Det er valgår i år...

Jeg er en svært partitro person. Har jeg først funnet "mitt parti" så stemmer jeg det både ved kommunevalg og ved stortingsvalg. Men i år blir det antakelig ikke sånn. Årets valg kommer nok til å kreve mer av meg for å bli en bevisst velger som tar et valg for Norge og våre verdier enn noen gang før.

Det har nemlig gått opp for meg at et partiprogram slettes ikke behøver å oppfattes som bindene for partiene som går til valg. Dette gjelder også parolene. "Nå er det vanlige folks tur" ble visst et løfte som ble for tungt å stå ved for Gahr Støre, så i januar i år påstod han at han aldri hadde påstått det. Til tross for flyere med han og andre fra partiet på med parolen under. Tja, hva skal man si? Dette partiet sitter i statsministerens kontor, og mannen innehar tittelen statsminister. Det skaper iallfall store utfordringer for oss velgere ifht hva og hvem vi skal tro på ved dette valget, og om politikerne over det ganske land ikke får ryddet opp vil det følge videre i norsk politisk liv. Tydeligvis er det lov å lyve for å komme til makten... 

Å finne ut hvem man skal gi tillit til å styre i ens eget navn (det er jo dét et representativt demokrati betyr, at andre skal representere min stemmeseddel med de meningene jeg vektlegger som viktigst) blir jo nærmest umulig med dette utgangspunktet. Med ærlige politikere er det vanskelig nok, for "hestehandler" med politiske motstandere er utstrakt i et demokrati. Hvordan vet jeg at den jeg har stemt på ikke velger bort akkurat min hjertesak i kampens hete for å få igjennom "partipolitikk"? 

Og hva mener de ulike partiene og representantene deres med de ulike parolene og begrepene de bruker i sine programmer. Hva legger de i "å føre en rettferdig politikk"? Hva betyr "å føre en grønn politikk"? Hva legges i begrepet "en forsvarlig lønnspolitikk"? Hva anses som en "god eldrepolitikk" og "eldreomsorg"? Hva er "et godt helsetilbud"? Hva betyr det "å satse på ungdommen"? Dette er bare et lite knippe av store begreper de slenger rundt seg som egentlig kan bety hva som helst og som berører oss ved både lokal og nasjonal politikk.

Så hvor begynner jeg for å finne veien i denne jungelen? Jeg begynner med meg selv. Hva legger jeg i begrepene? Hvor vil jeg for landet jeg elsker mest av alle steder på Moder Jord? Her er det foreløpige resultatet:

Autonomi! Og da mener jeg både norsk, nasjonal autonomi og individuell autonomi. Sikre norsk autonomi over alle norske ressurser og stanse alt salg av "arvesølvet" vårt. Skrekkeksemplet er Norske Skog, som da det gikk konkurs ble overført til britisk eierskap og Norge måtte, høsten 2022, gå inn å kjøpe tilbake kommunen Meråker til prisen av over 2 milliarder! At en norsk kommune i praksis har utenlands eierskap skal IKKE KUNNE SKJE og dette betyr at i alle større bedrifter må Norge som stat ha minst 51% eierskap, rett og slett for å sikre at denne misæren aldri skal kunne skje igjen! I Hellas hadde man tidligere en lov som sa at kun greske statsborgere kunne eie gresk eiendom. Jeg antar at Verdensbanken/IMF kan ha noe å gjøre med at landet ikke lenger har denne loven, men jeg mener den er en god idé for oss. Vi kan leie ut eiendom på lange kontrakter, men når kontrakten går ut mener jeg at eiendommen skal tilbake i norsk eierskap uten viderverdigheter.

Under nasjonal autonomi vil jeg også legge ivaretakelse av norsk språk og kultur. Flyktninger til Norge anser jeg i utgangspunktet ikke som noen trussel mot verken språk eller kultur (heller en berikelse, fordi de er relativt få og kommer spredt). Det jeg er opptatt av er amerikaniseringen som gjennomsyrer en hel verden, hvor bruken av engelsk faktisk truer vårt eget språk. EUs CE-merking med europeisk ensrettethet er også en trussel mot norsk særegenhet og mangfold innad i landet vårt. Med "norsk språk og kultur" mener jeg faktisk også samisk og urfolks levevis. Samer har vært her minst like lenge som oss andre (antakelig en god del lenger) og er en del av vår kulturarv. Rett og mulighet til å leve som urfolk må sikres både lokalt og nasjonalt og sikres i Grunnloven på en mye mer forpliktende måte enn idag om Fosen-dommen er en indikasjon på deres "rettigheter".

