På torsdag kjøpte jeg min første utgave av Norges Lover - 1687-2022. Himmel, noe så tørt, tenker du kanskje. Men i så fall tar du feil!

Lovene i Norge er delt inn i forskjellige "lag" - først har vi Grunnloven av 1814, som tar for seg hvordan landet skal styres og en del grunnleggende rettigheter. Denne loven krever 2/3 flertall for å kunne endres.

Så har vi Norges Lover - som er "vanlige lover" som har vist seg nødvendige å skape ettersom samfunnet utvikler seg og endrer seg. Disse lovene krever kun simpelt flertall. Men de kan ikke stride mot Grunnlovens lover og intensjon - SÅ VIKTIG ER FAKTISK GRUNNLOVEN VÅR! Den lager retningslinjer og begrensninger for hva en lov faktisk kan styre og hvordan!!!

Deretter har vi forskrifter. Det er retningslinjer fra regjeringen som utformes i de ulike departementene for hvordan lovene skal praktiseres, gjennomføres og også i stor grad hva som skal vektlegges - både ifht Norges Lover og ifht Grunnloven. Slik blir et valg viktig. Den ideologien som en regjering har vil gjenspeiles i forskriftene - og disse får direkte følger for deg og meg.

Husk at jeg er en legperson - en som ikke er utdannet innen lover og justerminologi. Men i 2014 gjorde Stortinget en viktig endring i lovbøkene våre - de oppdaterte språket slik at du og jeg kan lese det med relativ letthet og derfor ha muligheten til å forstå innholdet på en helt annen måte enn før 2014. Det er selvsagt mulig at noen "barn forsvant ut med badevannet" i prosessen, for både det som står og det som ikke står er like viktig i et lovverk. En lov skal være dynamisk for å gjenspeile sin samtid og samtidig ivareta det enkelte individs rettigheter. Evt feil og mangler er derfor ikke uopprettelige, men tvert imot noe vi skal og må forvente at våre folkevalgte ivaretar med største respekt og ydmykhet for oss som ga dem makten.

I tillegg har jeg med meg noe som heter "allmenn rettsoppfatning". En lovverk må gjenspeile sitt folks grunnleggende oppfatning av hva som er rett og galt. Dersom lovverket oppleves som urettferdig eller for kontrollerende vil vi som lovene gjelder for miste respekten for både lovene og de som har utformet dem. Det er derfor svært viktig at våre folkevalgte er seg sitt ansvar bevisst og alltid er i kontakt med folkets allmenne rettsoppfatning. Alternativet er en kontrollerende, overvåkende stat eller totalt anarki hvor respekten for lovgivende og dømmende makt har forsvunnet. Ingen av delene er noe som fungerer i lengden og er en alvorlig trussel mot et samfunns stabilitet, individets sikkerhet - og ikke minst ivaretakelsen av naturressurser.

Grunnlovens aller første paragrafer tar for seg hvordan Norge skal styres:

Paragraf 1:

"NORGE ER ET FRITT, SELVSTENDIG, UDELELIG OG UAVHENDELIG RIKE. DETS REGJERINGSFORM ER INNSKRENKET OG ARVELIG MONARKISK."

Iflg Grunnloven - Historisk kommentarutgave 1814-2020, forteller forfatter Ola Mestad at "innskrenket" henspeiler til monarkens innskrenkede makt - ved at denne er delt mellom regent og en folkevalgt forsamling. Ordene "fritt" og "selvstendig" er heller ikke ment synonymt, men henspeiler til en suverent stat med et fritt folk!

Paragraf 2 sier:

"Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. DENNE GRUNNLOV SKAL SIKRE DEMOKRATIET, RETTSSTATEN OG MENNESKERETTIGHETENE,"

"Paragraf 2 andre punktums politiske trekløver - demokratiet, rettsstaten og menneskerettigheter -  oppsummerer vår tids politiske grunnverdier." Mestad, s. 87

Og iflg Mestad hadde disse verdiene sine egne paragrafer i Grunnloven: Menneskerettigheter i paragraf 92, demokrati i paragraf 100 og så rettstaten, som ikke kom før i 2012,  altså i paragraf 2. Men nå er paragraf 100 altså den som garanterer vår ytringsfrihet - men kanskje har forfatteren på en måte rett også, selv om ordet demokrati knapt er nevnt i paragraf 100. Et samfunn UTEN ytringsfrihet har ikke et fungerende demokrati. Men å kalle det en egen paragraf for demokrati.... (Lovdata, Norges Grunnlovs paragraf 100)

Både ordet demokrati og ordet rettstat er nevnt i andre paragrafer i Grunnloven, her et eksempel fra Grunnlovens paragraf 9 - men jeg kan ikke se at det gjør dem til egne paragrafer for den enkelte verdi:

"Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene." Selvom barn er nevnt i setningen foran betyr tydeligvis ikke dette at setningen etter kun omhandler barns utdanning, iflg tolkningen i Grunnloven - historisk kommentarutgave - og det er jo fint å vite - at opplæringen i våre utdannelsesinstitusjoner skal fremme respekt for demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene.

