For et ondt sted verden blir når vi forlater nestekjærlighetens vei... 

En allmektig Gud bryr seg ikke om verdslig rikdom og misunner ikke - alt er jo skapt av Gud selv. En allmektig Gud trenger ikke tilbedere. En allmektig Gud gir sine skapninger en fri vilje. En allmektig Gud bryr seg ikke en gang om om vi tror på Gud. En allmektig Gud har uendelig makt og kan gjøre alt gjort ugjort. Om vi kan forstå en slik mektighet vil vi også kunne forstå at da er ikke det å regjere, eie, kommandere eller bruke tvang av noen verdi. Har Gud all makt er kun det å gi frihet og selvråderett det som har verdi. Vi kan ikke ofre til Gud når alt som er er skapt av Gud og slik tilhører Gud. Menneskeheten har jorden til låns og som alt lånt skal den behandles med forsiktighet og gis videre til våre barn og alt annet liv - helst i bedre stand enn da vi mottok den. Der har vi en jobb å ta fatt på, dere.

Gud er Gud, og er derfor ikke et menneske - så hvorfor kan menneskeheten ikke slutte å forsøke å begrense Gud til et? - Dette er tanken som slår meg når jeg leser om religiøse disputter om koshermat og kvinnelige prester, jomfrufødsler og om Jesus (som faktisk het Joshua/Josva eller noe svært likelydende med det) faktisk var Guds barn noe mer enn oss andre.

Gud ga alt levende jorden som hjem og kilde til liv - hvorfor skulle det være viktig for Gud om vi spiser den eller den maten vi finner i hans nesten endeløse matskap? Og helt ærlig, er det noen som tror at Moses hadde to kjøleskap eller i det hele tatt dobbelt sett kjeler, bestikk og tallerkner for å lage koshermat - i ørkenen? Ville ikke mennesker som vandret i ørkenen i 40 år båret minst mulig med seg, som alle andre nomader?

For meg er mattabuer et kontrollmiddel fra mektige institusjoner som gjennom historien, med skam og pliktkrav, er påtvunget oss ved hjelp av de troende omkring oss ved bruk av sosial kontroll. Gjennom vår overbevisning kan vi gjøres til tjenere av krefter vi ikke vet at vi støtter gjennom våre ord og handlinger. Visste du at kirken forbød vikingene å spise hestekjøtt og at om de gikk seg vill skulle de heller spise hunden sin enn hesten sin for å ikke sulte ihjel! Årsak: vikingene blotet til Odin (eller Tor) ved å ofre en hingst! De som ikke trodde på Kvitekrist kunne ikke kontrolleres av kirkens pisk eller løfter om evig liv! Og derfor: et tabu ble skapt som lever i nordmenns bevissthet idag! Svenskene forstår ikke vår motvilje mot å spise hestekjøtt, for de hadde aldri noe sånt tabu. 

Om du holder på å sulte ihjel som muslim, er faktisk alt lov å spise (iflg det jeg har blitt lært av dypt troende muslimer.) Islam er en veldig jordnær religion når fanatismen ikke tar overhånd - men dette tabuet mot svinekjøtt har fått helt uforholdsmessige proposjoner. Å IKKE spise svin gjør deg IKKE til et godt menneske, da må du nok legge deg "litt" mer i selen i min bok... Men jeg ville aldri servere deg det av respekt for din rett til å gjøre valg i ditt liv. - En liten digresjon; det brukes hestekjøtt i mye norsk farsemat fordi det gjør sluttproduktet mer velsmakende - men de kaller det "storfe" på pakken.

Religiøs fanatisme kan rive oss bort fra "den smale sti" gitt oss av mennesker som anser seg - eller som vi anser som - budbringere fra Gud, evt fra lovgivende instanser i samfunnet - regler som faktisk er bra for oss. Og den smale sti er faktisk ikke SÅ smal - det er MYE som er lov! De ti bud inneholder rett og slett noen grunnleggende regler som vi alle burde prøve å etterleve i samfunnet - troende eller ikke, og som vi finner igjen i Grunnloven vår. Vi skal ikke lyve eller begå mened, stjele eller drepe. Misunnelse er heller ikke bra og om du vil ha et godt forhold til naboen bør du definitivt ligge unna partneren hens.

