Å flytte - det er å rydde...
Vilja Angelica
I går ryddet jeg i boden. Den er nå tom for alt av verdi.
Den siste boksen av verdi var papirer og bilder etter min mor - et helt liv! Det ble tårer og smil med gjensynet av tiden hun og jeg delte. Å finne passet hennes, fødselsattester og bilder av henne med gode venninner og kjæresten. Jeg savner henne så utrolig og skulle ønske jeg hadde støttet henne mer. Dessverre hadde jeg nok med mitt, noe jeg erkjenner, så jeg føler ikke skyld - bare sorg over tapt tid og tapte muligheter.
Men dette ga meg motivasjonen til å ordne i mine egne papirer. I februar 2021 mottok jeg en dødsfallsforsikring fra forsikringsselskapet Fremtind. Jeg kunne ikke huske å ha bestilt noe sånt, men trodde det hadde med forsikringene jeg hadde gjennom forbundet mitt og tenkte vel ikke mer over det hele.
Men jeg trenger jo ingen dødsfallsforsikring. Jeg har ingen barn som trenger penger og selv eier jeg jo ingenting - særlig etter denne flytterunden hvor alt jeg eier gis bort. Så idag har jeg gjort noe jeg har tenkt på en stund - jeg har sagt opp denne forsikringen som jeg aldri ønsket meg, aldri ba om og som faktisk ble kastet etter meg til kr. 0,- - merkelig nok...
Jeg fant en dødsfallsforsikring blant min mors papirer også. Den var kjøpt av den siste arbeidsplassen hennes, et patentkontor, med varighet frem til hun fylte 70 år. Helt hvem som skulle tilgodesees dersom min mor døde før hun fylte 70 år, er jeg usikker på. Min mor var det iallfall ikke - en dødsfallsforsikring tilgodeser ikke den som er forsikret. Min mor døde 67 år gammel, knapt én måned etter at hun ble pensjonist, og jeg så ikke noe til disse forsikringspengene i oppgjøret til min søster og meg, iallfall. Det mest interessante med denne forsikringen er at min mor tok denne jobben fordi det fulgte med en ekstra pensjonssparing som Tandberg patentkontor skulle betale for henne. Denne klarte de å "glemme" å sende inn papirer til i tide, så den ville hun aldri nydt godt av. Men dødsfallsforsikringen, den husket de på....
Jeg bestilte iallfall både en bekreftelse på mail om at oppsigelsen var mottatt av Fremtind og bekreftelse i brevs form til min postkasse på at den er oppsagt.
Men det var slettes ikke så enkelt som det kan høres ut som, for de ville kun at jeg skulle ringe dem - oppsigelse var ikke et eneste punkt på deres nettside. Jeg gjorde en liten vri og sendte det inn som en klage - noe det jo egentlig absolutt er, når jeg ikke finner noe sted å kontakte dem uten å måtte ringe. Nå er det endelig offisielt - jeg har ingen telefon iflg Folkeregisteret, og mailen min er en veldig "ad hoc-variant" som egentlig kun er knyttet til denne bloggen, så jeg forventer meg brevpost til en postkasse fra alt offentlig, banker og annet det er greit å ha på papir. Mailen min ble mottatt og bekreftet samme dag, så da er jeg iallfall ferdig med "min" dødsfallsforsikring.
Jeg fikk faktisk svar fra Fremtind - et merkelig svar på en klage på at det ikke går an å si opp denne dødsfallsforsikringen uten at man ringer dem. Å si opp en forsikriing må jo være noe av det enkleste i hele verden: Jeg sier herved opp forsikringspolise nr XXXX per dagens dato. Med hilsen XXX - Men den gang ei! Ikke svarte Fremtind på klagen min - og på toppen av det hele begynte deres representant Å RÅDE MEG TIL Å BEHOLDE DEN!!! Noe så frekt!!!! Jeg har nemlig ikke spurt om råd! Og det er jo merkelig at Fremtind er så opptatt av at jeg skal beholde en allerede betalt forsikring, som de altså ikke tjener noe som helst på, for at mine pårørende skal kunne arve noen hundre tusen. Ville det ikke vært logisk at Fremtind rett og slett jublet???
Men jeg gjentok altså min oppsigelse og den skal fortsatt gjelde fra 6. juli 2023 - og samtidig spurte jeg om jeg måtte skrive et brev til dem for å si den opp. Men om en telefon hadde vært nok, burde en klage/mail også være det. Jeg oppfordrer alle som ikke vil at andre skal tjene på at DU DØR FØR 67 ÅRS ALDER (min mors gjaldt faktisk frem til 70 år) om å sende en klage inkludert oppsigelse av polisen, og nevn samtidig at ytterligere rådgivning IKKE ER ØNSKET - så slipper du kanskje å bli behandlet som om du ikke kan tenke selv. Ellers hevdet Fremtind at dødsfallsforsikringen var en del av pakken fra fagforeningen min, og når jeg sjekker nå så har de faktisk DnB som forsikringsleverandør - men det har de ikke hatt tidligere. Uansett - jeg har ingen dødsfallsforsikring nå og er rak fant, så nå regner jeg med at ingen bryr seg om at jeg lever et langt og godt liv sammen med min elskede Anders.