Og dette er interessant. For bak i min utgave av Norges Lover fra 2022 (og altså aller siste utgave) så finner man et register over relevante søkeord - OG "DEMOKRATI" FINNES FAKTISK IKKE DER! Og det er ikke så rart, for demokratiet har altså ikke noen egen paragraf i Grunnloven etter hva jeg kan se.

Og ved en tolkning av paragraf 2 så hevder de rettslærde at den skal anses som en intensjon og ligge til grunn for lover som lages senere. Først når senere lover er laget etter denne intensjonen er altså demokratiet sikret utover det å være en intensjon. Kanskje dette var en av barna som forsvant ut med badevannet i 2014? Vår uttrykte rett til å leve i et demokrati?

Ellers er det mange andre interessante lover i Grunnloven, som faktisk står der:

Paragraf 98 i Grunnloven sier at "Alle er like for loven." Dette er nærmere spesifisert i neste setning: "Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling."

Paragraf 106 i Grunnloven: Vår rett til å bevege oss fritt og bosette oss hvor vi vil så lenge vi oppholder oss lovlig i Norge. (Jeg er norsk statsborger på tusende året, sånn ca)

Paragraf 109 som gir meg rett til å utdanne meg, hvor tilgang til studiested baseres på kvalifikasjoner.

Paragraf 100 i Grunnloven: Vår rett til å ytre oss OG VÅR RETT TIL Å INNHENTE INFORMASJON. Den skal også beskytte oss mot FORHÅNDSSENSUR.

Men ingen rett er sterkere enn den vilje det er til å forsvare den fra myndighetenes side. Jeg føler meg svært dårlig behandlet av institusjonene i Norge som har hoder som sitter i vår norske regjering - Den Norske regjering er som kjent hodene til departementene våre - hvor det å frarøve meg mine rettigheter nedtegnet i Norges Lover ser ut til å ha vært en bevisst politikk i ifht min flytteprosess fra Østlandet til nord for polarsirkelen: 

Jeg reiste 200 mil for å få meg en postboks - og måtte reise "hjem" med uforrettet sak, med beskjed fra Post-i-butikk at de hadde fått beskjed om at JEG MÅTTE KLAGE TIL POSTEN!!! Posten Norge er faktisk en del av Samferdselsdepartementet! At søknaden min om bolig forsvant uten at jeg fikk beskjed og at det avkreves totrinnsautentisering som går via nett og NFC-teknologi for å få tilgang til obligatorisk undervisning og informasjon ved UiT: Utdanning har sitt eget departement. At jeg må betale mye mer for å bruke kontanter enn for å bruke et kort hvor all aktivitet lagres i skyer (Finansdepartementet) og kan overvåkes på offentlig transport er jo å aktivt forsøke å tvinge meg til å "melde fra hvor jeg er til enhver tid" - noe som strider mot en hel haug med lover og menneskerettigheter som er innbakt i Grunnloven, som paragraf 106, nevnt ovenfor.

Andre eksempler er bøker som er priset slik at de er helt uoppnåelige å kjøpe for oss vanlige. En effektiv form for sensur som kun rammer oss med alminnelig inntekt.

Likhet for loven? Det er kun et hult prinsipp med ingen kontakt med virkeligheten. Hvem av oss har økonomisk rygg til å trekke en bank som tar ågerrenter i gebyr? Hva med når en kredittinstitusjon tapper kontoen for penger? Les Mastercard utstedt av DnB (Den Norske Bank, hvor Den Norske stat er en av hovedaksjonærene).

Fri rettshjelp? Glem det!!!!!! Retten til bistand fra det offentlige er for 2023 satt til 350000,- iflg nettsøk, jeg håper virkelig at det er sant! Klassekampen viste i fjorårets innlegg hvordan folk som levde under fattigdomsgrensen ikke engang var innvilget fri rettshjelp! Men det vil uansett si at jeg, som er ufør/student og ikke har noen mulighet til å skaffe penger på noe annet vis enn offentlig støtte altså ikke får fri rettshjelp. Om jeg ikke har penger til advokat når jeg blir utsatt for urett, hvordan er da loven lik for alle?

Der det ikke er vilje er det ikke vei. Men hvorfor er det ikke vilje?

Her er paragraf 82 i Grunnloven interessant:

"Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer."

Er det noen andre som legger merke til det som IKKE står der? At Regjeringen slettes IKKE TRENGER å gi "alle de opplysniger som er nødvendige" og at "intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger" TIL OSS SOM HAR STEMT PÅ DEM OG SATT DEM I MAKTPOSISJON... 

En annen ting med denne paragrafen er jo at den forteller oss at enten så har regjeringen brutt paragraf 82, ELLERS VET ABSOLUTT ALLE SOM SITTER PÅ STORTINGET OM DENNE PRAKSISEN I DE ULIKE DEPARTEMENTENE - som altså begrenser min bevegelsesfrihet og er aktive tiltak for å berøve meg rettigheter nedfelt i Den Norske Grunnloven av 1814.

