Andres rettighet er din rettighet...
Vilja Angelica
Enhver god parole har et motstykke. Et negativt speilbilde for hvordan verden ville se ut om det var motsatt. Ofte er verden det negative speilbildet.
Barn har rett til kjærlige, tilstedeværende foreldre. Å ha barn er derimot ikke en menneskerett.
Hvordan ser en verden ut der mennesker har krav på å få barn eller å ha barn, mens barna ikke har krav på gode foreldre?
Hun ble kalt "lille mamma". Hun var nest eldst i en søskenflokk på fem. Mor og far jobbet. De hadde også et alkoholproblem. De kan uansett ikke ha vært gode foreldre, for ellers hadde ikke den nest eldste i en flokk på fem blitt "forfremmet" til rollen som mor for de yngre tre... En tapt barndom...
Vi lever faktisk i en slik verden idag, hvor mennesker med penger kan bruke kroppene til mennesker med lite penger til å "produsere" avkom. Ukraina er ett av disse landene hvor surogati er "big business". Og da krigen kom, så var det mange som ikke hentet barna. At barn som ikke er født "perfekte" blir avvist av menneskene som har "bestilt" barnet er heller ingen uvanlig problemstilling. Det eneste surogatiet jeg personlig kan akseptere er ett hvor ikke en krone (eller noen annen myntenhet) utveksles. Barn er ikke en handelsvare. Om du ikke vil at kroppen din skal bære preg av å ha fått et barn så er du, i mine øyne, verken motivert eller moden nok for å bære ansvaret for et barn. Kan du ikke få barn, nei, da er det ingen menneskerett å få et, heller. Hilsen en som er barnløs selv, ikke helt uten sorg, fordi jeg så at jeg ikke kunne tilby et barn den omsorgen det fortjener. Sånn er livet! Kan jeg akseptere det, så kan du!
Jeg har selv betalt prisen for en barndom med dysfunksjonelle foreldre. De gjorde sitt aller beste. men det var bare ikke nok. Jeg var mammas mor og hennes store støtte fra jeg var liten. Jeg kan ikke huske at jeg slappet av fra "jobben" særlig mye. Kun når vi var på besøk hos andre og vi barna gikk ut og lekte. Ville jeg ønsket å aldri blitt født? Nei, det er jo ikke et alternativ. Jeg var jo født. Men at noen hadde brydd seg, avlastet meg, sett meg - ja, og også tatt over et sted på veien. Jeg brukte hele tyveårene mine på å la den delen av meg selv som aldri hadde fått plass få modnes og nå igjen den delen som hadde måttet bli voksen så altfor ung. Jeg kommer alltid til å være litt "skjevvokst", men perfeksjon er ikke et mål i seg selv. Et godt liv er...
"Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv" heter det i diktet til Arnulf Øverland. Det vi ofte ikke tar med i regnestykket er at vi ved å akseptere en urett utført mot andre, stilltiende aksepterer en urett som senere godt kan ramme oss selv.
Det det kunne stått var: Du må ikke tåle så inderligvel den urett som ikke rammer deg selv, for en dag vil den ramme deg eller en du er glad i, og du har faktisk sagt at det var greit! Dette gjelder selvsagt også retten til å være den man er og retten til å ytre sine meninger. Ytringsfriheten må derfor være absolutt! Uansett hvor ubehaglig det er. Om alle får si det de mener får du det også den dagen dine rettigheter er truet. Andres rettighet vil før eller siden bli din, eller dine barns, dine næres, rettighet.