Individuell autonomi er like viktig for meg. Sikre at alle helseopplysninger er sikret i datalagring på norsk jord - hvilket det IKKE er idag! Helse Sør-Øst har lagret privat informasjon og helseopplysninger i en sky hvor USA og andre kan KREVE INNSYN!!!! (Kilde: Klassekampen). Sikre at barns DNA ikke blir lagret i årevis uten at foreldrene har rett til å nekte dette. Nå skjer dette basert på en test som tas ved fødsel på alle norske barn under påstanden om at det er "til barnets beste". Jeg ønsker også at barn skal sikres mot kirurgiske inngrep før de selv kan avgjøre at de ønsker uoppprettelig endring av sin fysikk. Inntil et barn er modent nok til å ta avgjørelser ifht dette skal ingen unødvendige inngrep være tillatt. Dette kan altså tidligst skje ved myndighetsalder og inkluderer også omskjæring og kjønnskorrigerende kirurgi. Alle som opplever kjønnsinkongruens ønsker ikke å endre fysisk ytre og noen ombestemmer seg faktisk! Kontroll over egen autonomi må være absolutt!!!!

(Oppdatering: kan ikke skjønne at jeg ikke begynte med dette da jeg begynte på dette innlegget, men jeg puster og lever for det, så det var vel litt for åpenbart for meg til å tenke på å nevne det.)

Åpenhet! Jeg vil ha innsyn i hva de bruker min stemmeseddel til etter at de har kommet til makten! Hva gjør de for å sikre dette? Skaper de rom for at vi skal bli hørt om de er på ville veier? Hva med "unntatt fra offentlighet"? Er de for eller imot at vi som stemte på dem skal få innsyn når de har "gått seg ordentlig bort" eller har de ryggrad til å stå for både suksesser og tabber? Nå står vi i ruinene etter covid-katastrofen. Støtter de full åpenhet og er de villige til å rydde opp i rotet fra forrige periode(r)? Vi trenger å få vite alt som var gjort rett, men ikke mist alt som var gjort galt - for å sikre at vi aldri ender opp der vi er i dag igjen.

Det er først når vi gjør ting annerledes at vi fortjener en ny sjanse. Gjenoppbygget tillit og tilgivelse vil likevel bare kunne baseres på åpen erkjennelse av ansvar for tidligere ugjerninger.

Innføringen av arbeidslinja og New Public Managment er av disse. Salg av arvesølvet vårt til fremmede makter og overgivelse av norsk selvråderett til EU via EØS og norsk selvforsvar til NATO er ytterligere områder hvor politikerne har sviktet oss. At trygder har fått lov til å falle til sultenivå og at kommunale boliger har fått "rotne på rot" mens milliarder av kroner har blitt "saltet" ned i kommunale pensjonsfond nok et område. Hvor kommer disse pengene fra og hvordan i all verden kunne de prioritere fremtidige pensjoner når covid-katastrofen rammet folk i statlig/kommunale boliger mye hardere enn andre i Norge fordi boligmassen var uforsvarlig? (Akkurat samme problematikk har vist seg å være faktum i andre land, som i Skottland - utilgivelig!) Overlevering av privat informasjon, helseinformasjon og lagring av barns DNA etter prøver tatt ved fødsel i internasjonale "skyer" som USA (og andre - som jeg ikke har fått oppgitt hvem er, EU er en naturlig antakelse) kan kreve innsyn i. 

Og hva med de "anonyme" "minnelundene" som ikke står oppført noe sted og som derfor slett ikke er "anonyme" men hemmelige og derfor "unntatt offentligheten"? I mitt nabolag er en barneskole markert med både "S" for "skole" og en ring for "severdighet" i kartboken for 2020/2021. Hva er "severdig" ved en helt vanlig barneskole? Mye er råttent i norsk politikk, men det er altså valgår i år... 

