Mangfold...

Golfbaner er faktisk å anse som biologiske ørkner. Store, grønne, kortklipte gressplener gir ikke rom for mangfold. De har omtrent samme artsrikdom som en ørken, som har et visst dyreliv, men i forhold til frodig, grønn urskog er det sørgelig begrenset.

Omtrent som blant de som får lov til å tre inn på denne enorme gressletten, som krever uendelig mengder vann og pleie og kun er til rekreasjon for svært velbeslåtte mennesker. Et års medlemsskap koster gjerne først en inngangsbillett som er på mange tusen, for deretter å koste noen tusen i året. I utlandet er dette summer helt utenfor et alminnelig menneskes rekkevidde. WASPs (White Anglo Saxon Protestants) av manneutgaven er arten det er flest av. Det lille mangfoldet er caddier av varierende opphav - uten at jeg tror de er velkommen inn i loungen etter et spill for en GT... (Gin & Tonic)

Geparden - en grasiøs, ekstremt rask jeger er en art  med svært begrenset biologisk mangfold. Jeg har lært at dyrene som lever idag ble nærmest utslettet for ca 15000 år siden og at kun mellom 6 og 15 dyr er opphavet til dagens stamme. Denne svært begrensede dna-poolen gjør dyret ekstra utsatt for endringer i livsvilkår grunnet miljøendringer, naturkatastrofer og fortrengelse fra naturlig habitat. Med andre ord, mangfold er det som sikrer en arts overlevelse. Idag er det, iflg Store Norske Leksikon, kun ca 6700 geparder igjen.

Min biologilærer ved videregående hadde et vennepar av afro-amerikansk opprinnelse som ventet barn. Biologen i ham var svært spent på hvordan barnet ville bli - med samme hudfarge som foreldrene eller om det ville komme frem andre arvelige trekk. Til hans store skuffelse ble barnet som sine foreldre. For meg er dette en historie som forteller oss at vi alle bærer mye mer i genene våre enn det som er synlig på utsiden, og at det er mye mer mangfold blant mennesker som ser like ut, oppfører seg likt, kommer fra samme sted og deler både tro og verdenssyn.

Iblant, når det dukker opp en ny føflekk på min hvite arm, tenker jeg at det er min mørkhudede stammor som hilser til meg fra tusener av tusener av år tilbake. "Hei", sier hun, "du stammer fra Afrika. Vi er alle mennesker med samme opphav." Siden har mine forfedre utvandret og tilpasset seg verden dit de kom - og derfor ble jeg lys og blond - eller melaninfattig, kanskje det kan kalles? Hadde jeg reist tilbake til menneskenes røtter og fikk barn der, ville de helt sikkert endt opp med å bli mørke som vår alles stammor - til deres eget beste. Mørk hud er jo egentlig bare å være født med et fortrinn i en svært solrik del av verden.

Alt levende har en iboende kraft i seg som strekker seg mot å få avkom - men for oss mennesker behøver ikke vår arv være genetisk for å være tilfredsstillende for oss. Jeg kjenner en nå pensjonert psykiater som har fulgt meg, en høysensitiv person, i flere tiår. Han har både barn og barnebarn, men hans arv til verden er, iflg ham selv en endret måte å møte mental sykdom på og en avdeling som jobber etter hans prinsipper finnes idag. Jeg føler meg som en av hans "arvinger" ved at jeg har fått nyte godt av dette menneskets omsorg og støtte i en verden hvor psykiatri har betydd tap av autonomi og respekt for så mange, men altså ikke for meg. Han gikk av med pensjon i 2018 og etter det har jeg fått føle mer på hva moderne psykiatri betyr... 

Barn er heller ikke det som definerer mange av de mest kjente blant oss, og som vi husker dem for. Martin Luther King, Nelson Mandela, Mahatma Gandhi og Olof Palme har alle biologiske etterkommere, men det vi husker dem for er deres idéer og sine nestekjærlige, fredsfremmede ideologier som de tilførte menneskeheten. Ikke at verdenssamfunnet var rede til å ta imot dem... 

Albert Einstein, som hoppet av USAs atomprogram da han innså rekkevidden og faren ved våpenet de utviklet, brukte resten av sitt liv på å finne fred med sin delaktighet i forskningen og å kjempe for fred. De fleste av oss forbinder ham kanskje med relativitetsteorien, uten at jeg personlig kan hevde å forstå den. For meg er han uansett mennesket som snudde da han innså sin delaktighet i å skape et onde for verden - og som siden jobbet for fred, liv og mangfold. En person som fortjener min respekt og beundring.

Det er tankevekkende å innse at etter moderne immigrasjonsregler ville Albert Einstein blitt nektet opphold i USA (og landene i Europa, en av grunnene til at det gikk så galt under WW2 var at ingen ville la jødene forlate Tyskland...) og at han altså ville ha endt opp som forsøkskanin i en konsentrasjonsleir og en grav istedenfor å få sin velfortjente plass i historien. Og Jesus - han ville nok blitt returnert ut på havet og druknet i Middelhavet på flukt fra lidelsene i Palestina...