I krig og krise er det unntak - som budet mot å slå ihjel. Vi har rett til å forsvare oss. Sulter vi må vi ha rett til å stjele mat uten at vi får lange fengselsstraffer. Vi må også kunne bryte oss inn i hus som står tomme for å redde livet. Men Judea ble faktisk grunnlagt på imperialistisk vis med vold og drap - og unnskyldt med at "Gud hadde lovet dem landet som fløt av melk og honning". Å lese om jødenes tilranelse av Jeriko hvor alle Jerikos opprinnelige innbyggere; menn, kvinner og barn (unntatt en prostituert som solgte byens innbyggere ved å slippe jødene inn) ble slaktet ned - det er vond lesing. Jeg finner det svært vanskelig å tro at vår alles allmektige, kjærlige Skaper og Gud faktisk oppfordret jødene til dette folkmordet. Vi må være forsiktige med hva vi lar unnskylde våre og andres handlinger... 

Bibelselskapet | Jeriko faller (Jos 5,13-6,27)

Adam skal iflg Bibelen være skapt i Guds bilde - noe som jeg har sett tolkes som at Adam ble skap som en kopi av Gud. Dette åpner for noen interessante assosiasjoner; en Gud med armer, ben og en penis. Men alt skal jo også være skapt av Gud, både himmel (inkludert universet, "alt" er alt) og jorden. Hva brukte Gud hender og føtter til når intet var å holde i og intet var å stå på? Og hvem bruker han sin penis med? Finnes det et panteon av guder og gudinner hvor man "boltrer seg i sengehalmen" og som ble skapt av noe annet før Gud skapte "alt" - eller er Gud én?

Jeg tror kirken må ta et valg: Skal Gud være "som oss og en av oss", eller skal Gud være den allvitende himmelens og jordens skaper - fra evighet til evighet?

I mitt bilde er Gud en evig "væren" som er og alltid har vært. For en evig "væren" er tid uten betydning. Hele universet er i et evighetsaspekt som "et sekund" i en ramme hvor tid er meningsløst. Og alt annet ved Gud er uendelig - Guds kunnskap, Guds kjærlighet til alt han har skapt, Guds evne til å skape og Guds makt. Vi har mange begreper for å beskrive dette - men kan vi forstå det?

For om Gud har en fysisk kropp, hva er da Guds ånd? Om Gud ikke har noen fysisk kropp så er Gud ånd og problemet med at "Guds ånd svevde over vannene" er løst - helt av seg selv. Gud selv "hvilte over vannene". Ideen om at Gud så  befruktet en av sine egne skapninger for å få en sønn må jo være det ultimate forsøket på å gjøre Gud menneskelig. Men om vi alle er av Guds ånd, født med en del av ham i oss, så er vi alle Guds barn - inger over, ingen under. For Gud blir vi mennesker slik helt likeverdige og verdifulle for ham - slik alt skaperverk er. Ved å gjøre Gud til menneske har vi altså gjort Gud mindre logisk og mindre forståelig - til tross for at det motsatte antakelig var motivet.

Alt ved menneskelivet på jorden er endelig - det har en begynnelse og en slutt. Så også for hjemmet vårt jorden, solsystemet vårt og til slutt også universet. Med andre ord - ingenting av det vi kan erfare er uendelig. Vi kan derfor ikke forstå begrepet "evig" til tross for at vi har et ord som beskriver det. Slik er det også med våre tanker om Gud. Gud er "evig" og vi har ingen mulighet til å sette oss inn i denne egenskapen ved Gud. Gud var da intet annet var enn Gud - og vil være der når alt vi kjenner får en ende, når igjen intet er annet enn Gud - før det gjenoppstår ved Gud, som ikke har noen ende.