Ytringsfrihet! Noe som krever et lovverk som sikrer mine rettigheter til både å innhente og lese, for så å formidle hva jeg tenker og mener at jeg vet. Jeg trenger tilgang til korrekt informasjon og her har bibliotekene i Norge en stor og viktig rolle i å sikre at de forblir folkebibliotek med folkeopplysning som hovedoppgave. Jeg har til gode å se at biblotekarene i Norge protesterer mot alle bøkene som har begrensninger på tilgang for folk flest. Dette er en skam for yrkesgruppen, og et svik mot den tilliten de har fått som forvaltere av kunnskap og formidling. Dette ønsker jeg at skal være med i årets diskusjoner om å redde ytringsfriheten i Norge, som er under stort press. Å sikre arenaer for ytringsfriheten er like viktig! Hva vil lokale (og gjerne nasjonale!) politiske krefter gjøre for å sikre at mennesker får ytret seg og ikke blir "tatt av plakaten" på grunn av politisk korrekthet?

God eldreomsorg! Menneskeverd for mennesker i alle aldre betyr svært mye for meg, og vi må ta vare på våre gamle. Jeg kjenner jeg blir helt dårlig når jeg hører om "gentrifisering" og vår tids problematisering av eldre. Eldre mennesker er viktige for å sikre samfunnets og enkeltindividets forbindelse med våre røtter og vår kultur. Kunnskaper de sitter inne med som idag anses som utdaterte, kan være det som redder oss en gang i fremtiden. Vår manglende respekt for livserfaring er en katastrofe for oss! Sist men ikke minst - hva skulle jeg ikke gjort for å ha hatt min mor i live idag? Hun døde bare 67 år gammel, altfor tidlig! Min mor betydde noe! Eldre mennesker har verdi!

Grønn politikk! For meg er dét at vi skal forbruke mindre, at vi skal klare oss med mindre. Dette betyr NEI til en elektrifisert verden som fremmer forbruk, profitt, nedbygging av natur, er usolidarisk med en hel verden, ødelegger naturen der de utvinnes med ufattelige kostnader for mennesker og mangfold samtidig som det forgifter hele moder jord med radioaktive stoffer og giftige metaller. Lokalt kan vi gjøre mye. Gjenbruk er alltid bra, jordvarme er et godt alternativ for Norge som har lite jordskjelv og det er tilnærmet evigvarende som kilde når den først er på plass. Bedre utnyttelse av allerede utbygd vannkraft er en mye bedre løsning enn vindturbiner på hav og land. Satse på offentlig transport (men billettprisen er ALT FOR HØY! Dette er noe vi fint kan subsidiere). Tilbakeføre bebygget land til naturområder og jordbruksland. Det tar laaaaaang tid å få tilbake urskog, så det er bare å sette igang for å sikre at vi viderefører en jord med urørt, sunn natur til fremtidens generasjoner.

En rettferdig politikk! Det er sosial utjevning først, sist og alt i mellom!!!! Stønader, trygder og pensjoner som folk kan leve av. Bort med "arbeidslinja"! Bort med "bærekraftig" og profitt". En beskatning som er rettferdig. De med mest skal beskattes hardest, for de har mest å gi. Hvordan i all verden kan vi anse at lønnsarbeid beskattes med ca 30% mens de med mye penger ender opp som nullskatteytere? Om ikke dette skaper forakt for politikere og skattesystemet, så er det ingenting som gjør det! 

Et solidarisk arbeidsliv! En jobb er for de aller fleste av oss noe av det som bidrar til å gi livet mening. Derfor må det være en lav terskel for å komme inn og deltid må være en naturlig del av kabalen for bedrifter for de som ikke klarer å jobbe full tid. God tilrettelegging er like viktig. Mulighet for å jobbe deltid for begge foreldre i småbarnsårene, så barna ikke har "voksne arbeidsdager" i barnehagen. (Forskning har vist at barn bør være hjemme i minst 1,5 år og antakelig ytterligere ett år etter dette. Fulltidsbarnehage fra spedbarn er 9-10 måneder gamle er rett og slett høyrisikosport og nær barnemishandling slik jeg ser det, basert på den faglige kunnskapen jeg har tilegnet meg blant annet på helsesøsterstudiet) Jeg er også opptatt av fulltidsstillinger som sikrer arbeidstider som er forenlig med et familieliv og et privatliv. (Morgenvakt - pause - kveldsvakt medfører at man ikke har noe liv og er menneskefientlig!)

