonen starte. 

Vi fikk en god innføring i vinenes verden.  Nå er ikke jeg akkurat noen vinekspert. Men kjenner godt forskjell på god og dårlig vin. Og her syntes jeg min norske gane var vel fornøyd med kvalitet og smak. Men så var det ikke akkurat billigvin vi ble tilbudt heller. Så komme hjem til Norge og gå over til boxevin blir nok en overgang. Men pytt,pytt. En venner seg til alt.

Dette var et flott og eksklusivt winery, med utsøkte viner. Skal nok merke meg navnet til en senere anledning. Utsalgsprisen pr flaske var fra 25,oo usd til det mer enn dobbelt pr, flaske.  De hadde dyrere vin også opp til usd 120,00 pr flaske. Men den turte ikke jeg smale på.

Gøy å være på vinsmaking. Nyttig å lære litt mer om de edle dråper. Hvordan de er produsert, og hvilke druer de inneholder. Men må innrømme jeg ikke fikk med meg alle detaljene. Det får jeg lese mer om når jeg kommer hjem.

For nå har jeg tenkt å sette nesa i retning Norge. Så dette blir siste blogginnlegg fra meg i California i denne omgang.

Høres av når jeg er hjemme i Oslo. Takk for følge på ferden.

Bloggadresse: www.bloggi.no/arnbunblogg

Facebookgruppe: perspektivet mitt (lukket gruppe, men alle er velkommen til å søke medlemsskap)