Om vi menneskeliggjør Gud - forstår vi Gud bedre eller har vi bare skapt en idealisert menneskelig avgud? Jeg nærmer meg Gud via en form for logikk. Dersom det bare finnes én gud - og for meg er det helt usannsynlig at det finnes flere - da er alle guder i alle religioner egentlig menneskehetens forsøk på å beskrive de ulike sidene ved denne ene Gud. Men alt ved Gud kan ikke favnes gjennom menneskelig erfaring eller ved å studere himmelen, jorden og dens livsrikdom og mangfold. Derfor kan ikke en gang alle religioner til sammen gi oss et sannferdig og fullstendig bilde av Gud. Ved å akseptere at Gud er utenfor vår evne til å forstå fullt ut, slik selv en virkelig, helt vanlig menneskelig forelder er for oss, tror jeg vi vil komme langt i å erkjenne vår egen lille, både ubetydelige og viktige, plass i Guds skaperverk. Og selvsagt, Gud er verken mann eller kvinne. Gud er Gud!

Guds allvitenhet forklarer jeg med at Gud er "ånd" og ikke en fysisk avgrenset identitet. Om Gud gir en del av seg selv til alt som fødes og lever, og denne delen vender tilbake i Gud når døden inntreffer, så vil alt livs erfaring komme tilbake til Gud og bli en del av Gud. Slik blir Gud en væren som stadig er i utvikling og tilegner seg ny kunnskap - samtidig som Gud er allvitende - for all erfart kunnskap tar bolig i Gud når liv vender hjem til Gud.

"Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt." Luk. 12:6

En prest skrev i avisen Vårt Land at hun tror "Gud er skjeiv". Jeg regner med at hun med "Gud" mente Jesus. Hun er selv en "skjeiv" prest, så kanskje hennes tolkning av Jesus er en måte å finne aksept for seg selv i den kriste tro. Nå er nettopp fraværet av Jesu legning kanskje ett av de viktigste budskapene i Bibelen om legnings betydning for Gud. Det betyr INGENTING - og er derfor ikke et tema!

Personlig tror jeg at homofile, bifile, kjønnsinkongruente og i og for seg alle andre i samfunnet vil vinne mer på å understreke fraværet at Jesu legning i Bibelen enn å hevde at han tilhørte deres "gruppe" i samfunnet mens han vandret på jorden. Bibelen kan med fordel bli mindre kjønnsfokusert på absolutt alle nivåer! Kjønn er kun interessant for mennesket.

Jeg tror ikke på noe helvete, men en form for skjærsild tror jeg på. Paulus sier noe om at når han kommer til Gud vil han forstå alt. "Å forstå alt" betyr for meg å forstå min plass i den store sammenhengen. At alt jeg har bidratt med av godt og ondt vil få sin sanne plass i min bevissthet sammen med alle andres erfaringer som er samlet i Gud. Jeg tror også at jeg idet jeg dør blir "hel", min innsikt og min evne til å forså andres smerte blir total i det jeg forenes med Gud - så alt jeg har gitt til verden av ondt og godt vil stå klart for meg.

"Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.""Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg." Matt 25:31-46

Å se min utilstrekkelighet og resultatet av min likegyldighet, min egoisme og smålighet - rett og slett sider ved min menneskelighet - det er ikke noe jeg gleder meg til når jeg dør. Men jeg vil også oppleve min godhet, min nestekjærlighet, min uselviskhet og de gangene jeg gikk utover begrensninger jeg trodde jeg hadde for noe som var større enn meg selv for andres skyld - for kjærlighet er også menneskets dypeste egenskap - uten denne hadde ikke menneskeheten overlevd og blitt til homosapiens sapiens - det tenkende, tenkende mennesket.

Jeg pleier å si til meg selv: Jeg gjør mitt beste basert på det jeg vet. Når jeg vet bedre, så prøver jeg å gjøre bedre valg. Jeg kan ikke gjøre bedre valg i livet enn det min kunnskap og erfaring tillater meg. Jeg omfavner derfor også å være det mennesket som Gud skapte meg til. Å snuble gir meg mulighet til å lære, til å utvikle meg, til indre vekst. Livet kom ikke med en oppskrift. I en omskiftelig verden med utfordringer ingen foreldre kunne lært sine barn å takle er det kun vår grunnleggende moral som iblant kan redde oss fra de største, mest grunnleggende dårlige valgene som også rammer andre. Men selv disse vil vi kunne finne fred med hos Gud, idét vår erfaring blir Guds - vi har en evighet å ta av for å oppnå dette. Og fordi Guds kjærlighet er uendelig og fordi jeg har kommet hjem til ham, er jeg omgitt av hans kjærlighet når jeg går gjennom skjærsilden, og slik vil jeg holde det ut. Uten Guds nærvær tror jeg ikke at et "helt" menneske vllle holde ut den indre reisen i sine feil og mangler - jeg tror nemlig ikke at Gud tilbyr et alternativt løp for de hårsåre.