Ellers har jeg endret testamentet mitt. Livet forandrer seg og mennesker man trodde det aller beste om har vist seg å være alt annet enn det. Dette har jeg også tenkt på en stund, og idag var dagen. Min elskede skal selvsagt ha alt etter meg, som for øyeblikket består av noen bilder og minus på kontoen. Men det synes han sikkert er helt greit, siden det er meg han vil ha, fattiglus som jeg er.
Minnene etter mamma er selvsagt det mest verdifulle jeg har nå, og alle de vakre minnene jeg skal skape med menneskene jeg har rundt meg og kommer til å ha rundt meg i nær fremtid - jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt liv i nord som student og snart bibliotekar. Jeg er takknemlig.
Men å skaffe seg en postboks der i nord - nei det... Jeg er ikke helt sikker på hvem Posten Norge jobber for - men jeg vet med sikkerhet at det ikke er for oss nordmenn... For nå er jeg i samme runddans som sist - men denne gangen ender det med en bekymringsmelding til Samferdselsdepartementet igjen - for det er vel de som er ansvarlig for infrastrukturen i Norge. Men det finner jeg vel ut.
Først hva som skjedde: Jeg har hatt mange runder med Posten Norge, hvor de har krevd informasjon jeg ikke har og som ingen i Norge kan kreve av meg - nemlig smarttelefon og email. Nå har jeg, som nevnt, en emailkonto forbundet med denne bloggen, så da bruker jeg den. Jeg kan jo ikke nås på den til daglig, men skitt au... De krever fortsatt telefonnummer og da har jeg valgt å gi dem nummeret til en av mine nærmeste pårørende (jeg håper at han tilgir meg, men jeg regner med at han ikke blir oppringt - jeg er jo faktisk frisk som en fisk, heldigvis. Og dermed kom jeg meg gjennom den første siden i skjemaet deres - som altså bryter med norsk lov så det synger etter - og noe de selvsagt er klar over.
Så, da jeg endelig - etter å ha spist lovbruddene deres på tvers, fikk jeg tildelt en postboks i Tromsø - og så krever de at jeg betaler med et betalingskort!!!!! Før fikk man tilsendt faktura i posten, men nå skal jeg altså måtte betale med en metode som USA får registrert rett inn i sine datasystemer. Absolutt all registrering for å få en postboks er med informasjon som går via Svalsat og som derfor legger til rette for overvåkning av meg som individ - uten at jeg har gjort noe kriminelt og derfor skal være unntatt innen Norges Grunnlov for denne typen tiltak. At det er av en offentlig instans som Posten Norge - som til tross for at den er skilt ut som en selvstendig bedrift - er 100% heleid av den norske stat og en del av norsk infrastruktur, som jeg altså forventer skal fungere til selvkost over min skatteseddel. Og det burde ikke være for mye forlangt - faktisk!
Så prøvde jeg å bruke chatbooten deres, for det var visst eneste måte å klage på til Posten Norge - de har ingen mail og det kom heller ikke opp noen postadresse. Men der krevde de både email og telefonnummer for i det hele tatt å ville prate med meg!!!!! HÆÆÆÆÆÆ????? Så jeg kan ikke klage på Posten Norge uten å ha telefon????
Nå har jeg fått skrevet ut et skjema for registrering av postboks over disk, som jeg selvsagt har krav på, så jeg tar det med meg nordover og leverer det over disk ved en post-i-butikk når jeg kommer opp til uken. For ferien min i år er en tur til Tromsø for å rekognosere litt. Jeg lurte på om jeg skulle gå innom en politistasjon for å få en skriftlig bekreftelse på at de ikke kan nekte meg å registrere meg over disk - men jeg tror heller at den ansatte får ta telefonen mens jeg er der slik at hen får bekreftet fra høyeste hold at Posten Norge bryter norsk lov og at retningslinjene de har hatt til nå er kriminelle. Jeg gleder meg til å se det!
Og så blir det vel en ordnings med postboks i mitt nye bosted med faktura eller kontant betaling over disken. Jeg regner med at det ordner seg - de ansatte i Posten Norge er jo stort sett ordentlige folk og jeg prøver jo å møte folk med et åpent sinn før jeg blir sint.
Det er visst Samferdselsdepartementet som har ansvaret for post i Norge (og de har kanskje allerede litt å svare for når det gjelder Ruter AS) så det ligger an til nok en bekymringsmelding for POSTEN NORGE - DETTE GÅR IKKE AN!!!! Jeg beklager, Samferdselsdepartementet, men det virker som dere har sovet på vakt...