Norgesferie. Fra Nordkapp sydover gjennom Finland og non-stop gjennom Sverige. (3)

28.07.2020, 17:30

2 kommentarer

Reisen sydover fra Nordkapp er ikke mindre fasinerende enn turen var nordover.  Spesielt den nordligste delen av Finnmark er flott. 

Men nå blir det mest transportetapper. 

Fra Honningsvåg går ferden til Lakselv og Karasjok.  Og videre inn i Finland.

Først en overnatting ganske nærme norskegrensen. På et sted som heter Kaamanen.  For meg som er norsk, er det umulig å stave navnet på hotellet. Så det overlater jeg til andre å gjøre.

Men stedet i seg selv var helt magisk!  Og det sier ikke lite.

Men først noen naturbilder fra Honningsvåg og sydover.  Det er naturlig nok den første delen som er spennende rent naturmessig.  Lenger inn i landet er det mer kjedelig natur.  Spesielt i Finland.  Mest sjøer og skog. Og endeløse rette veier nesten uten bosettning.  Først ned mot Rovaniemi var det litt bosettning. 

Fortsatt i Norge, med Barentshavet ii bakgrunnen.

Og en og annen sau som stirrer på omgivelsene og noen rare folk som fotograferer.

 

For å komme til / fra Magerøya , øya som Nordkapp ligger på, må en kjøre i en tunell under havet, ca 300 meter dyp.  Nordkapptunellen er på nesten 6 kilometer.  Ikke akkurat min favorittaktivitet, men skal man til Nordkapp, må en jo bare kjøre i gjennom. Ellers må en bare legge på svøm!

Broen er før man kommer i Norkapptunellen sørover.

Resten av strekningen sydover er ikke så mye å berette om.  Lakselv virket som et veikryss, med kjente butikk-kjeder. Karasjok heller ikke så spennende.  Så det var bare å forlate gamlelandet og kjøre inn i Finland. Det var vel bare en halvtimes kjøretur til grensepasseringen.  Ingen kontroll, bare å kjøre på! 

Og så kommer turen inn i "De tusen sjøars land"!  Og sånn var det jamen også.  Masse sjøer. Og masse trær og milliarder av mygg". Og fine veier som en nesten kjørte på alene.

Og ingen bomstasjoner.  Ikke i hele landet.  Men relativt mange fotobokser, spesielt lenger syd.

Og så endelig dit hvor en skal overnatte. Navnet på stedet skrives "Neljan Tuulen Tupa".  Kan jo bli skeptisk bare ved å lese navnet.

Stedet er litt av alt. Overnattingssted, museum, restaurant, antikviteter, hytteutleiing, kafeteriea for forbipaserende, utleie av kanoer, badstu for de som ønsker.  Og middagen og frokosten var overveldende.  

Fra felles peistua som en del av restauranten. Her kunne man sitte om kvelden med noe godt i glasset.

Og alle finske overnattingssteder med respekt for seg selv, har selvsagt badstue.  Her var den i en egen hytte nede ved tjernet. Og badstuen ble ikke varmet opp med elektrisitet. Her var det naturens redskaper som skulle til. 

Og når det ble for varmt i badstuen, ja da hoppet man bare ut u vannet.

Eller bare satt seg ned og kulte ned, før man var klar for en ny omgang i 90 grader.

 

Det var utrolig vakkert på dette stedet, måtte ta dette flotte bildet før avreise neste morgen.

Og siden vi var langt nord i finske Lappland, hadde de en reserveløsning dersom det var overbooking.

Eieren av stedet hadde tydligvis stor sans for fuglene, som det var masse av her.  Han hadde snekret ufattlige mange fuglehus. Men det var også andre som liket seg der.  Denne sniken av et ekorn tok seg til rette, og spiste av fuglematen. Ikke pent gjort!

Dette var et sted jeg kunne tenkt meg å vært lenger.  Det var så trivelig å være der.  Og hyggelig vertskap.

Men det var nå bare å komme seg videre nedover i Finland.

Men det var ikke alltid så lett å komme seg fram.  Endel av de som dukket opp midt i kjørebanen, hadde tydligvis ikke lært seg trafikkreglene! Snakk om å ta seg til rette!

 

 

Dette var litt av synet en kunne møte i finske Lappland.

Da avlutter jeg dette reisebrevet her i nord i Finland. Resten av turen herfra til Turku (hvor det ble ferge til Stockholm) er ikke så mye å berette om.  Stoppet i Rovaniemi, julenissens tilholdsted. Jeg møtte han ikke, men så det var et stort julenissemuseum som var åpent hele året. Der var ikke jeg!  Hadde ikke noe behov for å komme i juestemning i juli måned!

Ved ankomst Stockholm skal jeg sørge for å full tank, og kjøre rett igjennom til "grønn" sone.  Og ikke stoppe før jeg kommer til Varmland, min farmors fødested!

Så takk til dere som liker å lese reisebrevene mine. Nå har jeg skrevet 3 om hele denne 14 dagers turen. Gleder meg allerede til neste tur nordover.  Men det blir for mye tid til kjøring. Men eneste måten å komme seg rundt om på. For meg altså. For selv om jeg hadde med meg sykkel, egner den seg ikke for de lange strekningene.

Fortsatt god sommer til alle leserne mine.

Bloggadresse: www.bloggi.no/arnbunblogg

Dersom du likte du du leste her, må du gjerne dele artikkelen vider.

Del artikkel:


Relaterte artikler