Fra den svenske Riksgrensen, via Finland til Finnmark (5).

Dette bildet er tatt på en øy rett utenfor  Vadsø, som heter Ekkerøy.Et gammelt fiskevær. Også kalt Varangerfjordens perle. Det skal jeg skrive mer om lenger ned her.

Har nå vært på min etterlengtede tur, "once in a lifetime". Fra Oslo til Nord-Norge. Via Bergen med Fjordline. Og Hurtigruten videre fra Bergen til Lofoten. Og derfra med bil via Sverige og Finland til Finnmark. Og endelg har jeg kommet til Varangerhalvøya. Vadsø og Vardø. Og snart går ferden videre sydover igjen, med HURTIGRUTEN til Trondheim. Bilen står vel plassert under dekk. Ankomst Trondheim om 4 dager, så blir det landveien til Oslo.

Bilturen fra Riksgrensen til Varanger var ikke så veldig mye å berette om. Det er vel ikke det mest spennende landskapet på turen. Mer å betrakte som en ren transportetappe.

Mye av etappen gikk gjennom svenske løvskoger og finske sjøer. Ikke mye trafikk, så ferden gikk problemfritt og raskt. Tok en liten stopp på Systembolaget i Kiruna,. Det må til når man skal videre til Norge. Kiruna, du hvet her hvor alle malmtågene til Narvik starter. Byen var mindre enn jeg trodde. Men jeg fikk gjort hva jeg skulle, så da var det bare å fortsette videre. Mot Finnmark.

Inn i Finland. Skulle overnatte på et merkelig sted som het Enotarkis. Det var helt ok. Greit hotel, og super A la Carte middag.

Og derfra var det bare 10 mil igjen til Kautokeino. 

Fikk meg noen finske venner på veien, som ikke helt hadde skjønt trafikkreglene.

Startet neste dag  fra Enotarkis i retnng Finnmark og første by Kautokeino.  Det var nå en kjedelig by. Noen gamle hus, og noen nye, og et shoppingsenter. Og Thons hotel da. Ellers var det ikke mye å berette om derfra. 

Veien videre  gikk uten trafikk. Med hompete veier ? Det er vel vinerkulda som sliter på veistandarden.

"MilL etter MIL", tenkte på Jan Teigen. Følte det sånn jeg også. Ingen bosettning, bare kjedelig skog og noen tjern. "Mil etter mil"!

Men kom snart til Karasjok. Der var det litt mer folksomt. Ikke mye. Blandet meg med noen gamle amerikanske damer med blått hår, og spiste norske vafler og "samesuppe" på Samemuseet  der. 

Men det var jo Sametinget som var fint å få med deg.

Bildet er tatt inne i Sametinget, i resepsjonen og biblioteket. Desverre var det ikke mulig å få se selve Sametingsalen.

Sametingsbygningen var et flott byggverk.

Men det var bare å komme seg videre, etter en kort lunch.

Nå skulle jeg ha neste overnatting i Varangertunet, ikke langt fra Vardø.

Et flott overnattingsted. Billig og greit. Basert på selvopphold. Flotte rom, bad og toalett. Oppholdrom og kjøkken. Og veldig hyggelig vertsskap.Kan anbefales på det varmeste.

Fra Karasjok kjørte jeg langs Tanaelven, som skiller Finland og Norge. Ikke så veldig spennende det heller. Fortsatt barskog og tomme veier.  Ikke mye bosettning heller. Men  ved Tana bro var det bare en snau time til jeg var framme på Varangertunet.

Nå hadde jeg endelig nådd porten til Ishavet. Det var spennende. 

Og her var det mye  natur langs Varangerfjorden og utover mot Ishavet og Barentshavet.

Selvom det var endel sol, så var det kaldt vind fra Ishavet. Var rundt 0 grader på natten, og 7-10 på dagen. Vinden fra Ishavet varmet ikke kroppen, men sjelen!

Ekkerøy.

Denne øya er helt spesiell. Foruten den flotte beliggenheten er det også et fantastisk turområde med opparbeide turstier. Og et fantastisk fugleberg med 50 ulike fuglearter. Et gammelt fiskevær som nå mer fungerer som friluftsområde og turistmål. For det er så vakkert her, at folk blir helt betatt. Det går fint å leie overnatting, og fiskeutstyr om  man ønsker det. Men det mest fasinerende er likevel de gamle bygningene, flotte omgivelsene og sjølivet fra sin storhetstid. Anbefaler veldig et besøk dit.

Skulle gjerne lag ut mange flere bilder fra denne flotte øya. Men får begrense meg litt for det. 

Skal snart sydover igjen, og må få med mest mulig før Hurtigruten drar til sjøs fra Vardø.

Vardø.

Vardø er en særegen by ut mot Varangerfjorden. Ligger nord for Vadsø. Og på en øy. Så for å komme dit er det en lang tunell.

Desverre er byen på mange måter litt sliten.  Virker  som den forfaller og lider av fraflyttning. 

Men fortsatt en fin by, finere enn Vadsø syntes jeg. 

Hurtigruten anløper jo byen både på nord og syd. Det var herfra jeg skulle gå ombord på seiling til Trondheim.

Nedenfor følger noen bilder jeg tok i Vardø.

Fra fiskebåthava.

Utsikten fra soldekket på båten mot Vardø sentrum.

Noen hus som trenger vedlikehold tydligvis.

Noe av det særegne ved byen er også de militære hemmelige radarstasjonene på høyden. Russland ligger jo rett over sundet her, så det er nok greit å følge med.

Da går min Nord Norge reise mot slutten. Går nå på Hurtigruten sydover. Det er meldt storm på enkelte strekninger langs kysten. Så det vel bare å spenne seg fast!

Takk til dere som følger bloggen og reisen min. Del gjerne hvis du ønsker det.

Ha en fin helg, uansett hvor dere er.

Bloggadresse : www.bloggi.no/arnbunblogg