Det Bysantinske rike... (oppdateres...)

Som sagt  - Det Bysantinske Rike:

Som IKKE må forveksles med Bysants, en gresk bykoloni ved Bosporos' utløp ved Marmarahavet, der hvor Istanbul nå ligger og som het Byzantion på gresk. Iflg tradisjonen ble Bysants grunnlagt i år 657 f.kr. og ble helt selvstendig i år 355 fkr. Byen sluttet seg senere til romerne bla mot Mithrandates (88-63 fkr) og ble dermed en vasall under Romerriket. Det eneste Bysants har til felles med Det Bysantinske Rike som oppsto på ruinene av Romerriket, var at Konstantin den store bygget Konstantinopel på ruinene av Bysants og gjorde det til rikshovedstad. (Kilde: Store Norske Leksikon, 1999, bind 3, side 173)

DET BYSANTINSKE RIKE VAR ET MEKTIG RIKE som oppsto mellom 330 og 395 e.kr etter Romerrikets fall. Etter 395 var Det Bysantiske Rike etablert, og under Justinian I (527-556) strakte det seg iflg kartet i SNL 1999 fra Gibraltar i Syd-Spania til Irans grenser på begge sider av Middelhavet - inkludert store deler av dagens Egypt, Syria, Tyrkia, Hellas og Italia. Det hadde sin storhetstid på 900-1000-tallet, ble redusert etter det fjerde korstoget i 1204 - og delt opp i en rekke føydalstater, for å gå endelig til grunne da Konstantinopel ble erobret av osmanene i 1453 - et 1000-års rike...

Bysantinsk kunst hadde sin storhetstid under Justinian I, men han forsøkte å motvirke religiøst liv i sitt rike. Han etablerte seg som en teologisk diktator og la den offisielle kirke under keisermakten ved å påtvinge de ulike retningene komprosmisser i ortodoksiens navn: dette førte til mistenksomhet i vest og sterk uvilje i de østlige provinsene (nestorianerne i Syria og monofysitterne i Armenia). Samtidig var kristendommens konsolidering det viktigste resultatet av overgangsperioden. (Å kalle det "å konsolidere en religion" er et interessant valg av SNL 1999. Å konsolidere betyr å styrke, gjøre solid, forene eller slå sammen.) I denne perioden ble antikkens livsstil fornektet, bl.a. ble Platons akademi i Athen stengt i 529.

Men fra 641 ble hellenismen gjeninnført. Gresk byttet ut latin som riksspråk, den romerske keisertittelen ble forlatt og den greske kongetittelen "basileios" ble antatt. Skriftspråket bygget på det greske fellesspråket koine fra hellenistisk tid og folkespråket utviklet seg bort fra skriftspråket i retning av nygresk. 

Noe av det aller viktigste som er tatt med i SNL 1999, og som ikke er nevnt med ett ord i SNL nettutgaven 2023, er at middelalderens greske litteratur frem til tyrkerne erobret Konstantinopel i 1453 ER SVÆRT OMFATTENDE OG DET MESTE AV DEN ER ENNÅ IKKE UTGITT, MEN LIGGER I BIBLIOTEKENES MANUSKRIPTSAMLINGER! (SNL 1999 nevner dessverre ikke vilke bibliotek.)

Litteraturen skrevet og samlet under Det Bysantiske Rike fortsetter keisertidens antikke litteratur, med sterke nye innslag fra kristendommen og fra Orienten. Mest ruvende er den teologiske litteraturen fra 300- og 400-tallet av de store kirkefedrene: Athanasios, Evsebios, Basileios, Gregorios fra Nazaniaz og Johannes Chrysostomos.

Viktig er også den historiske litteraturen, som dekker hele tidsrommets historie (hvor det meste altså ikke er utgitt). SNL 1999 nevner bla Prokopios fra 500-tallet, Konstantin 7 Profyrogennetos fra 900-tallet og Michael Psellos fra 1000-tallet. Forholdet mellom Bysants og nordboerne blir omtalt av flere forfattere.

Av stor betydning ble det av de lærde bevart kjennskapet til den klassiske greske litteraturen. Greske lærde som utvandret til Italia brakte med seg klassiske forfatteres skrifter og spredte kunnskapen om det greske oldtidsspråket lenge før Kontantinopels erobring.

Jeg finner det litt merkelig at SNL 1999 ikke har tatt med Svartedauden i historien om Det Bysantinske Rikes ende. Svartedauden, en lunge- og byllepest med styrtblødninger og et kort, intenst sykdomsforløp som medførte død for 50% av Europas innbyggere i løpet av de to bølgene den sveipet over Europa. Svartedauden ankom Konstantinopel i 1347 og medførte altså et katastrofalt antall døde - noe som må ha vært mye mer ødeleggende for riket enn "latinernes 4. korstog" mot dem i 1204 - selvom korstogets plyndringer av byen mest sannsynlig også gjaldt klostre og biblioteker. Det Bysantinske Rike var hellenismens høyborg på denne tiden og historien om den trojanske hest var skolelærdom både i øst og vest. Svartedauden skal ha ankommet Konstantinopel med et skip med korn og rottene som fulgte skipet skal ha bragt med seg sykdommen.

Vi vet også at Svartedauden var katastrofal for Norges del. Selvom de ulike oppslagsverkene er uenige om antall døde, fortalte skolebøker og lærerere ved videregående at Norge ble spesielt hardt rammet. Ca 70% av Norges befolkning døde mellom 1349 og 1351. Spesielt hardt gikk det ut over de skrivekyndige, lovkyndige og landeiende som prester, lendsmenn og adelen - noe som medførte at Norge gikk fra å være en likestilt partner i unionen Danmark-Norge, til å bli et lydrike hvor Danmark hentet ut trevirke, sølv og hvor unge bondesønner ble tvangsimmatrikulert i danskenes kriger mot Sverige.

