Filosofiske bussreiser...
Vilja Angelica
Jeg har ikke bil og dessuten elsker jeg offentlig transport. På bussen kan jeg lene meg godt tilbake i et behagelig sete og se ut av viduet mens verden og tankene om den glir forbi...
Som idag... I strålende sol passerer jeg fine, preparerte skiløyper. De er flere dager gamle, men viser ingen tegn til å ha blitt benyttet. Ikke et stavmerke langs de rette skisporene...
Som dagen før igår: Fuglekvitter, men aldri en småfugl å se... (Bing & Bringsværd; Oslo 2084)
Som noen dager senere, mandag 27. februar. "Månen" er fremme, høyt på himmelen i den solrike dagen. Klokken er litt over 11 på formiddagen. Har dagen blitt natt eller har natten blitt dag?
Som dagen jeg satt og tittet ut av bussvinduet på veien hjem. Himmelen så usunn ut, solen ekstremt blek og skyene... Regnbuefarget? Jeg kunne ikke huske å ha sett dette fenomenet før.
Som enda noen dager senere. Det er kveld. Til tross for en rød himmel med solnedgang er kveldshimmelen uten stjerner. Likevel er himmelen full av lys. Denne kvelden er droneaktiviteten på himmelen enorm. Droner som stort sett er de eneste flygende objektene som sees for tiden.
Tåke... Tett tåke, florlett tåke, nært, på avstand, som en stor drage som hviler i en dal, som en grense ved skogens begynnelse, som et lokk over en fjelltopp... Tåke....
"Er det rart folk har trodd at vi var invadert av "menn fra Mars"?", tenker jeg for meg selv, mens jeg observerer en stor drone med form av en mørk "krabbe" mot en litt mindre mørk himmel.
Filmen "Oblivion" dukker opp i hukommelsen, med Tom Cruise i hovedrollen. Menneskene må nok selv ta ansvar for verdens undergang, men ellers er filmen treffende på litt for mange områder... Hovedrollen er en mann ved hjelp av glemsel er overbevist om at han lever med kvinnen i hans liv og hvor "velmente" advarsler gjør at han ikke utfordrer grensene for sin lille "sone". Først når han krysser grensene finner han ut at han lever en løgn og at fienden i virkeligheten er hans venner og jordens motstandsbevegelse, mens "the high command" er fienden som truer jordens eksistens...
Som dagen i vinter da jeg reise gjennom et vakkert vinterlandskap med snøkledde jorder og gårdshus. Det var en klar, kald dag og solen skinte over åkrene, og etter en stund la jeg merke til at det ikke kom noe røyk fra pipene på bondegårdene jeg passerte. Til tross for at bilene sto utenfor var det visst ingen hjemme...
Som når jeg jevnlig passerer en stor, firkantet bygning, tilsynelatende av glass og metall, på min reise til omkringliggende tettsteder.Bygningen var ukjent for meg inntil lauvet på løvtrærne falt i høst. Først da kom den sterile bygningen til syne, godt gjemt blant trær, uten synlige vinduer og dører.
Hva kan dette være for slags bygning? Er det en norsk "kryptofabrikk"? Jeg har lest at kryptovaluta, som kun er elektroniske "penger", krever så mye energi at det tilsvarer all offisiell flytrafikk hvert eneste år. Nå har jo de fleste av de mest kjente kryptovalutaene krasjet, og på youtube har jeg sett videoer av hvordan "kryptobankene" ser ut og at andre flytter inn når valutaen forlater de enorme datahjernene. Hva brukes de til? Av hvem, og til hvilket formål? AI for å drifte en enkelt, selvkjørende bil tar så mye AI at hele konseptet er helt utopisk. Elon Musk har til og med advart mennesker mot å investere i hans eget Tesla, uten at noen ville høre - autonome biler er ikke realistisk. De krever altfor mye kapasitet, i tillegg til at det ikke er nok mineraler til å gjøre verden elektrisk...
Sånt sitter jeg å tenker på når verden passerer forbi, mens jeg lunt, trygt og godt sitter å ser ut av et bussvindu med min billett kjøpt over disk. Og så kjenner jeg jo faktisk igjen de som kjører bussene jeg tar ofte og jeg hilser og sier takk når jeg mottar min billett. Verden bli et mer personlig sted.