Og her kommer det altså en annen lov inn som er svært interessant - den er ikke nedfelt i Grunnloven, og skulle vært basert på Grunnlovens intensjon...

"Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)" Lovdata, 2.9.23.

Legg merke til paragraf 5 i denne loven:

"Opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak."

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_1-4#KAPITTEL_1-4

Loven, som altså er utferdiget av Justis- og beredskapsdepartementet, har allerede før kommisjonen har gjort sitt arbeid sikret at deres eget bidrag i "myndighetenes håndtering" - altså Justis- og BEREDESKAPSDEPARTEMENTET - IKKE KAN STRAFFEFORFØLGES! Og den eneste grunnen jeg kan se til at Justis- og Beredskapsdepartementet har lagt inn dette punktet er at de visste at det var grums å finne... 

DER DET IKKE ER VILJE, ER DET IKKE VEI - OG NÅ VET VI KANSKJE HVORFOR?

Er det noen som tenker at lover er tørt og kjedelig nå?

Det kommisjonen fant er ikke tilgjengelig på lovdata:

"Dokumentet NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien, del 2 Rapport fra Koronakommisjonen (Offentlige utredninger) er ikke tilgjengelig på Lovdatas åpne sider."

og linken som sier "gå til dokumentet på Regjeringen.no ser slik ut: (404 siden finnes ikke)

https://www.regjeringen.no/id/000000000000000DDDEPIS

Og interessant nok: følger du linken som sier: du finner dokumentet "her" - så får du opp NOU 2022-5 DEL 2!!!! SÅ HVOR ER DEL 1?

Iflg Finn Gustavsens bok "Kortene på bordet" er det ikke uvanlig at to utgaver av utredninger finnes: en for de innvidde på Stortinget og en for oss vanlige "han, hun og hen i gata". Her har de muligens gjort en annen vri, ved å kun gjøre tilgjengelig del 2?

På mitt studiested er Riksarkivet en av institusjonene - og så godt som alt som finnes der er visst "unntatt offentlighet". Tilgi meg min skepsis når jeg hevder at jeg ikke et øyeblikk tror den utstrakte bruken av "UNNTATT OFFENTLIGHET" i Norge er for å ivareta norske borger, men tvert imot for å dekke over forferdelig mye tvilsom aktivitet i Norges land over lang, lang tid. Det aller siste utspillet i kampen om sannheten er Justis- og Beredskapsdepartementet som ønsker å hindre innsyn i deres saksgang. Jeg er ikke sikker på om de vant, men det er jo interessant at det i paragraf 2 i Offentlighetsloven står:

"Lova gjeld ikkje for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodet og andre organ for Stortinget."

Dette unntaket gjelder også andre steder hvor vår rett til innsyn er stadfestet - for så å bli fratatt oss. Arkivloven krever at alle offentlige instanser har et arkiv - men i paragraf fem i loven er (gjett!) "Føresegnene i dette kapittelet gjeld for alle offentlege organ med unnatak for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodet og andre organ for Stortinget."

Det ser ut som om Stortinget - som lovgivende makt - har laget en solid, ugjennomtrengelig mur rundt Storting, Riksrevisjonen, Sivilombud og (ALLE) andre organer for Stortinget i lovverket vårt MOT AT VI SKAL FÅ VITE HVA DE BRUKER MAKTEN SIN TIL!!!! (Rettelse: MAKTEN VI HAR GITT DEM, OG SOM VI KAN TA FRA DEM!!!!!)

Vi som har valgt dem har altså ikke den tilliten at vi får vite hvordan de bruker makten vi har gitt dem... Hva synes du om dette? De styrer i ditt navn. Du ga dem makt da du stemte ved forrige valg ELLER VALGET FØR DET IGJEN! Arkivlovens siste utgave er faktisk fra august 2021 - rett før forrige valg! 

Vi ser det samme i britisk politikk - Labour (det britiske motstykket til arbeiderpartiet) hevder at de er imot Toryenes (de konservative, rikes parti) politikk - men sier også (sannferdig, iallfall) at de ikke kommer til å endre lovene om de kommer til makten. Djevelen sitter på begge sider av bordet, og at Arbeiderpartiet og Høyre er motstandere i norsk politikk er en løgn!

Vi har en høyesterettsdommer som sitter i komiteen for Nobels Fredspris. Den stillingen gir sikkert masse prestisje når hun reiser over dammen for å hilse på de amerikanske rompene som hun kysser hver gang kommiteen utdeler en pris - for den våger jo kun å tråkke arabiske, russiske og kinesiske tær - aldri den amerikanske presidentens. Kanskje EN HØYESTERETTSDOMMER burde gjort noe nyttig med utdanningen sin og tittelen som medfølger denne - å ta tak i Norge som rettstat - eller som en ikke-rettstat? For Norges lover er hullete som en sveitserost - og hun gjør ingenting! EN HØYESTERETTSDOMMER!!!!

MIN FORAKT ER GRENSELØS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!