Mitt bilde av himmelen kom til meg da jeg var barn og våknet i min lune, myke seng en morgen hele huset hadde fri. Jeg var uthvilt og avslappet, jeg var ikke sulten eller tørst, det var ikke for varmt eller for kaldt. En fredfull morgen uten noe savn hvor jeg følte meg hjemme, elsket og trygg. Dette må være slik det er å være i himmelen hos Gud, tenkte jeg. Jeg var kanskje ti år den gangen og jeg har aldri funnet noen bedre beskrivelse av hva himmelen kan være... 

Og nå - en liten tur "ad fontes" - til kildene: Kildene vi har til å bli kjent med Guds budbringer Josva/Jeshua er ikke skrevet i sten. Først og fremst: Jesus var arameer, og snakket arameisk, et semittisk språk (hebraisk og arabisk er moderne, semittiske språk). Men det nye testamentets tekster er skrevet på nygresk, og de fleste av dem på relativt haltende og dårlig nygresk. Og så er de altså oversatt til norsk. For hvert ledd er det et hav av muligheter for å mistolke og forme budskapet, noe vi som mennesker gjør enten vi vil eller ikke - fordi vi ser verden og tolker den gjennom våre egne øyne med våre egne erfaringer til å lede oss.

Dernest; Jesus var faktisk jøde selv og hadde vokst opp i denne religionen i området der denne hadde utspring. Alt han prekte til folket han møtte var til andre jøder fra samme kultur og religion - hans samtidige. Og bare så dét er sagt: Jesus hadde aldri som mål å starte en ny religion. Hans misjon var å gjenopplive sin egen. "Men han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i israels folk." Matteus 15.24

Og ikke minst: vi vet ikke hvem som har skrevet tekstene i det nye testamentet. Når tekstene vurderes mot ekthet som vi gjør med all annen litteratur er det kun Paulus' brev som anses som med relativ sikker "avsender" og han møtte faktisk aldri Jesus! Derfor er det litt merkelig for meg at hans brev har fått så stor betydning for tolkningen av moderne kristendom. Men kirken har også en agenda - lykkelige, trygge mennesker søker ikke Gud og betaler heller ikke verken avlat eller testamenterer sitt gods og gull til kirken for å kjøpe seg en bra plass i himmelen (eller kortere tid i skjærsilden, noe som Martin Luther var så provosert av).

"Bibelselskapets versjoner av 1978 og 2011 har en freidig eksplisifiering til fordel for den siste tolkningen "den enborne, som er Gud". Grunnteksten har absolutt ikke noe "som er".

"Siden evangelisten (Johannes) ikke synes å mene at Jesus er selve "Guden" (han lar Jesus tiltale sin Far som "den eneste sanne Gud", 17.4) virker Lyder Bruns tolkning som den mest rimelige.""...Lyder Bruns norske oversettelse av 1945 (Ordet var av guddomsart)"

(Det nye testamente: Tekstene slik de opprinnelig ble skrevet: H. K. Fauskanger, 2015)

Jeg anbefaler Fauskangers bok, den gir en god innføring i ulike mulige tolkninger av teksten og viser også at iblant er det valgt direkte feil tolkning, noe som gir et ganske tvilsomt inntrykk:

Bibelselskapets oversettelse av 2011:

"Et medlem av Rådet kom og spurte ham: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" Lukas 18.18

Helge K. Fauskangers oversettelse basert på teksten slik den står: "Og en fyrste stilte ham spørsmålet: "Gode lærer, hva må jeg gjøre så jeg skal arve evig liv?"