Symptomene på svartedauden gir iallfall meg som helsepersonell en klar assosiasjon til symptomene ved Covid-19, i kombinasjon med apekopper, smertestillende og blodfortynnende midler og sentralnervestimulerende midler som LSD. "Ideologien" om at verden er overbefolket er kanskje gammel og kan ha rettferdiggjort grusomme handlinger, da som nå - og oppsto derfor kanskje ikke i The Club of Rome i kretsen rundt Klaus Schwab og World Economic Forum...

Viktigheten av Det Bysantinske Rike ifht formingen av kristendommen, historie, språk og styreformer er høyst underkommunisert. Aschehougs historiske atlas fra 1976 nevner Det Bysantinske Riket som en parantes, og anerkjenner overhode ikke dets viktighet. Isteden kalles det "middelalderen", deler området inn i et Øst-Romers og et Vest-Romersk område, kaller det kun Øst-Romerriket eller eller faktisk kaller det for Bysants! Og dét er jo interessant, for Det Bysantinske Rike var faktisk større enn Romerriket noen sinne var! Samtidig som det foregikk utstrakt forskning innen farmakologi og såkalt "alkymi" - kunsten å lage gull - i tillegg til fysikk, astronomi og matematikk.

(Jeg må også nevne at Cappelens Leksikon fra 1962 hevder at Bysants var et gresk navn på Konstantinopel - og det er jo som jeg allerede har vist løgn. En løgn som Store Norske Leksikon nettutgaven 2023 faktisk gjentar. Dette får meg jo til å lure på hvor mange oppslagsverk over hvor langt tidsrom man må ha for å få et sannferdig bilde av historien...)

Min teori om at Martin Luther (1483-1546) ønsket mer enn å fjerne presteskapet mellom vanlige folk og Gud ved sin reformasjon av kristendommen er kanskje ikke så søkt, da klostrenes eiendommer og rikdommer tilfalt de verdslige lederne ved Reformasjonen - og med dem klostrenes biblioteker... 

I klostrene pågikk en utstrakt innsamling og kopiering av litteratur og kunnskap. De drev også med forskning på urter som medisin. Mange av dagens medisiner er basert på urter kjent fra langt tilbake i tid. Innen brahmanismen, religionen som oppsto i dagens Pakistan for mange tusen år siden og er opphavet til kastesystemet i dagens India, nevnes et uttrekk kalt "soma" brukt i religiøs sammenheng - som, til tross for at min foredragsholder ved UIO hevdet at innholdet i den var ukjent, må ha dreid seg om en drikk laget med meldrøye - soppen som produserer lysergsyre, virkestoffet i LSD. LSD kalles offisielt i dag et "syntetisk fremstilt" hallusinogen som påvirker syn, hørsel, smak og andre sanser.

Hippokrates (460-377 fkr), legekunstens far, sier i sin legeed at han lover å aldri drive ut fostre - noe som sier meg at han også har kjent til meldrøye. Dagens abortpille er basert nettopp på lysergsyre fra meldrøye fordi den medfører sterke sammentrekninger i livmoren. Den påvirker selvsagt også andre deler av det autonome nervesystemet, noe som vil si at det påvirker hjerterytme og tarmer på samme kraftige vis - altså hjerteinfarkt og sterk diaré.

Hekseprosessene i Europa fra 1400-1600-tallet antas å ha sammenheng med korn som er infisert av meldrøye. Fuktige somre øker faren for at kornet skal bli infisert. Kvinner "innrømmet" å ha hatt samkvem med djevelen og såkalte kloke koner kjente nok til meldrøyens evne til å kunne drive ut et uønsket barn i en ekstremt religiøs periode.

Andre kjente stoffer brukt da og nå er uttrekk av pilebark som inneholder virkestoffet acetylsalisylsyre og heter "albyl-e" i apotekets hyller. Det er smertestillende, febernedsettende og blodfortynnende, noe som øker faren for blødninger. Ibuprofen (Ibux) har akkurat samme effekt, selv om jeg ikke vet hvor dette stoffet først ble funnet. Kanskje ibuprofen også ble oppdaget for lenge siden og rendyrket i et kloster under Middelalderen?

Til sist vil jeg nevne en fantastisk bok som tar for seg de siste 150 årene av Middelalderen - Rosens Navn av Umberto Eco. Den er basert på historien om funnet av et manuskript skrevet av en aldrende munk kalt "Adso fra klosteret i Melk". I boken, utformet som en krim anno 1300, får vi innblikk i samtidens maktkamper i en tid med to paver, munker som ble forfulgt for å fremheve Jesus' fattigdom i en tid da kirken gribbet til seg på alle mulige vis, menneskeverdet (som var fraværende), inkvisisjonen og sist og viktigst - biblioteket og kampen om å holde kunnskap hemmelig og kun tilgjengelig for de utvalgte... 

(For dem som har lest Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien vil de gjenkjenne kolossen som Othanc - slottet som Saruman den vise produserer sine troll som, i motsetning til mørkets herskers troll, tåler lys. Ringenes Herre ble skrevet flere tiår før Rosens Navn, som kom ut i 1982...)

Om du skal lese 10 bøker i hele ditt liv - LES ROSENS NAVN!!! (men les gjerne begge to)