Kjære alle oppriktige støttespillere!

Leonhard Hoff Simonsen
Kjære alle oppriktige støttespillere!
Nå er det lenge siden jeg har skrevet innlegg her inne og det er det en god grunn til. Det har skjedd så mye siden sist.
I flere måneder nektet jeg en gang for alle å skrive under flere ordinære pass. pågrunn av stor fare for fortsettelse på barnebortføring.. Mor lovet i 2020 også og flytte permanent til Norge med Mathea, lovet gull og grønne skoger om et godt samarbeid og at Mathea skulle få se oss jevnlig. Jeg nektet den gang også å skrive under på pass, noe som den gang endte med at jeg ble saksøkt av henne og hennes mor og på toppen av alt ble jeg truet av advokaten hennes til å skrive under på ordinært pass. Barnevernet sa selv at jeg ikke måtte skrive under. Og jeg er ikke den som lar meg trusle, men når dem da truer med at jeg kan miste alt som betyr noe for meg, så lot jeg meg skrive under. For at jeg skulle gå med på det, så skulle Mathea flytte permanent til Norge, vi skulle samarbeide til det beste for henne, og om hun da fortsatt oppholdt seg i USA med Mathea, så skulle ikke jeg betale barnebidrag. Advokaten sa at alt dette skulle ordnes. Jeg fikk vite i ettertid fra politiet og andre advokater jeg tok kontakt med, at advokater kan ikke bruke trusler for å få en person til å skrive under. Så i og med at dem brukte trusler som pressmiddel, er ulovlig..
Jeg hadde et sterkt håp den gang også om at mor hadde vokset opp og skjerpet seg. Noe som dessverre ikke viste seg denne gang heller. Håpet var der, for Matheas del. Jeg skrev den gang under pass, under sterkt press fra advokaten, passet fikk hun, noe som endte med at hun fortsatt oppholdt Mathea i USA. Fortsatte bortføringen. Mens hun kunne reise på ferier til Norge, frem og tilbake, uten å i det hele tatt ta kontakt med oss.
I år, nektet jeg også pass og denne gangen tok jeg ikke trusler på alvor. Denne gangen hadde ikke mor advokat, men jeg hadde jevnlig kontakt med passkontoret i Ski (merkelig at det var passkontoret i Ski i Akershus moren valgte, ettersom hun opprinnelig er fra Bryne i Rogaland), merkelig, men det viser jo at hun er redd for at folk kjenner henne igjen og ikke vil ta saken derfra.
Jeg var i jevnlig kontakt med passkontoret, og jeg sa at jeg ikke stolte på at mor igjen kom med at hun skulle flytte permanent til Norge med Mathea og at vi skulle få ha kontakt med henne. Ettersom hun sa det samme i 2020. I slutten av august fikk jeg brev i postkassen av passkontoret om at hun har fått innvilget nødpass uten mitt samtykke, med tillatelse fra passkontoret.
Jeg godtok nødpass (enkeltreise fra USA til Norge) i begynnelsen, men jeg slet da som nå med å stole på mors ord. Derfor nektet jeg også nødpass. Jeg ville først ha alt dokumentert, som flybilletter, reiserute osv osv. Slik at jeg kunne se at mor mente det denne gangen. Jeg ville også ha det skriftlig at mor ville samarbeide til det beste for Matheas beste og at vi fikk se henne. Men ingenting av dette fikk jeg, derfor nektet jeg også nødpass, til jeg fikk det jeg ba om. Men hvor vanskelig er det å sende meg dokumentasjon på at Mathea flyttet hit permanent? og at vi skal ha kontakt med henne?
Det er ikke vanskelig, når dem kan sende mailer hele tiden, så kan dem også sende dokumentasjon på alt, men istedenfor innvilger dem nødpass uten at jeg som far har fått vite alt som skal skje.
Så den 2. September 2024 ankom dem Norge. Uten at jeg har hørt noen ting om verken å få se Mathea eller at vi skal ha et godt nok samarbeid for Matheas skyld.
Den 18 oktober sendte vi og bestemor en bursdagsgave til henne på bursdagen hennes. Den ble takket for på sms av mor (første gang hun har takket for en gave, årene før kastet hun dem i søpla). alt Mathea fikk av oss årene før 2018 ble kastet i søpla. Men nå når hun sendte melding, så var det ikke et eneste ord om at vi etterhvert kunne få se Mathea eller om samarbeid. Så da fikk jeg igjen se flere løgner.. og ingen samarbeidsvilje, som alltid dessverre.
Jeg har ikke ord på hvor mye håp og fortvilelse det har vært i denne saken, der jeg prøver alt for å samarbeide med ei som slett ikke er samarbeidsvillig og som bare slenger rundt seg med løgner og dritt. Noe som absolutt ikke er til det beste for Mathea.
Men nå er det nok fra min side, jeg har iherdig prøvd alt i flere år på og få Mathea hjem til Norge, med god støtte fra en del av dere her inne. Men når sant skal sies, så har et par antall folk her inne vist hvor falske og løgnaktige dem er. Der dem snoker for mor og sender screenshots til henne. Mange har også vært her for nysgjerrigheten. Men til dem som oppriktig har støttet og som fortsatt støtter Mathea og oss som familien hennes, tusen hjertelig takk for all støtte fra hver og en av dere oppriktige støttespillere.
Jeg håper inderlig at når Mathea blir eldre, at hun da tar kontakt med oss.
Men det går dessverre ikke å samarbeide med noen som er så egoistiske som tenker på seg selv, og som driter i barnets beste. Jeg har rett å slett fått nok. Det er så utrolig synd ovenfor Mathea at hun ikke kjenner oss lengre og har måtte være en brikke i mors syke "spill"..!!
Rettferdigheten seirer til slutt - og en dag kommer hele sannheten frem!