Det er stor forskjell på en fyrste og et medlem av Rådet - spør du meg... 

Men hvorfor omfavner jeg Jesus til en slik grad at jeg kaller meg kristen, da,  kanskje du spør... Dersom så mye ikke stemmer med det vi har lært? Først og fremst: Dersom jeg ikke tåler å vite sannheten om det jeg bygger min tro på, da er ikke den troen vært en fjert i motvind!

Dessuten: Alle religioner har en slik forhistorie - ingenting kan bevises å være "ord fra Gud". Og til tross for at hele bibelen (også den jødiske delen av den, som vi ikke følger helt i Det Gamle Testamentet) var muntlig overført i lang tid før den ble nedskrevet, og til tross for 2000 år med kirkens og makthavernes ønske om å misbruke bibelen som et redskap til å kontrollere mennesker og rettferdiggjøre urettferdighet, vold og kriger så har det som jeg gjenkjenner som Gud overlevd - nestekjærlighet, rettferdighet og respekt for mennesket og Guds skaperverk. At verken kirken eller de verdslige lederne verken da eller nå velger å akseptere disse sidene ved testamentet - det sier alt om deres agenda og ingenting om verken Jesus eller kristendommen.

Jeg beundrer Jesus: Han var en sosialist på sin hals! "

"Jesus svarte: "Vil du være helhjertet gå da bort å selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg. Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort for han var svært rik. Jesus sa til disiplene sine: "Amen, jeg sier dere at en rikmann vanskelig vil komme inn i himmelens rike! Jeg sier dere igjen: Det er lettere for at en kamel kommer gjennom et nåløye, enn at en rik  kommer inn i Guds rike!" Matteus 19:21-24

"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og  mark ødelegger og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen." Matteus 6:19

Han ville bryte med uvesentlige handlinger som tok fokus bort fra gudstilbedelsen: "Begriper dere ikke at alt som går inn gjennom munnen, går til magen og kastes ut i kloakken? Men de tingene som går ut fra munnen, utgår fra hjertet, og DISSE sakene vanhelliger mennesket. Fra hjertet utgår nemlig onde ideer, myrderier, utuktshandlinger, horerier, tjuverier, falske vitnesbyrd, bespottelser! Disse tingene er det som gjør mennesket vannhellig, men å spise med uvaskede hender vanhelliger ikke mennesket." Matteus 15:17-20

Jesus var en opprører! "Ikke tenk dere at jeg kommer for å bringe fred over jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred men sverd. Jeg er nemlig kommet for å skape splittelse mellom en mann i forhold til hans far, og en datter i forhold til hennes mor, og en svigerdatter i forhold til hennes svigermor, og en manns fiender er folkene i hans hus." Matteus 10:34-36

Jesus omfavnet de svake, de syke, de som prøvde som best de kunne, de som hadde gått feil, de som lengtet dette Guds kjærlighet. "Elsk din neste som deg selv." Dette er den Jesus jeg elsker. Om han var Guds sønn noe  mer enn jeg og du er Guds barn, nei, det tviler jeg på. Og han sier det jo selv, også, i bønnen han lærte oss: Fader Vår, du som er i himmelen... Men gjør det hans budskap noe mindre riktig og "av Gud"? Ikke for meg...

Og sist, men ikke minst: Dersom Moder Jord er en refleksjon av Gud og Guds ønsker så er et av Guds mange navn MANGFOLD. Og alt som jobber for ensretting er derfor det motsatte av Gud. Jeg tror alle religioner tilber den samme Gud - det finnes jo bare én. For meg er Jesus mitt forbilde - selvom jeg nok ikke er "rettroende" nok for å passe inn som kristen i noen kirke. Vel, Gud ga oss fri vilje, og jeg velger å bruke min. Så får jeg heller være "husløs" i min kjærlighet til Gud og i min respekt og beundring for Jeshua/Josva. Min Far i himmelen har ikke noe imot dét.

Nå skal jeg "gå ut i verden og tjene Gud med glede". Vi sees alle i himmelen, gjenforent med vår Skaper. For min del håper jeg det blir lenge til. Jeg har mye ugjort her på jorden ennå.