Ungdommen er fremtiden vår - vår nære fremtid! (Tiden flyr, som kjent) Etter covid-katastrofen, traumer og en tapt ungdomstid, hva vil våre lokalpolitikere tilby dem for å gi dem tiden til å ta igjen det tapte? Her ser jeg at lokalsamfunnet har mye de kan bidra med. Steder for å treffes for endelig å kunne flire og skravle høyt. (Biblioteket er derfor ikke et alternativ). Før hadde vi fritidsklubber. Hvor ble de av? Ellers trenger unge mulighet til å ta igjen tapt utvikling og tilpassede løp. Jeg ser for meg alternative løp for å oppnå studiekompetanse og praksisplasser i nærmiljøet i samarbeid med dem. Fokuset må være på hva samfunnet og ungdommene trenger fremfor hva næringslivet "skriker etter" for å skaffe seg mer profitt. Grådighet og egoisme fikk oss hit vi er idag. Nå er det samfunnet, vi mennesker og alt som lever som trenger investeringer og fokus.

En god utdannelsespolitikk! Norsk utdanning er elitisk! Prioriterer unge mennesker skole over det å tilegne seg erfaringer som forelskelse, sport, male og tegne, gaming, speidern osv, blir de "premiert" med gode karakterer og en vei inn i prestisjefylte jobber som lege, advokat og psykolog. Men er de da de best egnede til å inneha disse yrkene? Premierer vi ikke feil verdier? De fleste av oss har middels karakterer og de anses som "Godt" - det som er "godt" bør være godt nok! Høyskoler og universiteter må gjennom studiene sile ut de uegnede studentene, ikke karaktersystemet. Da jeg gikk til sykepleier begynte vi med over 50 studenter og avsluttet med 33 - de som ikke passet til yrket hadde valgt å forlate utdanningen. Egnethet har lite med karakterer å gjøre så lenge studenten har gode nok basiskunnskaper. Vi må ha en inntaksmodell som gjenspeiler dette og sikrer mangfold også blant "statusyrker". 

Det er forresten også kirkevalg i år. Det legges sammen med lokalvalget, og dette synes jeg er en flott løsning. Jeg tror vi lurer oss selv dersom vi ikke anerkjenner kirkens betydning for folk flest, til tross for at man ikke anser seg som praktiserende kristen. Kirken er også den institusjonen som møter oss ved de store dagene i livet som har dype tradisjoner i Norge - dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Dette valget er derfor viktig, Nå diskuterer de ulike gruppene som stiller til valg hvem som skal få lov til å stå på "legfolk"-listen. "Leg og lærd" er et uttrykk sier noe om forholdet mellom begrepene. Den som er "leg" er det motsatte av "lærd". Lærd er skolert innen noe, og leg er derfor uskolert. Det er blant de uskolerte vi finner "allmenn rettsoppfatning" - ikke blant de som har blitt "pusset på" i høgskoler og universiteter. Jeg kan aldri bli "leg" innen helse, uansett hvor mye jeg gir fra meg min autorisasjon (noe som selvsagt aldri kommer til å skje). Dette gjelder alle andre profesjoner også. Presteutdannede får derfor holde seg utenfor leglistene, og det burde de ha forstått helt selv! Jeg skal stemme i kirkevalget og forventer at presteutdannede pensjonister selv tar ansvar for at de ikke er der de ikke har rett til å være!

Min vei til å finne en kandidat som kan imøtekomme mine forventninger har så vidt begynt og jeg kommer ikke til å være partitro. Jeg stemmer for integritet, åpenhet, menneskeverd og nestekjærlighet i begge valg. Jeg kommer til å fortsette å dele veien videre her, så om dette er noe som du føler er relevant for deg også, så kikk gjerne innom!